Jeg har lest den første boka i serien. Vi skal nemlig snakke om den på neste bokmøte om ikke så lenge. Måtte skrive ned navn på personer i fortellinga i ei notatbok mens jeg leste, for var så mange at jeg var redd for at jeg skulle bli forvirra underveis og miste tråden.
Da kunne jeg eventuelt gå tilbake på notatene ved behov. Jeg avsluttet boka for et par ukers tid sida, så da er det fort gjort at jeg også glemmer noe til den kvelden vi skal diskutere. Da tar jeg på formiddagen en kjapp repetisjon på navnene i notatboka slik at jeg får historien lenger fram i hukommelsen. Lettere å delta engasjert i diskusjonen/samtalen om boka sammen med de 5 andre damene.
♦️
Nå pleier vi ikke å lese krimbøker i denne bokringen vår.
Skal forresten ikke være helt bastant på akkurat det, for jeg har kun deltatt i ett år sånn omtrent. Det kan jeg forresten finne ut. Skrev jo et innlegg den gangen.
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Det var faktisk i november i fjor, så ikke ettårsjubileum ennå.
♦️
Og boka; var den bra?
Ja, veldig fin underholdning og spennende på en morsom måte. På bildet kan du lese det som står på baksida av boka, og få litt innblikk i handlingen.
Men du må lese den sjøl, for er så detaljrik at jeg gir meg ikke ut på videre beskrivelse her. Et rikt persongalleri blant annet, som du sikkert skjønte av det jeg skrev til å begynne med.
Richard Osman har skrevet boken, som er den første i en serie på fire.
Jeg tror nok at jeg etter dette også må få tak i de tre andre bøkene.
«Torsdagsmordklubben er den første boken i en planlagt serie på fire bøker. Den handler om fire hobby-detektiver som alle er i 70-årene, de bor på et luksuriøst aldershjem i et ombygd kloster, i en nydelig liten landsby i Kent.»
Bokring, boksirkel eller bokklubb?
Glemt på en søndag?

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker