Han må fanges, eller rett og slett lures og bæres til frisørsalongen.
Det vil si til klippebordet vårt som står på badet.
Så det foregår altså rett og slett hjemme hos oss sjøl med meg som sjølutnevnt frisør og han som «offer».
Det er antagelig slik han føler det.
Bildene lyver egentlig.
Selvsagt er det stillbilder, så bevegelsene kommer ikke fram. Han fremstår derfor meget eksemplarisk her på bloggen i dag. Skal ikke snakke ham ned, for er jo både søt, grom og snill for det meste.
Men å stelle seg har han ikke så veldig lyst til.
Men han må.
Jeg bestemmer.
Og da godtar han det på et vis.
Og han blir ikke sint på meg.
Og sier heller ingen ting.
Bare vrir seg litt.
Og prøver å snu seg vekk.
Heldigvis veier han ikke mer enn 10 kg.
Så jeg klarer å holde igjen.
Går derfor egentlig bortimot greit med klippeprosessen, som vi tar litt pø om pø.
Gjør oss ikke alltid ferdig på samme dag heller, så ser ofte litt skamklipt ut mens dette pågår.
Klippe, klippe….helst ikke.
Kan krøllene komme til nytte?
Kidd er ikke noe glad i klipping. Jeg fikk klippet mesteparten av kroppen relativt greit, men da jeg begynte på hodet og nakke sa han klart fra at nå var det nok! Jeg respekterte det. Tenkte å ta det etappevis, men det å få klippet hodet, og nakken ser ikke ut til å bli lett. Jeg må nok bli tydelig på at jeg er sjefen.
Charlie Chihuahua er korthåret og trenger ikke klipp, men han vil gjerne bli klippet og storkoser seg når jeg lar baksiden av klippemaskin massere han. Kidd ser bare rart på han og lar seg ikke friste til å prøve.
Ja, litt av en prosess med den klippinga. Tar det etappevis jeg også, for blir ei bra treningsøkt faktisk for meg med å klippe og holde samtidig. Skal ta resten i dag. Da blir det under magen og på beina. Merkelig nok er han veldig glad og fornøyd og skikkelig blid på meg rett etter klippinga, så tar nok ikke mental skade av det, og selvsagt ikke fysisk. Bruker både saks og klippemaskin og har blitt dreven etter 9 år, så skader aldri huden under krøllene.
Jeg har ikke skadet huden. Men er relativt ny på hundeklipping. Han er like blid rett etterpå. Kommer gjern inn igjen på badet når jeg koster og rydder etter klippen. Men siden han er en omplaseringshund og jeg ikke vet så mye om fortiden hans, annet enn at det meste jeg har hørt ikke stemmer, går jeg kanskje litt vel forsiktig fram. På mange områder er han en nervøs hund.
Man skal jo helst ikke tvinge, men det har nå blitt slik her da, for ellers hadde jeg ikke fått klippet. Og jeg har sikkert gjort noe feil opp gjennom i og med at han er såpass uvillig. Jeg kunne sikkert ha vært mer tålmodig. Men mye ros får han når han først står stille😅
SKulle jo tro at det kunne være litt deilig også, å gå til “frisøren”, men vi er forskjellige sånn 😀
Kan nok hende at frisøren i dette tilfellet ikke er helt profesjonell og snill😅
Klipping er nok kjipt, ja…. men fin blir han vaffal! <3
Jada, han ble fin nok. Nå holder det ei stund igjen.