Der skulle jeg har vært. Hadde muligheten, men fikk det dessverre ikke til denne gangen. Skrev et innlegg om det tidligere. Se nederst på sida. Men det vart skikkelig kontrastfylt da jeg satte sammen disse to bildene.
♦️
Hvorfor?
Hva har de med hverandre å gjøre?
Egentlig ingen ting.
Det var bare en situasjon som oppsto i går
Som jeg fikk lyst til å filosofere litt over.
Jeg var ute på et ærend med bilen til Kolbotn.
Sted er vel egentlig uvesentlig
For det var like trist værsituasjon både der og hjemme.
Tåke og glatt.
♦️
Mens jeg satt i bilen på parkeringsplassen, fikk jeg tilsendt et Snapchat-bilde fra nabo som er på Madeira. Det du ser til venstre. Det har jeg altså «lånt» av henne. Til høyre ser du bildet jeg tok og sendte som svar til henne. Ville vise hvordan jeg hadde det, slik at hun satte enda mer pris på ferien sin. Ikke det at hun ikke gjorde det fra før, men tenkte at kontrasten kunne forsterke gleden av å være der nede. Denne rare idéen fikk jeg altså.
♦️
Jeg kunne som sagt også ha vært der, men hadde allerede andre planer, så kunne dessverre ikke bli med da hun spurte meg om det. Grunnen til det kan du lese om i innlegget jeg gir deg link til under her.
Hvor impulsiv er jeg egentlig.
Nå skal sies at jeg ikke lider noen nød her, for jeg trives overraskende godt med tilværelsen min. Og for å understreke det, kan jeg sette inn enda en link. Det gjelder innlegget jeg hadde om å være fornøyd med slik en har det, og det man har. De små ting.
Han hadde så rett den godeste….
Det siste ordet er glede….
Akkurat som LIV i går.
Begge er utfordringer fra Frodith
I januar
Det har vært nye ord hver dag
Og i dag er det siste dagen i januar med siste ordet
GLEDE
31 ord og dermed 31 utfordringer
Jeg klarte det
Ser jeg ikke glad ut på bildet, da?
Var på Afternoon tea
Det er så mye glede
Så mye som kunne skrives om
Og vises bilder av
Velger noen glede-eksempler
Glede med Datter og Sønn
Glede med barnebarn
Barneyglede…puddelglede
Skiglede
Matglede
Reiseglede
Og mye, mye mer…..
Takknemlig for all gleden i livet mitt.
Hvor impulsiv er jeg egentlig?
Jeg fikk lyst på ordet IMPULSIV akkurat nå.
Kunne ha vært blant Frodiths januarutfordringsord, men er ikke det. Likevel all ære til Frodith for hennes kreativitet og valg av ord gjennom hele måneden. Vi er ennå ikke ferdig med januar, men tror at jeg skal klare å fullføre alle oppdragene jeg har fått av henne. Flotte ord har det vært. Inspirert av henne kom jeg altså på at ordet IMPULSIV kunne jeg bruke i et eget innlegg, uten å blande inn andre bloggere. Men måtte nevne Frodith, da.
♦️
Hvorfor akkurat IMPULSIV? Snakket om det i dag med Datter. Om det å være impulsiv, tørre å gjøre ting på sparket og hva vi går glipp av hvis vi ikke tar utfordringen. Jeg har blitt mer impulsiv med årene, liker jeg å tenke. Tror det er sant. Har et ganske nytt eksempel, men i det tilfellet var jeg vel kanskje ikke impulsiv nok. Men så har det noe med å legge ting til rette, ikke ødelegge for andre også videre. Litt tankeprosess og handlinger må til for å være impulsiv på en forsvarlig måte noen ganger.
