I går gikk jeg løs på den alt for solide kjempereolen nedi kjellerboden med tang som verktøy. Hadde som mål å skru ut alle de laaaaange boltene. Det innlegget kan du lese HER.
♦️
Det vart for slitsomt og langvarig, fant jeg ut. For det var så uhorvelig mange skruer. Så fikk jeg tips om et tøffere virkemiddel. En nabo hadde ei lita slegge. Du ser den på bildet. I dag tidlig entret jeg kjeller’n igjen og gjøv løs på spetakkelet.
♦️
Alt hang sammen, så håpløst å få bært eller dratt det ut og opp kjellertrappa i enkeltdeler. Og heisen er midlertidig ute av drift. Det også på grunn av den hersens oversvømmelsen.
Så da delja jeg i vei på den 2 meter høye og flere meter lange reolen.
♦️
Hadde vært en grei måte å bli kvitt innestengt frustrasjon og aggresjon på, men hadde ikke noe slikt innabords akkurat da. Brukte likevel alt jeg hadde av styrke da jeg slo løs. Det funka. Boltene ga etter og reolen vart partert. Deler av det ser du under her.
♦️
God følelse, sjøl om jeg vart sliten. Mestringsfølelse og ikke minst litt styrketrening på morraskvisten. Ikke dumt. Måtte tenke positivt på dette viset, for var ikke akkurat en morsom jobb. Etterpå bar jeg alt opp og ut sånn pø om pø. Trappetrening.
♦️
Tenkte vel tanken at det kunne brukes som ved, men slo det fra meg. Fuktig og soppbefengt. Måtte ha saget i flere dager, og ikke minst tørka. Kanskje lite bærekraftig å kaste oppi søppelcontaineren som står så lagelig plassert utpå tunet, men gjorde det. Ferdig.
♦️
Har blitt fryktelig mye blogging om denne oversvømmelsen, men det er liksom livet mitt om dagen, så da blir det slik, da. Skjer heldigvis litt andre ting også. 

Fryktelig mye søppel.
Om film, oversvømmelse og lokalavisa.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne