I dag, 22.april 2023, er det akkurat 3 år siden jeg flytta fra Hamar til Oslo.

De åra har gått fort, og de har vært fine, sjøl om det var koronapandemi ei god stund i starten😜
Det var sjølve flyttelasset som gikk denne dagen. Jeg hadde tatt over leiligheta noen måneder tidligere. Måtte foreta noe oppussing blant annet.
♦️
Men altså 22.april. Spennende. Og husker datoen av andre årsaker også. En av nevøene mine har bursdag.
Det var fristende igjen å gå tilbake i blogghistorikken for å finne noe.
Jeg hadde slutta å  blogge på denne datoen. Siste innlegget i min første bloggperiode var 10.april 2020 så jeg nå.
Men jeg fant et relevant innlegg fra den tida jeg bestemte meg for å kjøpe. Det ble skrevet 30.oktober 2019. Og det har jeg kopiert inn under her:

Endelig løsna det!
Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om boligjakten min. Ett av mange innlegg opp gjennom. Men i dag er det endelig noe å fortelle. Noe nytt. Jeg ymta innpå om det, men ville komme tilbake med resten senere. For at innlegget ikke skulle bli for langt. Nå er det blitt senere 😉

Jeg har sletta søka mine på Finn.no

Her er forresten innlegget fra tidligere i dag:

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Du ble lovet oppdatering når ting skjer…

Da fortsetter jeg historien.
Det har faktisk skjedd noe. Og egentlig litt stort. Alt er relativt, men tatt i betraktning all jobbinga med visninger og budrunder fra tidlig i vår, er dette stort!

Sikkert ikke stort, sett fra andres synsvinkel. Men for meg blir det sånn.
Sletta søka mine på bolig inne på Finn.no i dag.
Hvorfor det? Ombestemt meg angående flytting? Gått lei?

Var nok litt lei av hele opplegget, men så skjedde det noe……

En ny sjanse

Tror jeg tar det i detaljer. Hold ut 😉

For er litt snålt det hele. Blir slik når en har en avslappet innstilling til noe en har ønska alt for lenge, og nesten gitt opp.

Det poppa opp en melding fra Finn.no som passa bra til mine valgte kriterier.

Det skjer hver dag. Men jeg sletter eller ignorerer, enten fordi de ikke er helt etter ønsket, eller at jeg egentlig har satt hele boligprosjektet på vent til vår/sommer.

Det var angitt 2 visninger på denne. Dro ikke på dem. Ikke interessert nok til å ta turen enkomst til Oslo.

Men både beliggenhet og leilighet var inner-tier, om jeg kan kalle det noe slikt.

“Venter til sommeren uansett”, sa det oppi hue mitt.

Likevel ba jeg om salgsoppgave på nettet, og ba om info via sms om bud. Kjekt å se hva leiligheter selges for, uansett. Gjort det flere ganger i år.

I tillegg meldte jeg forkjøpsrett i OBOS. Har ikke så veldig lang ansiennitet, men ingen forpliktelser med å gjøre det, har jeg lært meg.

Det ble ingen bud. Fikk i stedet en melding fra megler et par dager senere om at det ble ny visning.

OK. Fortsatt ikke veldig interessert. Men det viste seg at jeg tilfeldigvis skulle til hovedstaden akkurat denne dagen, i bursdag. Så da stakk jeg i full fart innom visningen for å se litt, og skaffet meg papirutgaven av prospektet. Kjekt å ha.
La forresten det igjen hos familien i Oslo før jeg dro hjemover. De skulle se litt på det.

Budrunden og forkjøpsretten

Dagen etter visning pleier det å brake løs med bud. Det kom ett bud, under takst. Og ett til som var en del høyere.

Jeg forholdt meg i ro. Med forkjøpsrett kan jeg det. Utfordringen er at det kan være mange foran meg med større ansiennitet. Jeg hadde tilfeldigvis fått vite at det var 3 stykker. Fortsatt rolig.

Jeg var ikke veldig tilgjengelig på telefonen sånn i tolvtida på formiddagen. Jeg holdt på med oppdatering av telefonen min. Og det tok sin tid.

Så du skjønner at jeg ikke var helt PÅ. Skulle bare se hva den gikk for. Når jeg hadde vært så lunken og tilbakelent helt fra salgskunngjøringen kom, regnet jeg i hvert fall med at ingenting skjedde for meg.

Ja, jeg var så lunken at jeg faktisk håpet at de ikke skulle ringe fra OBOS og fortelle meg at de foran meg på lista, med høyere ansiennitet, hadde trekt seg.

“Skal ikke ha bolig før til sommeren”, malte det oppi hue mitt.

Var ute på tur med bikkja. Så ringte det. OBOS!
Det var blitt min tur til å bestemme om jeg ville ha boligen eller ikke!
Tjohei…..hva gjør jeg nå?

Hjelpe meg!

Hvor lang frist får jeg? 30 minutter. Enda mer “hjelpe meg!”

(NB! Var nok litt interessert i og med at jeg ikke sa nei med en gang?)

Måtte ringe ungdommene i Oslo. Alle tre.
Heldigvis svarte de etter hvert, eller ringte opp igjen. Sjølsagt på jobb alle sammen klokka kvart over to.

Ringte dama hos OBOS og ba om lengre betenkningstid. Snill, hu. Fikk 1 time på meg, før hun eventuelt måtte ringe neste person på lista.

Og hva tror du at jeg svarte?

Jeg svarte JA! Så nå har jeg kjøpt meg leilighet i Oslo i det området jeg helst vil bo der inne.
Ungdommene gratulerte via meldinger, og ringte meg senere på kvelden og lurte på om jeg var i sjokk, eller angret 😉

“Kan hende at jeg er i sjokk”, sa jeg. “Vil vise seg i morgen, kanskje.”

Nå har det gått 2 dager, og jeg føler fortsatt det samme. Er rolig som skjæra på tunet, og gleder meg over at det endelig er over med den boligprosessen.

Det er nok fordi jeg har jobba såpass mye med det ved hver visning og budrunde gjennom året.
Bodde nesten på hvert sted, vettu, før jeg tapte og tapte og….
Ikke lurt kanskje, men min måte å jobbe på. Gjorde meg skikkelig godt kjent med hver leilighet og hvert område.

Det nifse nå kan kanskje være at jeg på langt nær har sett SÅ nøye på DENNE leiligheta.
Men fikk en god følelse og mener at vi sjekka nok. Tvitvi….

En annen ting er at overtagelsedato og pris overføres fra den som la inn det høyeste budet.
Er slik når boligen “blir tatt” på forkjøpsrett.

Vedkommende hadde satt ønsket inflyttingsdato til uti april, og det følte jeg var godt. Bedre tid på meg. Bare supert!

Skal jo selge en bolig her også.
Det blir en ny prosess. Og ikke liten heller.
Rydding, pynting, vasking, styling og fotografering. Og ny vasking, styling og rydding før visning når den tid kommer.

Du får sikkert mulighet til å lese om den prosessen også. Hvis jeg får tid til å blogge om det, da 😉