♦️
En nabo ville ha meg med på ei ukes tur til varmere strøk om ikke alt for lenge. Genialt forslag. Et sted jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Vart dessverre litt kort frist, for jeg hadde allerede inngått 2 avtaler den perioden det gjaldt. Hvis jeg hadde vært SUPERIMPULSIV kunne jeg ha kansellert begge avtalene og satt de to andre i stikken. Eller det kunne kanskje ha vært forståelse for endringer hvis jeg hadde prøvd? Det tredje var at Barney måtte ha noen til å passe seg. Så det vart egentlig tre hindringer for denne impulsive handlingen. Jeg takket derfor nei, med tungt hjerte.
♦️
Det kan sies at dette tilfellet havna i båsen «jeg er impulsiv bare jeg får tenkt meg om». Så dette var ikke det beste eksempelet på det å være impulsiv. Men hadde det ikke vært for de to andre avtalene, hadde jeg lett blitt med, sjøl om det bare var 10 dagers varsel.Og jeg hadde svingt meg fort rundt for å få barnepike til Barney-gutten.
«Do it now»- prinsippet mitt (altså før det er for sent) holdt ikke. Håper bare at jeg ved en senere anledning kommer meg til Madeira.
Av naturlige årsaker må jeg låne et bilde fra den vakre øya. Det er fra hjemmesiden til Singelreiser-Carpe Diem. Vakkert bilde. Det skal sies at det faktisk blir singelreise for naboen min denne gangen, på grunn av at «dumme» meg ikke kan bli med☺️ Men hun er tøff nok til å dra alene…..
I og med at jeg nevnte Frodith. Hr er link til hennes JANUARUTFORDRING
En annen tur med nabo A til Gotland.
Så dro vi motsatt vei
Barney og jeg på utflukt igjen. Droppa vanlig morgentur i går. Greit og artig med en liten forandring, en variasjon, kombinasjon.Vi skulle til et bestemt sted og hadde derfor et mål. Heldigvis ikke tidsbestemt. Men burde skje i løpet av dagen. Og helst mellom morgenrush og ettermiddagsrush, sånn trafikkmessig sett, for vår egen del.
Jeg har skrevet om det før. At det kom til å skje. Leverte bilen for EU-kontroll på mandag, men ville ikke hente den igjen før onsdag. Dette for å unngå den verste trafikken på veiene. Her er det forrige innlegget:
Burde ikke…..men måtte.
Som du ser av bildet, er Barney inne på trikken igjen. Eller kunne vært buss. For vi kjørte først trikk, så buss for trikk, så trikk igjen, og til slutt T- bane til bestemmelsesstedet. Gikk så greit, atte, for vi har begge godt med tid i dagene våre. Den rundturen vi tok varte en time inklusive litt gange før, mellom og etter kollektivkjøringa. En kan klare seg utmerket i Oslo uten bil, for det er alltids et eller annet på skinner eller hjul en kan betale 20 kroner for og komme seg rundt omkring med. Men jammen er det lettvint med egen bil også, for turen hjem igjen tok bare 10 minutter. Da hadde vi henta Leafen som var blitt EU-godkjent på tirsdagen. Strake veien hjem fra verksted via E6/Ring 3.
♦️
På bildet øverst ser du at Barney følger nøye med gjennom vinduet på trikken. Blitt erfaren passasjer han nå etter hvert.
Da jeg kom hjem, så og hørte jeg nyheter for første gang den dagen. Like greit kanskje. Alle busser i Oslo hadde stått/stoppet morgen og formiddag. La ikke spesielt merke til det, men da de sa det, var jeg faktisk enig. Hadde vel ikke sett så mye busser? Men vi hadde flaks med valg av kollektivtransport, da, for trikk gikk normalt, T-bane også så klart, for de bryr seg ikke noe om glatte veier. Men at «buss for trikk» gikk, var vel mer flaks, tenker jeg.
Uansett, så gikk alt bra både for Barney, meg og alle transportmidlene våre. Og nå står Leafen trygt plassert i carporten igjen.
