Før alt dette putta jeg pinnekjøtt i den største kjelen jeg har, pluss vann. Det må vannes ut i ca 1 døgn, og nå har den tida gått, for her er det pinnekjøttmiddag sånn cirka når dette innlegget publiseres
Tilbake til gårsdagen. Grøten vart god, en av tallerkenene hadde mandel oppi , og spenningen steg utover måltidet. Marsipangris til den som fikk mandelen. Og vertskapet hadde kjøpt inn skrapelodd til alle. Enda mer spenning. Det vart jeg som vant grisen Her ser du premien:
Premie for å finne mandelen i grøten
Masse grøt igjen. Ikke noe problem. Resten blir dessert i dag. Riskrem med kirsebærsaus
Men, tradisjonen tro, måtte nissen også få grøt utpå trammen. Barna håpet i hvert fall at han ville finne veien til vår del av byen, sjøl om det kanskje er mest vanlig å sette ut grøt til nissen på landsbygda, og særlig på gårder. Fjøsnissen må alltid få grøten sin på julaften, ellers kan det gå riktig ille med husfolket
Og hvis han ikke fikk smørøye i grøten, vart han skikkelig sint. Så det vart ordna. Du kan sjå det på bildet under her at alt er på stell.
Nissegrøt med smørøye på trammen
Spiser du grøt i jula?
Les gjerne neste innlegg som blir publisert, hvis du vil få med deg resten av feiringa på julaften
Det heter jo quiz Jeg synes det er morsomt med quiz, hvis det ikke er alt for vanskelig for hjernen min, da Her om dagen deltok jeg igjen på den månedlige quizen her i bydelen.
Har vært der 3-4 ganger tidligere, og det var såpass interessant at det bar i veg til årets siste quiz også.
Det er ikke bare quizen som lokker. Jeg har bra følge med naboer. Og i tillegg kan vi kose oss med pizza og godt drikke før og/eller under spørsmål- og svarseansen.
Det er alltid veldig trivelig. Noen ganger vinner laget, og andre ganger ikke. Men det er ikke så nøye, for moro har vi det lell. Blir også kjent med nye mennesker, for det kan variere hvem vi blir på lag med fra gang til gang.
For å være helt ærlig, må jeg innrømme at jeg er utstyrt med en god porsjon konkurranseinstinkt, så i kampens hete er jeg fullt påskrudd
Men det skal sies at det ikke er så ille at jeg ikke unner andre lag å vinne. Heldigvis. Og innad i laget fungerer det også. Vi må jo komme fram til et endelig svar på alle 60 spørsmålene, så da fungerer vel en form for demokrati hvor flertallet avgjør. Eller «demokratisk diktatur» som en så passende kalte det
Så med grei oppførsel får jeg lov til å være med neste gang også
Denne gangen vant viSkikkelig stas. Laget besto av 5 personer. Premien er ikke enorm. Vi får gratis pizza på neste quizkveld Men det er da noe. Må vel nesten ta en tur dit igjen i januar, da, for å innkassere premien
Jeg har vært med på noen TV-opptak etter at jeg flytta til Oslo.
Ikke som deltaker, men som publikum
Det er enklere å få det til med kort vei til opptakssted. Slipper å reise så langt fra her jeg bor nå. Har vært på direktesendinger også. Det har vært Skal vi danse, The Voice og Verdens beste venner.
På bildet rett over her var jeg blant publikum på Skal vi danse i fjor. Jeg ble linselus i TV-bildet, sammen med sønnen, for hadde plass rett bak dommer Merete Dattera mi var forresten med og danset Bildet over her ble knipset da jeg var til stede på Skal vi danse.
Opptak for senere visning på TV er også stas å være med på. Det er bare litt annerledes.
Det er ofte en del pauser, og produksjonsselskapet har mulighet for å klippe og mikse i ettertid. Slik er det med The Voice. Eller i hvert fall noen av sendingene. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, starter sendingene av The Voice 6. januar. Du kan lese det innlegget HER.
