Se, jeg flyr! Er jeg en Roma-måke? Ser det ikke slik ut da? Jeg svever over hustakene og beundrer livet under meg og framover. Tenk for en deilig følelse å kunne spre ut vingene og flakse og seile av gårde. Jeg sto nok dessverre godt planta på takterrassen på hotellet vårt i Monti i Roma da dette skakke bildet vart tatt. Ser litt av nabobyggets takterrasse og Romas bebyggelse framover. Og hvis jeg var en fugl, hadde jeg vel her enten flydd i lav høyde over takene eller kanskje sittet på toppen av taket her.
Og her kikker jeg ned i bakgården på hotellet. Fortsatt oppå taket, som en fugl.
Og her da. Fugleperspektiv av den herlige bakgården, avskjermet fra den travle byen ellers, med både terrasse i 2. etasje og hage i 3.etasje. Du ser hagen under her også, og jeg kommer tilbake med flere bilder fra hagen….når jeg har landet….som fugl
Du har sett det før hvis du har vært jevnlig innom bloggen min. Enten at vi inntar aperitivo, lunsj eller middag på «stamstedet» La bottega del caffé på torget rett ved der vi bodde i Roma, i bydelen Monti. Vi spiste så klart andre steder også, men her var det lett å stikke innom; på Piazza della Madonna dei Monti. Vi var der i 6 dager, og det var bare frokost vi spiste på hotellet, så da vart det en god del inntak av mat og drikke. Akkurat her spiser vi middag, og vi satt inne denne kvelden, sjøl om det var helt greit å sitte ute egentlig. Du ser at mange andre gjør det. Hva jeg valgte? Andelår med stekte poteter, litt sauterte grønnsaker og en dært med ruccula som du ser. Jeg var fornøyd både pris- og smaksmessig. Og de hadde BTW en fantastisk god rødvin der, som IKKE bar dyr Det var etter dette måltidet at vi ruslet den korte veien ned til Colosseum for å se den opplyste severdigheten. Vi tok en liten kveldstur hit. Jakten på fritert artisjokk Casio e pepe endelig igjen Pasta vongole og sesong for artisjokk En pizza på deling til kvelds
Første gang i Trastevere i Roma og første gang som passasjer på trikk i Roma. Vi hadde gått nedover fra hotellet i Monti. Bruker ikke opp alle penga på hotell, nei Første stopp etter starten var torget Campo di Fiori. Kastanjer, blomstereng og kaffepause Videre vandret vi litt sørøstover til Jødekvarteret på østsida av elva Tevere hvor vi spiste blant annet fritert artisjokk. Jakten på fritert artisjokk. Videre gikk gåturen over brua til øya Tiberina og videre til vestsida av elva og bydelen Trastevere. Via øya i elva til den andre sida. Jeg viste deg trikken først. Den går langt nedover i Trastevere. Og endestasjon på østsida av elva er Piazza Venezia. Det er der trikken står på bildet. Vi tok nemlig den hjemover, for kan bli vel mye gåing noen ganger også. Men først altså Trastevere hvor vi tok en liten vandring, så på byggverk, kirker og kaféer. Men det skal sies at vi rakk enda en tur til bydelen før vi dro mot Norge igjen. Det kommer senere her på bloggen. Og så var det kaffepause igjen da, og denne gangen på en liten, koselig fortauskafé i Trastevere. Viktig feriefaktor dette med små pauser på koselige serveringssteder, for at vi skal holde ut all traskinga på brostein. Da går det veldig bra faktisk. Men så tok vi altså trikken hjem, og fikk hvilt beina enda mer.
Tevere heter elva, eller bedre kjent som Tiber på norsk. Den er Italias tredje lengste elv. Den renner gjennom Roma. Wikipedia om Tiber /Tevere Vi oppholdt oss for det meste på østsida av elva, men hadde akkurat vært i Jødekvarteret som ligger rett ved broa over elva til vestsida. Brua går via øya Isola Tiberina i Tiber / Tevere. Jakten på fritert artisjokk i Jødekvarteret På andre sida heter det Trastevere, som betyr «på andre sida av Tevere», altså på vestsida, dit vi var på vei over brua. Men først et bilde av brød i et bakervindu på østsida.