Burde ikke….men måtte🙄
Det var avtalt for lenge sida. Bilen skulle et stykke unna på EU-kontroll. Og fristen nærmer seg, så ikke lett å endre time heller. Måtte bare opprettholde avtalen. Tross dårlig værmelding og instendig anmodning fra myndighetene om å holde oss unna veiene i dag.
Lå litt våken i natt og tenkte. Hørte det blåste kraftig og regnet. Været var riktig spådd, dessverre. Varmegrader også, så smelting av de store snømengdene var også i gang. Hadde nok vært best å holde seg hjemme.
♦️
Det verste var heldigvis over da jeg putta Barney i bilburet, starta Leafen og dro av gårde klokka halv tolv. Først sideveier og så Ring 3 og E6 mot Alnabru hvor EU-kontrollen skulle foregå.
Gikk veldig greit. Jeg hadde planlagt lenge hvordan denne turen skulle foregå. Det er først i morgen tidlig at Leafen har time, men orket ikke tanken på å stå opp grytidlig og i tillegg havne i morgenrushet. Så planen har hele tiden vært å levere bilen midt på dagen i dag og hente den igjen om 2 dager. For vil heller ikke treffe på ettermiddagsrushet når bilen egentlig skal hentes i morgen. 
Fra bilforretningen/verkstedet på Haraldrud er det kort vei over gangbrua til Risløkka T- banestasjon. Holke var det der, ser du, men jeg hadde piggsko og Barney klarte seg bra med klør og fire bein.
T-banen kom fort. Og vi tok den som hadde en «æresrunde» oppom Storo, Nydalen og Majorstua, før vi gikk av på Nationalteateret. På det øverste bildet ser du puddelen inne på T-bane-vogna.
Fint å kjøre T-bane. Går stort sett alltid, uansett føre. Går fort også. Ved Nationalteateret gikk vi over på trikk. Samme billett. Kun kr. 20,- for hele turen. Bra opplegg. Og Barney kjører gratis. Han har kjørt både buss og trikk før, men første gang med T-bane. Vet ikke om han merket forskjell. Gikk i hvert fall greit. Og han fikk virkelig prøvd litt av hvert i dag.
For som jeg har nevnt i tidligere trikke-innlegg, er det fortsatt arbeider som foregår på skinnene der vi ferdes med trikk. Så etter ei stund måtte vi over på buss, det vil si buss for trikk, og så over på trikk igjen. Men helt greit både for Barney og meg. Vi hadde god tid.
På onsdag tar vi en slik runde på ny, bare motsatt vei, når vi skal hente bilen sånn midt på dagen.
Barney på trikketur
Hopping både her og der for Barney
Hvor har a mor dratt meg med nå?
13.januar 2019 skrev jeg….
Jeg gikk tilbake i arkivet og fant dette innlegget på bloggen den 13. januar 2019, som jeg nå reposter:
♦️
Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?
Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……
Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite.
I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover.
Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.
I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.
Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre.
Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres.
Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.
Da bruker jeg Wikipedia igjen:
Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.
Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.
Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.
En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.
Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også.
Om håndball, parkering og overvåkning🤗
Stille før stormen. Eller stille før kampen. Du ser det på bildet. Oppvarming. Det skulle være håndballturnering for smågutta.
Jeg kjørte Eldste barnebarn til hallen lenger nedi byen og satt på tribunen i 3 kamper. De spiller kun kamper på 15 minutter disse gutta. En kamp i timen, så det vart lange pauser innimellom. Men det var bare greit. Jeg slappa av med vekselvis å se på livet rundt meg og kikka i telefonen.
Og guttungene slappet av og lekte i pausa, med oppsyn av treneren.