De første programmene er opptak som er foretatt tidligere, og i nevnte blogginnlegg skrev jeg om da jeg var publikum på et sånt opptak.
Her om dagen var jeg der igjen, i H3-arena på Fornebu. Hadde med meg ett av barnebarna denne gangen. Det var ekstra stas for ham, for mora hans (min datter) er programleder for The Voice på andre året Og vi hilste på henne mellom opptakene, da hun passerte setene våre
Det er som sagt også direktesendinger av The Voice. De kommer på slutten, når opptakssendingene har blitt sendt på TV.
Det er veldig mange bra artister i år, så du kan glede deg til det kommer på TV2
Jeg kan sjølsagt ikke røpe noe som helst av det som skjedde på scena, for den spenningen må bevares til sending. Vi fikk streng beskjed av produksjonen
Men det er ikke lenge til det kommer! Fredag 6.januar!
Men forhåpentligvis ikke den siste. Jeg kasta mynt over skuldra i Trevifontenen, så da kommer jeg vel tilbake, da?
Deilig frokost på hotellet i dag også så klart. Og etterpå en siste tur opp til takterrassen. Flyet vårt gikk kl 13, så bestilte taxi til kl.10 for å ha betryggende god tid. Det ble tid til litt småhandling på flyplassen.
Vi var alle tre enige om at det hadde vært en fin storbyferie, og a mor var glad for endelig å ha kommet seg til Roma De andre to hadde nå vært der før, men ble heldigvis gladelig med mora si på turen. Og takk for det
Igjen starta datter, sønn og jeg med frokost og kaffe på takterrassen i finværet. Det var sol og passe varmt de dagene vi var der. Visstnok varmere enn vanlig for Roma i oktober.
Vi la ut på vandring igjen. Merkelig nok er storbyen Roma grei å være fotturist i. Det er korteavstander mellom de viktigste attraksjonene.
Kirken San Luigi dei Francesi måtte vi få med oss, bestemte jeg Og barna mine adlød sin mor De var forøvrig ikke vanskelige å overtale, for de liker også vakkerkunst. To bilder under her:
Trevifontenen og Spansketrappen.
Ferden gikk videre via Piazza Rotunda og Pantheon til Trevifontenen. Her var også veien til målet severdig. De trange gatene med små butikker, restauranter og barer og ikke minst folkelivet. Det var heldigvis ikke alt for mange turister da vi var i Roma.
Ett unntak: Trevifontenen! Der er det antagelig alltid mye folk, unntatt kanskje når de fleste har tatt natta Merkelig nok fikk vi tatt bilder som ga inntrykk av det motsatte. Godt gjort, når vi husker hvordan det var.
En observant leser, og det er sikkert du, vil se at de tre fontenebildene er tatt på forskjellige tidspunkter. Som jeg nettopp fortalte, gikk vi til Trevifontenen på formiddagen. Dessuten gikk vi samme ruta på kvelden da vi skulle spise middag i 7-tida. Fontenen og vannet er utstyrt med lys når det er mørkt.
Ikke i veldig handlemodus.
På bildet under går vi opp Spansketrappen. Jeg foran som fotograf, sønn og datter etter.
Ingen av oss hadde spesielt behov for shopping, hadde vi bestemt på forhånd, men for å se litt mer av byen, vandret vi opp den eksklusive handlegata Via del Babuino til Piazza dela Popolo. Og vi var innom et par butikker. Det ser du av handleposene. Men det var før vi kom til de dyre butikkene
Rundt Popolo-plassen var det sjølsagt mange muligheter for å leske strupen, og det benyttet vi oss av. Begynte forresten å bli litt såre under føttene etter all traskinga, så godt å sette deg ned.
Nedover igjen gikk vi parallellgata som også er full av butikker.