Og litt artisjokk utafor en restaurant. Lokkemiddel midt i sesongen for artisjokk. Det var derfor vi tok turen til denne delen av Roma. Vil også vise deg et tegn på at våren har kommet til Roma
Jeg dveler fortsatt ved Romaturen min. Som blogger er jeg takknemlig for alt stoffet i form av opplevelser og bilder jeg samlet på 6 dager i slutten av februar. Nok å blogge om for ei stund. Mye lenger enn oppholdet varte. Roma leverte på alle plan. Mat og kultur blant annet. Ikke at vi hadde spesielt behov for å besøke det såkalte Jødekvarteret i Roma, men grunnen var jakten på fritert artisjokk. Det var nemlig høysesong for artisjokk da vi var i Roma. Hadde ikke spist det før, så fikk en besettelse som måtte innfris. Hadde allerede spist det 2 ganger da vi kom til Jødekvarteret. I pastasaus, samt i kokt versjon. Se innleggene: Pasta vongole og sesong for artisjokk Gnocchi med artisjokk og svinekjake Hvorfor måtte vi dit? Vi hadde lest og hørt at det var nettopp der det var størst mulighet for å få den friterte varianten av artisjokk. Det stemte. ♦️ Nettstedet Viator sier om Jødekvarteret: «Den jødiske ghettoen i Roma (ghettoen Ebraico di Roma) Selv om Romas jødiske ghetto ikke lenger eksisterer offisielt (den ble avskaffet i 1882), er nabolaget fortsatt sentrum av Romas jødiske samfunn, det eldste i Italia. Byens synagoge fra 1800-tallet, som huser det jødiske museet i Roma, er her, i likhet med svingete gater omgitt av kosher-restauranter, markeder og slakterier. I likhet med mange byer i Europa, krevde Roma at de jødiske innbyggerne i middelalderen bodde i et separat, inngjerdet nabolag. Den romerske jødiske ghettoen (ghetto Ebraico di Roma) ble etablert i 1555, da byen reiste murer rundt dette området i det historiske sentrum. Disse barrierer ble revet ned først etter at ghettoen ble avskaffet i 1882. I dag, til tross for sin ulykkelige historie, er den jødiske ghettoen nå et av Romas vakreste nabolag.» ♦️ Vi datt ned på stoler ute ved gata på den første restauranten vi kom til. Der serverte de såkalt Aperitivo i forskjellige varianter og prisklasser. Vi valgte den med blant annet friterte artiskokker så klart. Carciofo alla Guidia. Dessuten var det toast med knust oliven, bruschetta med tomat, pommes frites, risotto med løk og parmesan, samt hvitvin.
Da vi først var der, måtte vi sjå oss litt rundt også. Den nederste bildekomposisjonen viser noen eldgamle ruiner i Jødekvarteret. I hvert fall tre av bildene. Jeg måtte Google etter at jeg kom hjem for å finne ut hva dette egentlig er. Om jeg fikk fanga akkurat den det står om i linken her, er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvert fall på samme område. Porticus Octaviae ble reist rundt 27 år før Kristus, og mye av det står fortsatt. Imponerende. Les her Porticus Octaviae i Jødekvarteret i Roma Og så spurte jeg Chat GPT, som jeg jo burde ha gjort først. Jeg glemmer hvor enkelt det er: «De gamle ruinene i Jødekvarteret (Ghetto Ebraica) i Roma inkluderer flere historiske steder, men den mest kjente er Portico di Ottaviae. Dette var en monumental søylegang bygget av keiser Augustus til ære for sin søster Oktavia. Ruinene av Portico di Ottavia ligger midt i Jødekvarteret og var en del av et større kompleks som inkluderte templer og et bibliotek.
I nærheten finner du også restene av Teatro di Marcello, et gammelt romersk teater som ligner på Colosseum, og som fortsatt er delvis bevart. Jødekvarteret har også Sinagoga di Roma, den store synagogen, som ble bygget senere, men er en viktig del av områdets historie.»
Jeg kjøper vanligvis ikke smykker. Bruker dem ikke likevel. Dårlig på å ikle meg slik pynt dessverre. Derfor er det like greit å ikke bruke penger på det. Har jo en del, men blir som oftest liggende i skrinet. Det er en type jeg liker bedre enn andre. Det er RAV. Har noen av dem. Ekte rav. Det du ser på bildet her ligner på rav, men er nok bare plast. Hvorfor kjøpe sånn «dritt»? Som du vet, hvis du har vært innom bloggen min i det siste, har jeg vært i Roma. Ved alle attraksjoner har selgere satt opp boder, spesielt for turister og deres jakt på souvenirer. Vi befant oss i nærheten av Petersplassen. Blikket ble dratt mot «ravet» som ikke var rav, viste det seg. Selger ikke det på sånne steder, vettu. Var ikke dyrt, og i tillegg til at det er min yndlingsfarge på smykker, hang det tre «charms» på armbåndet som var en souvenir verdig. Bra minne, tenkte jeg. Miniatyrer av Colosseum, Petersplasssen med Peterskirken, samt Trevifontenen. Dessuten praktisk at metallarmbåndet er elastisk og dermed passer mange håndleddstykkelser; også mitt. Kommer nok til å bruke dette….av og til. Kuvending på grunn av paven Da kommer jeg vel tilbake, da
Vi måtte innom Campo de’ Fiori. Jeg var der i 2022 med Sønn og Datter. Nå var jeg i Roma med Nabo A. Vi spiste vår første lunsj i Roma den gangen i oktober 2022. Romaturen og Campo de’ Fiori i 2022 Det er et kjent marked i sentrum av Roma. En skulle tro at det heter «blomstermarkedet» mye av den grunn at det også selges blomster der. Men det er feil. Navnet betyr blomstereng. Jeg leste Wikipedia sin forklaring på hvorfor det egentlig heter Campo de’ Fiori . Dette stedet var opprinnelig en blomstereng eller blomsterfelt. Wikimedia om Campo de’ Fiori Nå selges alt mulig der. Mat, klær, drikke og blomster blant annet. Litt lenger bort sto en enslig trillebod eller et trillebord med en mann som solgte grillede kastanjer, som du ser på det øverste bildet.
