Ikke fika nå igjen vel, tenkte nok Barney. De spiser jo hele tida disse folka. Ikke rart at hu mor legger på seg.
Kunne vel ha tenkt slik, men tror heller at han kunne ha tenkt seg en matbit sjøl. «Og hvorfor kjøper de bare til seg sjøl hele tida?Tenker ikke på stakkars meg. Får vel nøye meg med pellets igjen, jeg da. Og kanskje en liten ussel smule.»
♦️
Vi hadde bada igjen og når man bader blir man sulten, uansett om en har trimma uti vannet eller ikke. Og lunsjtid var det også, så da dro vi inn til sentrum av Mariestad til kaféen på Vandrarhemmet som ligger ved havna.
Og jeg klarer jo aldri å motstå et rekesmørbrød når jeg ser det, så da vart det slik denne gangen også. Eller räkmacka, som svenskene sier.
Det skal være en pyramide av reker med brød, dressing, salatblad og skiver av kokt egg under. Stort, nydelig og deilig.
♦️
Men til opplysning, Barney, du som synes at vi fikar så ofte i Sverige. Faktisk ikke veldig mye. Dette var mat, og ikke kake, og dessuten bestemte vi at dette skulle være middagen vår også, så fullstendig matgale var vi ikke på turen. Tok heller noe lett til kvelds…

Det er så koselig ute i hagen på Vandrarhemmet. Og som navnet sier, det er et vandrerhjem, men i tillegg en kafé hvor man kan sitte både ute og inne. Vi satt ute, for været var bra og der kunne Barney også være med.
Jeg var i Mariestad i juli i fjor også, og da spiste vi lunsj her, og selvsagt räkmacka.

Er du mett snart, kanskje?