Rett ved hotellet ligger en spennende pastarestaurant. Vi prøvde, og det funka. Nydelig lunsj ble det der.
Vi satt ute med innsyn til disse kokkene som lagde pasta for åpen scene. Artig å se på, og slettes ikke dumt at det smakte utmerket heller.
Og etter noen timers pause ble det mat igjen. Middag. Og da ble det i forkant ny spasertur den vegen vi gikk tidligere på dagen, for Il Chianti Osteria Toscana ligger rett bortafor Trevifontenen.
Over her ser du middagsrestauranten vi valgte denne kvelden.
Avslutter denne dagen med et bilde av min datter.
Dette var den siste hele dagen vår i Roma. Onsdag er hjemreisedag
Men jeg har et innlegg om den dagen også, så følg gjerne med!
Og der var vi, det vil si datter, sønn og jeg. Vi kom søndag, og nå starta vi med en ny dag i Roma allerede fra morgenen av. Hadde planlagt mye på forhånd, men vi var alle tre åpne for improvisasjon også underveis.
Hvis du ikke har fått med deg den første dagen vår i Roma, kan du lese om den HER
Dessuten hadde jeg et innlegg hvor jeg skrev om planleggingsfasen. Det finner du HER.
Frokost i spisesalen var første gjøremål. Videre tok vi med kaffen opp på takterrassen og nøt finværet og utsikten før vi starta dagens jakt på severdigheter.
Vi starta vandringen oppover gata mot Piazza Venezia. Der befinner Il Vittoriano seg, eller rettere sagt monumentet over Vittorio Emanuele 2. Det rager bra i bybildet, kan man si. På bildene danner jeg baktroppen av følget, som fotograf. Sønn og datter ble med på bildene.
Fra Vittoriano var veien kort til Forum Romanum og Colosseum. Og disse sto sjølsagt på agendaen vår. Bilder derfra også:
For å hvile beina litt igjen, tok vi taxi til Vatikanstaten.
Peterskirken var hovedmålet. Det var heldigvis ikke lang kø for å komme inn, og da kirkerommet åpenbarte seg, sto det til forventningene, og litt til. For en fantastisk kirke!
Vi burde ha vært der inne leeenge, mye lenger enn vi var, for så utrolig mye vakkert å skue. Du som har vært der skjønner hva jeg mener. MichelangelosPieta er ett av vidunderne. Det ser du nedenfor her. Vi trengte mer mat denne dagen også, og vandret videre over broen PonteSanAngelo ved Castel San Angelo over Tevre-elva tilbake til østsida. Vi spiste lunsj i nærheten av Campo de Fiori i dag også. Denne gang på Hosteria Grappolo D’oro. Nydelig pasta.
Kveldsturen gikk nordover igjen via Pantheon, innom noen butikker og så til Ristorante Prefetti 19 for middag.
Vi gikk hjem til hotellet, og på veien stakk vi innom isbaren/gelateria Della Palma for å få med oss den smaken av Italia også.
Sjøl om det gikk mot slutten på dagen snart, var vi ikke ferdige med Roma. Vi hadde hele tirsdagen og deler av onsdagen igjen for flere opplevelser.
Så fortsettelse følger her på bloggen. Heng på om du vil. Plutselig tilbake med mer Romastoff
Vi hadde ankommet Roma i ett-tida, sett oss omkring litt rundt hotellet og spist lunsj. Dette skrev jeg om i forrige Roma-innlegg. Og det kan du lese HER.
Hotellet hadde takterrasse. DET satte vi veldig pris på, skal jeg si deg. Der oppe var det fantastisk utsikt over byen. Du kan få se noen av bildene jeg tok oppå der.
Vi måtte få med oss noen kirkebesøk. Det var for å oppleve all den fine kunsten.
