Livet er spennende på godt og vondt. Det kan by på utfordringer. Og det kan være store og små gleder. Det er nå slik det er. Det er livet. Og takk for livet, sier nå jeg…..

Andres blogginnlegg 

Jeg tar meg tid til å lese andres blogginnlegg.
Noen farer jeg fort gjennom. Andre bare klikker jeg meg innpå og ser fort om innholdet er i samsvar med overskrifta.
Ikke alltid det.
Så da går jeg ut igjen.
Passer ikke meg.
Men de har nå fått et “klikk” og registrert en leser til….om de fortjener det eller ikke 😉

Så er det de andre som jeg dveler lengre ved.
Jeg besøker dem litt lenger.
Det er mange av dem.
Noen kommer jeg stadig tilbake til, for jeg vet at det blir interessant lesning.

Jeg har framsnakket flere bloggere i innleggene mine tidligere.
Det er hyggelig å gjøre.
De har fortjent det.
Men det blir ikke helt rettferdig overfor alle de andre fine.
Derfor tar jeg det etter tur, som det passer meg.

Mammapåhjul og Solliv

Puslespill, sa Solliv….
Har ikke tid til å dø, sa Mammapåhjul.
Ja. Det var et par melankolske og bra innlegg som traff meg her om dagen.

Du kan selv klikke deg innpå de blå linkene under her for å lese og se:

Mamma på hjul

Solliv

Jeg trenger sånne påminnelser.
Hele tiden.
Så viktig å sette pris på alt det fine av smått og stort som er rundt meg….både av hendelser og ikke minst alle nytelsene via øyne, nese, hørsel og smak.
Har så utrolig mye å være takknemlig for.

Er du flink til å tenke sånn?

Hvordan er dagen min i dag?

Jo, takk, nesten bare bra. Eller faktisk veldig bra, når jeg tenker meg om 😉
Jeg kunne stå opp av senga mi.
Sjøl om jeg fortsatt harker og hoster, så lever jeg!
Og jeg fikk lov til å gå ut i den stille, litt kjølige høstsøndagsmorgenen på tur med puddelen Barney. Tenk det!
Det kunne like gjerne ha føltes som et ork, men jeg klarte å tenke annerledes.
Og takk for det!
Det eneste som plager meg akkurat nå er en filleforkjølelse som snart går over!
Når jeg klarer å tenke sånn, blir jeg faktisk gladere også!
Merkelig prosess. Mental prosess.

Jeg lærte på et lederkurs en gang…

Jeg har nå rukket å være med på litt av hvert i mitt lange liv.
Motivasjonskurs og mye annet rart, som så klart har bidratt til at jeg i dag klarer å tenke forholdsvis positivt.
Jeg mener ikke at vi må tenke konstant positivt. Det blir for dumt.

Men jeg husker altså spesielt noe som en såkalt motivator sa en gang.
Hun var forøvrig kvinne.
Det gjaldt business.
Hun hadde et råd som hun ofte brukte sjøl når det var vanskelig. Når entusiasmen var fraværende.
Og det var ikke bare tanker. Det var handling.

Hun gikk rundt i en sirkel på gulvet og sa høyt til seg sjøl:
“Jeg er entusiastisk, jeg er entusiastisk, jeg er entu……”

Og denne sjølsuggesionen drev hun med til hun virkelig trodde på det. Og det funka!
I utgangspunktet var hun absolutt det motsatte av entusiastisk.
Men hun klarte å lure hjernen sin til å tro noe annet.
Veldig interessant.
Fungerer vel som en spiral også dette tankespinnet.
Starter jeg med en positiv tanke der nede i mørket og fortvilelsen, kan fort den ene tanken dra med seg flere positive tanker, og dra meg oppover!
Og det motsatte med negative tanker. Da går spiralen nedover….

Den mediterende mannen i gata….

Når jeg først er inne i disse filosofiske og meditasjonsaktige baner, setter jeg inn et bilde jeg tok i sommer  fra balkongen min.

Dette er sikkert også en måte å balansere sinnet og få roen tilbake.
Først lurte jeg veldig på hva han mannen drev med. Ser kanskje ikke rart ut på stillbildet, men han gik baklengs oppover hele veien. Med armene på ryggen som du ser. Og han hadde rolig, asiatisk musikk, ikke bare på øret, men faktisk så jeg også hørte det. Men ikke for høyt.

Jeg har prøvd å Google for å finne ut om det er en spesiell form for meditasjon, men fant ingenting.

Hva tror du?
Har du sett noe lignende?

Ha en fin høstdag hvor enn du måtte befinne deg, kjære leser 🙂

Og her er litt gammel framsnakking.