I dag er dagen for reposting av et spesielt innlegg, som egentlig ikke var noe å rope hurra for, men som markerte starten på noe….for meg. Så derfor litt hurra fra sofakroken. Tross alt et lite jubileum. Men vent nå litt. Egentlig er jubileet på søndag, men kjører på dagen før. Det må være lov.
Datoen var nemlig 21.september 2018.

Jeg fant plutselig ut da at jeg ville prøve blogging. Trodde i utgangspunktet at det var for ungdommen. De rosabloggerne og influenserne, du vet. Men så kom jeg over en artikkel om ei dame som var eldre enn meg, og som var blogger! Nå var riktignok hun mye mer kjent enn jeg var og fortsatt er, men lell a gutt…..
Ikke før i mai 2019 dristet jeg meg til å skrive et innlegg om denne dama: Ingeborg Moreus Hansen.
Pensjonister bør blogge, sa Ingeborg.
♦️
«Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beunder(?) buketten matmor har fått.

Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.

Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.

Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med.

Vi sees!»
♦️
Slik var det, ja. En absolutt kort og forholdsvis anonym introduksjon av meg og puddelen Barney, som da var blitt tre og et halvt år gammel.