Noen ganger spiste vi stor lunsj, og da droppet vi middag den dagen. Tok heller noe lett på den tiden. Når vi først er ute og farter på dagen er det greit på den måten. Da kan vi holde oss hjemme på ettermiddagen og kvelden. Slik foregår det når vi ferierer i Mariestad. ♦️ Men en dag gjorde vi unntak. Hadde vært på strikkekafé ved lunsjtid og «bare» spist et halvt rundstykke og en kladdkaka, så da passet det med litt mer utpå kvelden. Strikkekafé og fika på Bäcken Da dro vi til sentrum og oppsøkte restauranten Levin & Co Barney fikk være med inn👍 Katten Minki ville helst være hjemme i leiligheten. ♦️ Nabo A og jeg bestilte det samme. Så godt ut på menyen, og det stemte. Varmrøkt laks med lunken, fransk potetsalat, kald saus av crème fraîche, løjrom, lime, majones og klarnet smør. Og litt brekkbønner og sukkererter. Og faktisk litt stekte poteter også. Nam😋 Da vi først var ute, kjørte vi på med dessert. Jeg valgte blåbæris med blåbær og sjokolade ved siden av og en deilig og myk klatt med karamell.
Sommer på balkongen i Mariestad. Tidlig kveld med lav sol over nabohuset. Hvitvin i glasset og jordbær ved siden av. Lese gamle blader og nye bøker. Og litt hekling innimellom. Strikkekafé og fika på Bäcken Med lette klær og ingen mygg. Herlig. Ikke flått heller forresten. Liker meg best langt unna dens områder heretter. Er sikkert flått i krattene og i skogen ned mot Vänern også, akkurat som her i Oslo i lignende terreng. Om flåtthelvete og etterpåklokskap Men turer må Barney på uansett, og det er mange fine muligheter for slikt i Mariestad også. Og artig både for ham og meg å få variasjon i turene våre, som jo må skje 3 ganger daglig. Første kvelden Som hund og katt?
Det var kanskje ikke noen rojal smash over denne lunsjen, men godt nok var det. Stedet heter i hvert fall Royal Smasch og befinner seg i den svenske byen Mariestad hvor Barney og jeg var på en miniferie for å besøke Nabo A og hennes katt Minki i deres ferieleilighet der på østsida av Vänern. Koselig by og trivelig opphold. Det finnes nok garantert mange spisesteder i denne byen også, og vi rakk å besøke noen, for vi valgte for det meste å spise lunsj og/eller middag et eller annet sted utafor heimen. Vi spiste i Uddevalla på vei mot Mariestad: Reisedagen og Emanuel Vi var i byen Hjo ved Vättern: Joda, vi var i Hjo Og nå var vi altså nedi sentrum av Mariestad på restauranten Royal Smasch for å spise lunsj. Trivelig sted, og tydeligvis både godt og billig, for der var det mange arbeidsfolk som inntok lunsjen sin. Det var buffet med fire forskjellige varmretter og tilhørende grønnsaker og sauser. ♦️ Jeg kunne spise så mye jeg ville for 140 kroner. Billig så klart, men det var veldig godt også. Jeg smakte både på kyllingretten og det langtidsstekte svinekjøttet. Det siste var utmerket. Stekt gjennom natta, som det sto. Og med ovnsstekte poteter, gräddaus og annet deilig tilbehør som grønnsaker og eplemos, var det perfekt. God valuta for penga. Og spiste sjølsagt mer enn jeg hadde godt av. Det røde i glasset er tyttebærsaft. Forfriskende og godt. Strikkekafé og fika på Bäcken
Stedet Bäcken på Ekudden ved Mariestad er fint å besøke. Det gjorde vi i fjor da jeg var på en liten ferietur der, og det samme i år. Fika på Bäcken Nå skulle det være strikkekafé der klokka 14 den dagen vi besøkte stedet. Jeg visste om det allerede før jeg dro fra Oslo, og pakket derfor med meg det nye hekleprosjektet mitt i ryggsekken. Husker jeg gamle hekleferdigheter? Koselig sted rett ved Vänern dette, og ekstra koselig for Nabo A og meg å bli kjent med 7 svenske, lokale, strikkende og heklende damer. Du ser hekletøyet mitt på bordet. Det skal bli en offwhite topp etter hvert. Du skal antageligvis få se når jeg kommer litt lenger.