På ettermiddagen gikk vi til kirken Sant Ignazio di Loyala, som er spesiell på den måten at maleriene i taket gir inntrykk av at kirken er utstyrt med kuppel. Nei, det er ikke kuppel, men maleteknikken som gir et optisk bedrag.
Vanskelig å se på bildene jeg tok. Det må oppleves. Ellers er det en veldig vakker kirke, visstnok en av de vakreste i Roma. Her ser du bilder av taket:
På det nederste bildet ser vi oss sjøl og det fine taket i et speil som hendig var satt opp der for oss besøkende, så vi slapp å få kink i nakken ved å glane på taket
Vi vandret videre til Pantheon, og beskuet det fra utsiden denne dagen. Videre spaserte vi på fine, spennende sidegater opp til Piazza de Parlamento. Som navnet tilsier, ligger Parlamentet rett ved. Det var forøvrig regjeringsskifte da vi var i Roma.
Rundt plassen var det sjølsagt en liten fortausbar, hvor vi satte oss for å leske strupene og hvile beina og ikke minst nyte atmosfæren.
Dagen var ennå ikke omme. Vi skulle spise middag på Restaurant ad Hoc i nærheten av Circus Maximus, og tok taxi dit. Det hadde blitt nok vandring denne første dagen i Roma.
Etter et velsmakende måltid og en taxitur hjem, var det deilig å legge seg i hotellsenga for første gang.
Dag nummer 1 i Roma var over, og flere opplevelser ventet neste dag….
Hvis du vil lese hvordan det gikk videre, er det bare å følge med her inne på Pensjonistgunna-bloggen
Det sitter en engel oppi lia her, fem minutters gange unna….
«Anatomy of an angel» av kunstneren Damien Hirst er dette. Skulpturen ble plassert i Ekeberg skulpturpark i 2008.
Carrara marmor er materialet.
Den har fått en vakker plassering ved trappene ovenfor hundesletta, eller svenskesletta som den også kalles. Dette siste på grunn av kamper som foregikk der under sjuårskrigen i 1567. I dag er det friområde for hunder.
Og utsikten er det ingen grunn til å klage over. Nesoddtangen i bakgrunnen og Bunnefjorden/Oslofjorden med øyene foran.
Planleggingsfasen er over. Nå gjenstår gjennomføringen.
Og jeg snakker om Romaturen. Første innlegg om dette tema kan du lese HER. Det dreide seg om planlegginga. Så var vi endelig kommet til gjennomføringen av prosjektet, om jeg kan beskrive en så spennende hendelse med så tørre ord.
Avreisesøndagen i oktober starta med taxi til Oslo S klokka halv seks på morran Videre med Flytoget til Gardermoen sammen med datter og sønn, og så var vi trygt i gang, og reisefeber’n var over
Med vindusplass på flyet fikk jeg en god start med den nydeligste soloppgang. Vel framme tok vi taxi til hotellet og ankom der klokka 13. Nå var det plutselig blitt lunsjtid, og vi tok beina fatt for å utforske. Først måtte vi innom PiazzaNavona som ligger i nærheten av hotellet. Der er den kjente Fontana dei Quattro Fiume, fireflodsfontenen, laget i marmor av Bernini.
Så var det lunsj, da. Overraskende nok, i forhold til det jeg hadde innbilt meg i planleggingsfasen, ligger Campode Fiori-plassen ganske nær hotellet. Da ble det mat på restauranten Scampo rett ved plassen.
Jeg fikk min etterlengtede, typisk italienske Aperol Spritz, og videre ble det pizza Napolitana på meg. Etter lunsjen stakk vi bortom markedsbodene.
Bildet av meg på Scampo, Campo de Fiori med den oransje smaksopplevelsen. Det er tatt av min datter, og ble publisert på Instagramkontoen hennes Du ser vel tydelig at jeg er rimelig fornøyd med tilværelsen.
Det skjedde mer denne oktobersøndagen, men det skriver jeg mer om i et annet innlegg.