Denne vakre Magnolia’n i full blomstring som jeg tok bilde av i går i nær families hage, får lov til å illustrere dette jeg nå er i ferd med å skrive.
Jeg leser ofte andres blogger, og noen er jeg innom hver dag. Slik er det også med den jeg vil framheve nå.
Det er Frodith sin blogg. I dag har hun et innlegg som heter Livet liksom….
Det hun skriver om er så viktig at jeg bare må framsnakke det her på min egen blogg. Klikk deg inn på linken for å lese sjøl.
Man kan fundere voldsomt over livet og alle «hvorfor»-ene. Det er nå en ting. Men det med å sette pris på «de små ting» selv i helt hverdagslige stunder, er veldig viktig. Det har jeg også lært meg opp gjennom. Og som hun sier, er det kanskje noe vi finner ut av etter å ha opplevd kjipe ting, som en sykdom for eksempel. Jeg ble faktisk mer positivt innstilt nettopp etter en slik kjip opplevelse for 10 år sida.
Min rosa-historie og rosa-oransje oktober.
Takk for linking og framsnakk 🙂 Ja, jeg tror at vi starter opp igjen litt på nytt, med slike påminnere. Jeg er rimelig flink til å være takknemlig for de små ting til vanlig også, men hvis noen spør seg hvorfor man skal få verden så i hodet til de grader noen ganger, så tror jeg det ikke er så mange grunner, annet enn at vi lærer noe om livet og det å glede oss over det som er her nå, smått, i stedet for å hige etter tull og fjas som kanskje aldri kommer likevel. Oppvåkning på et vis 🙂
Helt sant, Frodith, og bare hyggelig å framsnakke deg og innlegget ditt🤗
Hyggelig at du fremsnakker Frodith. Hun er flink til å sette pris på mye, stort og smått ❤️
Absolutt fortjent, og veldig hyggelig🤗
Ja det er noe med å få øye på de små tingene…. små gleder som blir store i hverdagen <3
Ja, så absolutt🤗