Jeg har en lekekasse stående lagelig til inni ett av skapene mine på soverommet. Der har jeg gamle leker fra da unga mine var små og noe jeg har kjøpt i ettertid, spesielt for barnebarna. De kjenner godt til denne store plastkassa, så når de kommer på besøk har de full rettighet til å hente ting derfra. Blir som regel tegnesaker og slikt, og eventuelt puslespill. Her om dagen så jeg over kassa for å sjekke om det var noe de kanskje hadde vokst fra, skolebarn som de har blitt. Rydde litt oppi der kanskje? Da fant jeg en pose som jeg helt hadde glemt. En plastikkpose full av møbler. Det vil si møbler til dukkehus. Dattera mi hadde et slikt hus da hun var liten, men det ble kastet den høsten det var oversvømmelse i kjelleren vår i 2023. Men møblene klarte seg. De lå nemlig også da i en pose, men på øverste hylle i boden, og derfor ikke ødelagt. De ble tatt inn i leiligheten etterpå. Så nå fant jeg dem igjen i plastkassa på soverommet. «Se hva jeg fant», sa jeg til Yngste barnebarn. Og vi plasserte alt på stuebordet og sjekket. «Kanskje du vil ha med dette hjem?», sa jeg. Det ville hun, for hun har nemlig også et slikt dukkehus på rommet sitt, som hennes mor hadde. Og hun manglet faktisk en del møbler. Perfekt. Og bra at jeg kom på det nå før hun blir for gammel til å leke med slikt.
Fra jeg var liten
Jeg hadde aldri sånn hus. Jeg lekte mest med større dukker 🙂
Jeg hadde heller ikke slik hus. Det var store dukker, ja.
Jeg hadde også et sånt hus. Så gøy at du hadde møblene til det enda 😊
Ja, det var artig å finne igjen, og det ble satt pris på😀