Veldig heldig at jeg vanligvis glemmer drømmer så fort jeg våkner, tenker jeg. Men her om dagen skjedde det spesielle at jeg husket i detalj hva jeg hadde drømt da jeg bråvåkna av at telefonen ringte. Heldigvis var det en person jeg kjenner så godt at jeg kunne fortelle om drømmen. Og da jeg fikk lagt ut om min skremmende drøm med en gang, for det var et mareritt, var det lettere å huske. Og dermed erindrer jeg mesteparten av den fortsatt.
Og når jeg nå skal gi deg hovedtrekkene i drømmen, kan jeg stå i fare for å bli betrakta som ganske sprø, men tar sjansen, og utelater en del detaljer, av  naturlige årsaker, for har faktisk glemt mye.
Jeg drømmer nemlig så innmari detaljrikt.  Det er farger, utsmykninger, bygningsdetaljer og ansikter som jeg mener at jeg aldri har sett i virkeligheten. Er det nødvendig å drømme så detaljert, da?
Kunne ha malt scenene hvis jeg hadde vært god til det. Eller produsert en film. En meget detaljrik film med masse rekvisitter og statister. Manuset er klart for produksjon😜
♦️
Barney og jeg var på tur. Jeg bar på ski og staver. Og en ryggsekk. Merkelig nok i hånda og ikke på ryggen.
Raritetene starta allerede der, si.
Jeg var egentlig på et kjent sted, men omgivelsene hadde jeg likevel ikke sett før. Men hvor ble det av snøen og skiføret?
Vi traska langt og lenge, til vi kom til et hus langsmed veien.
Der satt det 2 kjerringer og drakk kaffe ved et bord.
Barney og jeg stoppa.
Av en eller annen merkelig grunn fant jeg på at jeg skulle sette igjen Barney hos disse to, mens jeg gikk på ski😌
Så jeg traska videre. Fortsatt på veien, for snø var det ikke.
♦️
Kom til en ny husklynge. Middelalderlignende bygninger i brunt tømmer. Flere hus rundt et tun. Mange folk der som solgte forskjellig. Både mat og diverse souvenirer og slikt. Da jeg drømte, og rett etterpå, visste jeg nøyaktig hva alt der var, både menneskeansikter (som jeg forøvrig aldri hadde sett før), ornamenter og utskjæringer på husene, alle tingene de solgte også videre. Det er helt sprøtt hvor unødvendig detaljrikt det framsto i drømmen😅
♦️
Brydde meg ikke om alt dette, for jeg tenkte kun på å finne skiløypa.
Spurte om det, og fikk svar. Trasket videre på veien med ski, staver og ryggsekk i hendene😏
Men så, etter noen hundre meter bortover den snøfrie veien, datt det en tanke ned i hodet mitt: orket jeg egentlig å gå videre til snøen dukka opp?
Og så kom enda en tanke, men den var hakket mer grusom.
Når jeg nå snudde, hvordan skulle jeg finne igjen Barney?
Ikke husket jeg hvor de 2 damene befant seg da jeg leverte Barney til dem, og ikke visste jeg hva de het.
♦️
Fy søren så ekkelt. Det er sjelden jeg har mareritt, men dette var faktisk det.
Takk og pris for at jeg i det øyeblikket våkna🙏🏻
Likevel tok det litt tid før jeg innså at det bare var en drøm.
Først da jeg kunne kjenne på den krøllete pelsen til Barney i fotenden av senga mi, vart jeg beroliget.
Og så ringte som sagt telefonen, i samme øyeblikk. Jeg klarte ikke annet enn å fortelle om drømmen min. Og dermed vart den festa i hukommelsen, i hvert fall delvis.
♦️
Så da sier jeg fortsatt takk og pris for at jeg vanligvis ikke husker drømmene mine.
For med så mye rare ting som foregår oppi huet mitt om natta, er det like greit å glemme.
Og snakker man for høyt om det rareste, kan man jo risikere å bli bura inne🤪😂
Drømmer du mye rart?
Bildet jeg viser er av et gammelt hus på Domkirkeodden i Hamar. Det passer jo inn i drømmen min da jeg kom til de laftede bygningene🤗

Vart litt engstelig for krøllebølle.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler