Jeg har ikke vært flink nok til å lese skjønnlitteratur de siste åra. Det er så mye annet å lese, så mye å se på TV og enda flere andre ting som skjer.
Dårlig unnskyldning, men slik har det vært.
Det å bli «tvunget» til å less en bok er slettes ikke dumt, når det ender opp med en festlig samling av folk som har lest samme boka. Frivillig og festlig tvang, vil jeg si.
♦️
Da vart det en slik kveld for ikke lenge sida.
Boka var ferdiglest både av meg og de andre på forhånd, og vi var klare for samling.
Det var min aller første inntreden i denne bokringen. Det viser seg at de starter med å diskutere boka. Det er veldig lurt har de funnet ut, for ellers kan det fort skli ut med alskens temaer etter hvert som kvelden skrider fram med såpass mange snakkesalige damer, samt god mat og drikke.
♦️
Vi var flinke og fikk diskutert boka.
Den heter «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg.
Har du lest den?
Jeg kan gi en kort innføring, hentet fra baksida av boka.
«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagpladsen. Han har ikkje mer tid igjen. Det er på tide å fortelje.»
Jeg er enig med bokanmelderne som blant annet sier:
«Et uhyre sterkt portrett og et intenst familiedrama»(Marta Norheim, NRK P2)
«Denne tettvevde, thrilleraktige romanen om kjærlighet, vold og protest må være noe av det beste Tore Renberg har skrevet»(Anne M. K. Prinos, Aftenposten)
«Mørkt og troverdig» (Ellen Lauritzen, Dagens Næringsliv)
♦️
Konklusjon: Veldig bra bok som er intens og spennende til siste side. Språket er nynorsk. Kun 165 sider, og forfatteren får fram Tollak sine tanker på en kortfattet, fin og lettlest måte. Tollak sa heller ikke mye, så det kommer godt fram. Korte avsnitt er det også.
♦️
Det vart ikke mindre koselig utover kvelden, for deilig mat og drikke vart som sagt servert. Du ser litt av det på bildene. Til slutt vart det bestemt hvilken bok vi skal lese til neste gang vi treffes. Da møtes vi hos en av de andre. Blir nok min tur til å være vertinne etter hvert også, men ikke ennå…..
Avslutta i passe grei tid, for Barney-gutten min måtte få kveldsturen sin før vi la oss.
Her har du link til et par av de forrige blogginnleggene mine:
Bodyguard Barney og barnebarn.
Levende fotvarmer og panoramatesting.