Å kombinere fika med hekling er ikke en dum feriesyssel. Og på Bäcken har de litt av hvert å spise. Jeg kjøpte meg rundstykke med ost og skinke, kaffe og en kladdkaka med krem og jordbær, som du ser. Hva kladdkaka er? Minner litt om brownies. En absolutt vellykket stund vart dette. Koselig. Og skikkelig feriefølelse. Hvis du skulle befinne deg i Mariestad en gang, bør du besøke Bäcken……
Barney og Minki. Hund og katt. Men er de «som hund og katt»? Det vil si dyr som bør holdes langt unna hverandre for å unngå bråk og krangel? Nei. Ikke disse to. De bor ikke sammen, så har ikke vært en naturlig tilvenningsprosess. De er bare naboer i Oslo. Men da de første gang møttes var vi matmødre nøye med gradvis tilvenning. Og det har fungert. Nå er de gode venner og går veldig godt sammen. De har forskjellig kroppsspråk og væremåte, men har lært hverandre å kjenne likevel, og vi ser tydelig at de trives sammen. Det har blitt testet ut skikkelig nå i noen dager, for de bor sammen i en leilighet i Mariestad. Det går kjempebra. Jeg har tatt noen bilder av dem som jeg viser her. De kan nok av og til stusse litt over vanene til hverandre, som her. Hvorfor har du mat og vann oppå den puffen, tenker nok Barney. Jeg har bare EN matskål og EN vannskål. Hvorfor skal katter ha flere skåler rundt omkring i huset og i forskjellige høyder? Men slik er det, Barney, sier jeg. Katter skal ha det slik.
Mariestad er godt nok, det, men artig med utflukt til andre steder også når jeg først er på disse kanter. I et tidligere innlegg skrev jeg om Loppis i Tidan Og videre fortalte jeg om Rabarbrasorbeten og kurbadene i Hjo Vi hadde altså tatt bilen østover fra Mariestad mot det lille stedet Tidan først. Da vi var ferdig med loppemarkedet der, dro vi videre østover mot Sveriges nest største innsjø Vättern og byen Hjo, som også er kjent under navnet «trebyen» på grunn av sine godt bevarte trehus og en sjarmerende gamleby. Byen har en rik historie som kursted og i Stadsparken befinner det seg godt bevarte kurhus og paviljonger fra 1800-tallet. ♦️ Mat måtte vi ha, og det var lunsjtid og valget falt på kroen Elsas Kök, ute på terrassen med utsikt til sjøen. Fint sted. Og god mat. Vi valgte hamburger rett og slett. Ikke så ofte jeg spiser det. Barney var med, og befant seg stort sett under bordet, men fikk dessverre ikke smake.
Mariestad er godt nok det, men artig med utflukt til andre steder også når jeg først er på disse kanter. I forrige innlegg skrev jeg om Loppis i Tidan, Vi hadde altså tatt bilen østover fra Mariestad ved Vänern mot det lille stedet Tidan. Da vi var ferdig med loppemarkedet der, dro vi videre østover mot Sveriges nest største innsjø Vättern og byen Hjo, som også er kjent under navnet «trebyen» på grunn av sine godt bevarte trehus og en sjarmerende gamleby. Byen har en rik historie som kursted og i Stadsparken befinner det seg godt bevarte kurhus og paviljonger fra 1800-tallet, men på andre siden av byen langsmed vannet er det trehus helt tilbake til 1400-tallet. Nettstedet Västsverige skiver om byen Hjo ♦️ Men før vi tok turen gjennom Stadsparken, bestemte vi oss for å spise is, på impuls. Det var tilfeldig at vi kom forbi akkurat denne iskiosken. Hadde de sorbet? Jada, men bare en type. Det var rabarbra. Hørtes forfriskende og godt ut. Den var faktisk veldig god. Men det som gjorde opplevelsen ekstra var kjeksen som iskulene var putta oppi. Som du ser på bildet stekte de «strutar». Altså kremmerhus ala krumkaker, men litt tykkere enn våre krumkaker. Den kjeksen var bare SÅ god, og sammen med rabarbrasorbeten vart det himmelsk. Tror faktisk det er den beste isopplevelsen jeg har hatt. PS Isen var så god at jeg ikke «rakk» å ta bilde av den😅
Sverige og loppis hører sammen, tenker jeg. Det er blitt vanlig med jevnlige loppemarkeder i Norge også nå, men i Sverige mener jeg å huske at det har vært i «alle år». Så klart at vi måtte oppsøke et loppis. Og det viste seg at det var loppis hver søndag i en gammel fabrikk i Tidan, 25 kilometer østover fra Mariestad. Og heldigvis var jeg i Sverige på en søndag. Hvis ikke, hadde vi vel havna på loppis et annet sted. På lørdager er det alltid loppemarked i noen av Mariestads gater for eksempel. Det besøkte jeg da jeg var her i fjor sommer. Loppis, fika og herlig sommerstemning Turistmål.se skriver: «Beskrivning. Loppis Tidan är västsveriges största loppmarknad. Finns allt mellan himmel och jord, på våra ca 2000 kvadratmeter finns det över 100 bord uppdelat på flera lokaler.»
