Hva med å ta et dypdykk? Jeg har for så vidt gjort det de siste dagene også her inne på bloggen. Da i form av dykk i gamle bilder. Kanskje prøve en annen type dykk?
Eksakt ett år tilbake i tid hadde jeg et lite, rart innlegg fra nærmiljøet.
Det kunne like gjerne ha vært i dag, for det viser noe som ikke inneholder kontakt med andre mennesker.
Det er Barney, meg, en stol og et gjerde 😉
Innlegget kan du lese her:
Og her er teksten, hvis du ikke har klikket deg inn 🙂
“Ja, dette var dagens rareste hendelse så langt. Og det synes både Barney og fotografen. Det er ikke så ofte det blåser kraftig herover, men i dag har det vært noen skikkelige vindkast. Da kan jeg tenke meg at det er atskillig verre i fjellet og langs kysten.
Det siste har jeg fått bekreftet ved å se på nyhetene i ettermiddag. Et cruiseskip med motorhavari ligger i det bølgende havet i Hustadvika. Der er det faktisk verre.
Det var på ettermiddagsturen vår at vi oppdaget stolen i nærheten av her vi bor. Det kunne vært en enkel sak å plassere stolen slik, men det har nok ikke skjedd. Det er vinden. Det rare er at det ene beinet har kilt seg fast i gjerdenettingen.
Barney syntes det var veldig rart. Aldri sett noe sånt før. Framstår nok som et monster for ham. Men han fant fort ut at det ikke ville angripe ham, så da var alt greit. Men han beveget seg forsiktig fram for å sjekke, brukte sansene sine på riktig måte og fikk altså avklart situasjonen ;-)”
Så det, så. Slik var det…..den 23.mars 2019.
Ikke helt slik i dag, 23.mars 2020:
- Det er ikke snø utafor her.
- Det er vindstille.
- Stolen er borte.
- Det er Koronapandemi
- Og både Barney og jeg er ett år eldre 😉
Nå skal vi ut på vår andre tur i dag. Gå der andre ikke er. Eller gå omveier for å unngå dem. Skikkelig asosialt. Litt slitsomt, men får tross alt lov til å gå ut 🙂 Det er positivt!
Og jeg har “facetimet” med barn og barnebarn i dag. Heldige meg!
Hvordan er hverdagen din for tida?
Nei, i disse karantenetider er det jo ikke stort en kan foreta seg.. Det går ikke lange tiden på dette viset før fordummelsen vil være merkbar, for å si det sånn (hehe)
Bra reflektert 😉