Det går stort sett bra med puddelen min. Av og til er han litt rampete, men det er vel mest for at jeg ikke er flink nok til å aktivisere ham. Kan da ikke drive med det hele tida heller. Men så klart, det er et par-tre hakk lavere tempo med meg enn når barnebarna er i nærheten. Mye morsommere med dem, for den lekne Barney. Han har fortsatt barnet/valpen i seg sjøl om han er blitt en voksen «mann» på 9 år. Som jo tilsvarer et menneske i 60-åra.
Kjært barn har mange navn, og det har han også. Det blir mange tullete kjælenavn som jeg ikke gidder å si her, men et mer skøyeraktig og kanskje litt negativt navn er «Krøllebølle».
🐩
Noen ganger passer akkurat det utmerket.
Sånn som her om dagen. Vi var på besøk hos barnebarna. Der ligger det som regel spennende saker rundt omkring, under stoler og bord. Det vil si leker. Barney elsker å ta slike ting, for han er som kjent en stor skattejeger. Og dette er også skatter i hans øyne.
Han kan bite på det og bite det i stykker, eller bare ha det i munnen som skatt. Han pleier aldri å fortære slike uspiselige tingester. Men det hendte et par ganger da han var valp. Så jeg er aldri trygg. Kan jo være farlig. Særlig hvis det er harde gjenstander av plast.
🐩
På billedcollagen nederst på sida viser jeg skatten denne gangen.
Det var en slags «pil» av skumgummi, til en leke. Jeg prøvde å «leke» bytteleken med ham, som jeg jo skal gjøre når han skal gi fra seg noe som jeg ikke vil at han skal ha.
En liten kyllingbit i bytte mot en kjedelig skumgummidings måtte da vel være fristende?
Joda, men han vart nok likevel litt stressa. For han prøvde å få både i pose og sekk. Så han svelget tydeligvis alt sammen. Om det var med vilje eller ikke, blir uoppklart.
🐩
Det som lå igjen på gulvet var den lille blå delen nederst til venstre på bildet.
Jeg spurte barna om de hadde flere sånne dingser. De fant en til meg. Jeg ville nemlig ha med meg den hjem for å sjekke hvor «farlig» den oransje tuppen var. Den var av myk gummi, med en litt hardere del skjult inni det blå.
Så det er denne jeg har tatt bilde av nederst til høyre. Delen tilsvarende dingsen på det øverste bildet var i magen på krøllebøllen på det tidspunktet😝
🐩
Litt engstelig vart jeg, for tenk om det satte seg fast i mage eller tarm.
Verste scenario var røntgen og operasjon.
De tre neste bæsjeturene i skogen vart litt spesielle😜
Beklager å måtte si det, men der måtte det sjekkes, og det med en pinne. Ikke bare å ta det raskt oppi posen, nei.
🐩
På den tredje lufteturen, dagen etter, og cirka 18 timer etter fortæringen av den «deilige» skumgummidingsen, oppdaget jeg til min store lettelse både den oransje tuppen og de blå bitene på bakken.
Puh. Faren over.
Men hvorfor han i det hele tatt ville svelge denne rariteten er en gåte.
Kanskje det smakte og lukta litt godt av det?
Kanskje noen av barna hadde tatt på det med matlukt

Hva i huleste har han funnet nå, da?
Skeptisk skattejeger? Den skatten tar kaka.