♦️
Barney var hjemme. Får ikke lov til å være med i idrettshaller. Han klarer seg bra hjemme alene. Jeg vet at han gjør det, for overvåker ham med kamera. Et Tapo-kamera som registrerer bevegelser og som gjør opptak og sender melding til meg på telefonen. Der kan jeg også kikke på ham. Veldig betryggende å vite at han klarer seg bra. Kunne jo ellers vært usikker på om han bjeffer eller gråter når jeg er borte.
♦️
Vi kjørte bil til håndballhallen. Kan være utfordrende, for ikke veldig godt tilrettelagt for parkering i Oslo. Skal vel helst ikke være biler, har jeg skjønt at noen mener. Vi skal bruke kollektivtrafikk. Ikke alltid at det funker. Kan ta litt lang tid med bytting mellom buss, trikk og/eller T-bane. Så denne gangen passa det absolutt ikke.
♦️
Så det vart bil. Egentlig et sjansespill å dra av gårde til ukjent sted uten å vite hvordan parkeringsfasilitetene er. Men gjorde nå det, da. Eneste muligheten i nærheten var et lite kjøpesenter med parkering i kjelleren. Vart litt lureri, for handla ikke. Tok sjansen. Der var det gratis parkering i 1,5 timer, men så måtte det punges ut, og det til gangs. Betalte 75 kroner timen.
Det er kanskje helt vanlig? I hvert fall på steder hvor det finnes få andre parkeringsmuligheter kanskje……
♦️
Helt greit. Det var gratis å se på kampene til guttene, så får sjå på det som en glad betaling for å se fine og flinke gutter i gode kamper.
Og for å tenke enda mer positivt: Jeg fikk i hvert fall parkert bilen slik at både han og jeg kom oss inn i hallen og kunne være der ei god stund.
I verste fall måtte jeg ha lempa ham av og kjørt hjem igjen med Leafen.
Men det skjedde altså ikke, så dette vart bare velstand🙋🏼♀️
Slik vart fredagen
Fredagsfølelsen er vel ikke helt som den engang var. Ikke noe galt med det, men da jeg var i arbeid på apotek, var det alltid litt forskjell på ukedagene. Søndag var det fri. Lørdager jobbet jeg av og til. De andre dagene var det som regel arbeid.
Dagene blir mer like nå som jeg er pensjonist. Men så absolutt ikke ensformige og kjedelige av den grunn. Det er bare det at jeg kan velge å gjøre forskjellige ting stort sett når det måtte passe meg, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Et privilegium som gir en deilig frihetsfølelse.
♦️
Som på fredagen da jeg igjen tok den 20 minutters spaserturen ned til stedet hvor det arrangeres damelunsj en gang i måneden. Har skrevet om det før, og kommer nok til å gjøre det igjen. Kanskje. Jeg hadde en koselig nabo som følge.
Storkoste oss denne gangen også, vi. Før vi labba hjemover, stakk vi innom Apote1 og handla litt nødvendige ting. Begge hadde tilfeldigvis ærend der. Da fikk vi gjort det også. Vel hjemme vart det enda en tur. Denne gang med krøllen min, Barney.
♦️
Videre litt huslige gjøremål, grøt til middag, litt TV-titting, blogging og lesing av noen sider i den nyinnkjøpte boka for neste boktreff. Ny kveldstur med Barney, litt puddel-pelsstell og så senga. Det var vel stort sett det som skjedde denne fredagen, og det var akkurat passe, synes jeg.
♦️
Bestilte forresten julegave på nettet til Eldste barnebarn. Lettvint, for datter sender link til ønsket julegave, slik at jeg kommer rett inn på bestillingssida. Kan ikke bli enklere. Etter hvert kommer pakka på døra.
Jo flere slike linker jeg får, dessto bedre. Jeg er nemlig ikke flink til å finne på julegaver til alle de som skal ha det.
A for……
Like vanskelig hvert år.
Lystunnelen i Vinterland
Jeg var der på bursdagen min for noen dager siden. Hadde litt tid før lunsjen med barna, og ruslet bort til lystunnelen. Den befinner seg ved Spikersuppa, og nær Nationalteateret og Teaterkafeen.
♦️
Jeg har lest og sett bilder av denne i flere år, men aldri opplevd den sjøl. Ikke den beste tida på døgnet å besøke den, for klokka var bare litt før 12, midt på dagen, og lysene kom ikke fullt til sin rett.
Men denne portalen er såpass Instagramvennlig at det har vært produsert mange bilder herfra, som jeg har sett tidligere år, og da helst tatt i kveldsmørke.
♦️
I tilknytning til lystunnelen er det bygd opp et Vinterland som eksisterer mellom 11.november og 31.desember i år.
Jeg gikk kun att og fram i lystunnelen før jeg vandret til Teaterkaféen for lunsj. Men jeg kan tenke meg å ta en tur ned dit igjen en gang det er mørkt. Da er sikkert alle salgsbodene åpne også. Julemarked, pariserhjul og lysfest er stas i førjulstida.
♦️
På Internett fant jeg dette:
Jul i Vinterland og Oslo har posisjonert seg som en viktig juledestinasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden 2015 har Jul i Vinterland etablert seg raskt som et av Europas ledende julemarked og turistdestinasjoner i adventstiden. Visjonen er å bli Nordens mest besøkte juledestinasjon.
Vinterland – julemagi i Oslo
Bursdagslunsjen.
På vei til bursdagslunsj.
Og til slutt litt panorama igjen. Denne gang fikk jeg trøkt inn Teaterkafeen og Nationalteateret på samme bilde🙋🏼♀️
Bursdagslunsjen
Da ble det jammen bursdagslunsj på meg i år. Takket være barna mine. Jeg får ikke lov til å «liste meg» gjennom bursdagen min av dem. Så da vart det slik at vi møttes på erverdige Theatercaféen.
Vi kom fra hver vår kant. Sønn kom gående fra jobb, Datter kom med T-bane og jeg med trikk.
Det var bestilt bord klokken 12 og vi hadde 2 timer på oss. Burde være nok tid for lunsj.
♦️
Jeg valgte Skagenrøre med løyrom….og toast. Datter spiste en tartar og Sønn valgte stedets gode, grillede osteburger.
Koste oss veldig, vi. Og maten smakte. Veldig hyggelig å kunne dra en kort tur hjemmefra for å spise lunsj med barna mine på en vanlig mandag. Kaller det en vanlig mandag, jeg, sjøl om det viste seg å være bursdagen min.
Og før vi dro hjem, fikk vi tid til en kaffekopp og et bløtkakestykke også.
Jeg fikk lunsjen i bursdagsgave av Sønn, og om ikke mange dagene vil de ha mer feiring her hos meg. For det viser seg at barnebarna også vil være med på mommo sin bursdag, og da skal jeg få bursdagsgave av Datter med familie også.
♦️
Så da må jeg akseptere det…..feiring altså. Og jeg kommer til å servere middag med dessert, tenker jeg…..
Sjøl om jeg ikke egentlig vil ha så mye oppstyr rundt denne bursdagen, er det nå skikkelig koselig at det er såpass mange som vil feire meg. Og det er uansett alltid koselig å finne anledninger til å treffes.
Og jeg bør absolutt sette pris på den alderen jeg har oppnådd.
Så det er kanskje greit å kunne feire livet på denne måten?
Tok en del bilder, og viser deg et lite utvalg her på bloggen.
Jeg har vært på Theatercaféen en eller to ganger tidligere, men det er mange år siden. Det er mange restauranter å velge blant i Oslo, og en god del av dem bør prøves, men tror nok ganske sikkert at jeg kommer til å besøke dette stedet senere. Fin beliggenhet er det også, sett i forhold til trikkeruta mi.
Et innlegg fra 2019 om bursdagen min:
Så var det bursdag igjen, da.
På vei til bursdagslunsj.