Det var så mye rart og fint der. Skulle vel egentlig bare sjå, men vart så jeg kjøpte litt av hvert. Når jeg kunne få gamle dongeribukser til 10 kroner stykket, som er moderne igjen nå sjøl om de også var moderne på 80-tallet, er det greit kjøp. Dessuten noen tøyservietter, en løper, ei skjorte og litt til. ♦️ Utfordringen nå er at jeg skal kjøre tog hjem fra Mariestad til Oslo etter hvert og helst ikke vil ha for mye i ryggsekken. Men jeg har funnet en løsning. Vertinna her, Nabo A, skal reise hjemover til Oslo med bilen noen uker etter at jeg drar hjem, så jeg får lov til å bruke henne til å frakte mine kjøp. Det er jo snilt. Første kvelden Reisedagen og Emanuel
Vi kom fram utpå ettermiddagen til Mariestad. Barney og jeg var så heldige å bli invitert på biltur med Nabo A og katten Minki til ferieleiligheten deres der, på østsiden av Vänern. Reisedagen og Emanuel Vi har vært der tidligere, både i 2023 og 2024. Alltid hyggelig og fint med en miniferie i andre omgivelser enn det vante i Oslo. Turen gikk greit sjøl om det regna stort sett hele veien. Da vi kom fram vart det opphold, og vi satte oss på balkongen med potetgull og vin….og litt konfekt, som du ser. Og så vertskatten Minki da, hun som egentlig eier leiligheten sammen med matmora si. Finner seg fort til rette både på balkongen og i hundesenga hvor Barney egentlig skal ligge. Måtte rett og slett prøveligge gjestesenga før Barney skulle ta den i bruk. ♦️ Og så var det tid for balkongliv for oss tobeinte også, og til mat vart det spareribs med asiatisk glace, og rett og slett bare potetgull og vin ved siden av. Grønnsaker hadde vi fått i oss før på dagen. Koselig ferieliv, dette. Barney hadde nok lyst, men fikk ikke smake hverken ribbe eller potetgull. Ikke sundt for hunder, og sikkert ikke for oss heller😜 Men godt var det…..
Da var dagen kommet. Barney og jeg skulle på en liten ferietur. Denne gangen til Sverige. Og han hadde forberedt seg med den obligatoriske tablettkuren. Barney klar for dyrlegebesøk? Og jeg hadde pakket ferdig. Planlegge for tur igjen, da. Nå sto altså Barney reiseklar utafor carportene, for vi skulle kjøre bil til Mariestad i Sverige. Han har på seg en annen sele enn han pleier, for vi skulle sitte på i Nabo A sin bil, og der har han ikke bur. Han har en spesiell sele som er godkjent for slikt bruk. En sikkerhetssele. Baksetet skulle han dele med katten Minki. Høres kanskje spesielt ut med hund og katt sammen baki der. Men neida, de er så gode venner, atte. Ingen knurring, fresing eller annen skummel adferd. Pelsvennene ♦️ Vi dro klokka elleve og satte kursen nedover E6 mot Svinesund og videre til Uddevalla. Der tok vi av østover mot Trollhättan og videre oppover østkysten av Vänern mot Mariestad som var målet. I full fart uten stopp bruker vi 4 timer på denne turen, men vi hadde det ikke travelt, så tok oss tid til tissepauser for to- og firbeinte, samt lunsj underveis. ♦️ Det var forresten rett etter å ha passert Uddevalla at vi stoppet for påfyll av drivstoff for både bilen og oss tobeinte. Vi spiste lunsj hos Emanuel på Emanuels restaurang. Liten og bortgjemt kro med enkel og grei mat for å orke resten av ferden mot Mariestad. Men en veldig hyggelig og serviceinnstilt Emanuel. Tok av høflighetsgrunner ikke bilde av ham. Kun tre enkle knips fra kroa hans, som du ser under her.
