Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….
Så da rimelig fornøyd ut
Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.
Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.
Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.
Husker ingen ting fra seansen.
Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….
Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉
Fine kjoler ble sydd
Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg.
Hvit med blå blomster.
Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.
Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.
Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet.
Var veldig glad i den kjolen.
Mor sydde mange kjoler til meg.
Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.
Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.
Og hjemmeklippa hår
Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.
Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉
Ellers var det ganske greit med rødt hår.
Håret var rødt og stritt og tjukt.
I dag er det grått, stritt og tjukt..
Rødt hår og fregner…..
I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..…
Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge.
Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.
Jeg erindrer også en tanke om forbytting. Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?
Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen.
Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.
Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.
Javel, da var det oppklart.
Apropos mobbing. Jeg hadde et innlegg i fjor som het Blogging mot mobbing.
Dette innlegget kan bli lengre enn tenkt.
Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart.
Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.
Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:
Rødhårede reagerer annerledes.
Jeg kunne ha gjengitt noe av det her, men det blir så alt for langt. Derfor overlater jeg til deg å velge om du vil vite mer eller ikke 😉
Mamma har hatt rødt hår, og det lille som er igjen etter cellegift etc er rødt. Rødt hår er det fineste som finnes. Niesen min fikk også rødt hår, og mange av oss andre har farget det 🙂 Mamma sydde klær til oss også, jeg elsket de klærne faktisk. masse fint 🙂 Og klipp husker jeg i alle fall, for det skjedde ikke før jeg var 8-9 hos frisør i alle fall, og før det hadde jeg langt til rumpa. 🙂
Koselig å høre om ditt forhold til rødt hår også. Og kjolene dine. Jeg er ikke så flink til å bruke kjoler lenger, men det er du 🙂
det går faktisk an å se at det er deg. Du endret deg ikke så utrolig mye
Gjør du? Så bra 🙂
Artig og koselig 😀 Herlig å lese sånne glimt fra yngre dager 🙂 og du var nå veldig søt da, kan ikke tenke meg til noen mobba den jenta der 😀 , Såvidt jeg husker så erta vi nå mest for oppmerksomheta si skyld 🙂
Tusen takk. Ja, vi har en del å skrive om fra tidligere tider…
Ja, jeg sente også inn et innlegg til Blogging mot mobbing husker jeg. Tror imidlertid konkurransen ‘kokte bort i kålen’ i forbindelse med plattformbyttet. – Synd, for det var ekstremt mange bra innlegg som kom inn..
Det er mulig at det er som du sier med den konkurransen…..
Kjempesøt du er på bildet, og vi ser godt at det er deg 🙂
Min bestevenninne på barneskolen hadde rødlig hår og fregner, og jeg syntes hun var kjempeheldig som hadde det. Husker hun ble ertet av og til, og det var kjempetrist å se, og jeg husker jeg ble så sint på en av jentene som ertet henne at jeg sparket jenta på leggen. Etter det turte ikke jenta erte venninna mi.
Ønsker deg en kjempefin torsdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk! Så bra at du forsvarte venninna di 🙂 Og, ja, det er vel ofte sånn at vi vil ha det vikke har. De som har krøller vil helst ikke ha det, og motsatt 😉
Jeg vil bli veldig glad hvis jeg rødt hår. Artig å se deg da du var barn:)
Artig å minnes:)
Så bra! Og tusen takk!
Fine du! Var litt høytidelig å være hos fotograf! Vi hadde også hjemmesydde kjoler, husker at jeg og lillesøs fikk nye til hver jul – og dokkene våre fikk nye av det stoffet som var igjen…. mamma var flink til å sy – lillesøs har arvet det! Klem <3
Tusen takk! Fotograf var høytidelige greier, ja 🙂 Og når du sier det: Dokka mi fikk jammen kjole hu også 😉
Stilig! Rødt hår og fregner er nydelig synes jeg da. Moro å se og enig med Lena – det er deg det!
Så koselig. Takk!
Ja rødt hår og fregner……… og fin var du 🙂 man ble ertet – ikke mobbet………… men det stakk nok like dypt for mange uansett hva man kaller det. Fint bilde av deg – og jeg minnes også at min mor sydde alle mine klær nesten og klippet håret mitt 😀 Jeg hadde de herligste jakker og bukser og strikkede jakker og gensere og pullower og ja………… mye fint 🙂 Artig å lese!
Tusen takk for at du leste, og kommenterte så fint 🙂
Det var mor som var frisør hos oss også. Ikke alltid det var like lækkert, men vi brukte ikke penger på å gå til frisøren! Jeg hadde nesten hvitt hår. Koselig innlegg, dette! Du var visst ei forsiktig og sjenert lita jente! I dag er du blitt blogger – en god en også! 🙂
Tusen takk for hyggelig kommentar 🙂