Og så måtte vi ha litt kaffe og kake igjen da. Vi unna oss det rett som det var. Ikke slik jeg driver med hjemme, for der må jeg være litt strengere med meg sjøl. «Men vi er jo på ferie!»… trøsta vi oss med rett som det var. Kjempekoselig og godt. Og bra rusta for videre vandring i Romas gater.
Jeg har vært der en gang før. I dagslys. Det var i oktober 2022. Det kan du lese om via linken nederst på sida. Det dreier seg så klart om Colosseum i Roma, som du skjønte med en gang du så bildet. Derfor ingen påtrengende forklaring om sted i overskrifta. Vi bodde 10 minutters gange fra dette vidunderet da vi var i Roma i slutten av februar. Så det fra takterrassen også. En kveld vi var nede på det lokale torget for å spise, vandret vi nedover hovedgata mot Colosseum for å få nærkontakt denne gangen også. På kvelden er Colosseum opplyst og Instagramvennlig. Wikipedia om Colosseum
Knipsa et bilde på vei hjem til hotellet fra kveldsturen til Colosseum. Ei av de mange trange sidegatene i området rett nord for Colosseum. Gata heter Via del Cardello. Imponert over at jeg husker det? Ikke vær det! Den fantastiske funksjonen på mobilkameraet hjelper meg. Det ligger info på hvert bilde jeg tar. Det har du sikkert oppdaget også. Kan bare knipse i hytt og gevær uten engang å vite hvor jeg befinner meg. Bildet gir meg info i ettertid. Super teknologi.
Her visste jeg hvor jeg var. I motsetning til sidegata på foregående bilde, er dette den trafikkerte gata som kommer nordfra og fører rett ned mot og rundt Colosseum. Dette bildet tok jeg som du ser tidligere på en av våre vandringer, og denne gang i dagslys. Hva med litt Vittoriano og andre godbiter? Takterrassen helt for oss sjøl
Vi vandret gatelangs, Nabo A og jeg, og mest på brostein. Det er mye av det i Roma. Gamle brosteiner. Litt asfalt innimellom. Nå har det seg slik at jeg til daglig her hjemme er mest vant til å gå turer i skogen på mykt underlag, men det gikk utrolig bra på brostein også. Sjølsagt en avgjørende faktor at jeg hadde med meg gode sko. Fikk ikke vondt i hverken knær, rygg eller andre kroppsdeler på tross av at det vart mye vandring de 6 dagene jeg oppholdt meg i Roma. Finnes gatekunst i Roma også. Her har jeg fanget ett av dem Av og til kan det være godt å hvile beina, slik som personen under her gjorde. Vi valgte heller å sette oss på en stol på et eller annet serveringssted langsruta. Nok av slikt i Roma.
Her var vi flere ganger. På torget Piazza della Madonna dei Monti. Koselig bar og spisested som heter La bottega del caffé. Og under her en litt koselig påminnelse om at jeg var i Roma hvor temperaturen var noen hakk høyere enn hjemme i Oslo på det tidspunktet, 21 grader da vi gikk under dette skiltet. Men vi hadde varierende vær der også. En ettermiddag kom det noen regnskurer, så fikk bruk for paraplyen jeg hadde tatt med meg i kofferten.
Endelig fikk jeg min Casio e Pepe igjen. Det er så godt. Hadde store forventninger da vi trådte inn på restauranten på torget i Monti, Roma, for har smakt utsøkte «eksemplarer» tidligere. Det vart godkjent. Veldig godt, så dette kunne de her også. Hva betyr Casio e Pepe? «Cacio e pepe er en pastarett fra det moderne romerske kjøkken. Cacio e pepe betyr «ost og pepper» i flere sentrale italienske dialekter. Som navnet antyder, er ingrediensene i retten svært enkle: svart pepper, revet ost av typen pecorino romano, og spaghetti.» Retten ser du på det øverste bildet. Nederst har jeg satt inn en collage med bilde av restauranten La Bottega del Café, samt aperitif med snacks fra den kvelden og en annen kveld. Henholdsvis Limoncello spritz og rødvin. ♦️ Bildet fra restauranten ble tatt med engang vi kom inn. Ikke lenge etter var alle bord opptatt. Populær restaurant på torget rett ved der vi bodde i Monti i Roma i slutten av februar. Piazza Della Madonna dei Monti. Skjønner det godt, for både denne typisk romerske pastaretten og det andre vi spiste der et par ganger til, både lunsj og middag, var veldig godt. God service også.
