Det er den tidligere omtalte boligjakta mi jeg tenker på nå. Nå har jeg tenkt å gi deg en oppdatering i saken. Hvor står jeg i dag?  

Lovet meg sjøl å ikke hause det opp

Det startet for lenge sida, føles det som. Når ting helst skal skje “i går”, blir det slik.
Jeg begynte vel for alvor med boligjakta i vår.

Nå må jeg lese gjennom gamle innlegg for å sjekke hvordan gangen i det hele egentlig var.
Litt lenger ned her er det siste innlegget jeg skrev angående denne boligprosessen.

Der lovet jeg meg sjøl å ikke skrive og snakke så mye om dette på en stund.
Sånn overtroisk sett mente jeg at å legge hele prosessen litt på vent, var lurt. Ønsker blir letter oppfylt hvis man er i flytsonen. “Let it go” og vær mindre intens.
Ikke hause det opp overfor andre. Jobbe i det stille. Ha innstillingen “det som skjer, det skjer”.

Det tikket fortsatt inn fra Finn.no, som passet mine kriterier.
Jeg ble bare litt ettertenksom på grunn av alle visningene og budrundene som ikke ga positivt resultat for meg. Ble tom. Og samtidig tenkte jeg at dette kan jeg nå legge på vent et halvt års tid. Til våren 2020 kanskje.

Her er det innlegget jeg sikter til og som ble skrevet 26.september i år:

Må alt skje så fort…og er jeg flink nok til å leve nå?

SÅ mange innlegg!

Jeg sa at jeg skulle inn å se på hvor mye jeg egentlig har skrevet om denne boligjakta.
Har nok diagnosen skrivekløe. Garantert. Hold deg fast! Det er 21 innlegg inkludert dette. Minst.

Det startet med dette fra 25.mai i år:

Det ble sådd et frø….men gror det?

Det lille frø og den spede spire som vokste gjennom sommeren.
Vokste sakte. Masse jobb og tanker, gleder og frustrasjoner. Glemte å vanne og gjødsle. Gikk i rykk og napp.

Gå gjerne inn på fanen øverst på bloggen og finn kategorien Bolig, hjem og økonomi.
Der ligger alle innlegga i saken.

Det er så sant som det er sagt….

Kryptisk. Det er så sant som det er sagt, at ting skjer lettere når en slapper av og rett og slett glemmer…. Følger flyten og lar det stå til. Gjelder sjølsagt ikke på alle felter 😉

Ikke være for intens. Ikke ønske ting alt for hardt. Jeg har erfart dette mange ganger opp gjennom livet. Men jeg lærer aldri! Blir for intens. Pådriver. Men en må da stå på for å få gjort ting også? Ordner seg ikke av seg sjøl!

Jeg har lagt ned mye arbeid i dette boligprosjektet mitt. Føltes nesten som at jeg ikke hadde fortjent å “vinne”. Urettferdig føltes det mange ganger. Utallige visninger og hele 7 budrunder var jeg med på gjennom våren, sommeren og høsten. Jeg ville så veldig ha hver av disse. Intenst ønske.

For å være litt overtroisk igjen.
Sikkert ikke lurt å ville så sterkt. Men på den annen side dreier dette seg egentlig om ren business og pengestyrke. Eller?

Jeg liker i ettertid å se på alle budrundene jeg tapte som en gave. Hæ?
Det var ikke meningen at jeg skulle ha akkurat den, den og den leiligheta. Hvem som mener det, kan være det samme.Og ikke vet jeg heller. Men lov å være litt åndelig og filosofisk, tenker jeg….

Kom til saken, tenker du….

Ja, er det en konklusjon? Jeg tror at den tilbakelente perioden min en stund nå kan ha gitt resultater 🙂
Nå tør jeg å skrive om det igjen uten å være redd for å jinxe.

Her er innlegget mitt om jinxing den 9.september i år:

Om min alt for spennende mandag, og jinxing….

Jeg kan nesten ikke ta hele historien og konklusjonen her, for innlegget blir for langt. 😉
Og dessuten har jeg ikke tid til å skrive mer akkurat nå…..

Men jeg lover deg garantert en fortsettelse en av de første dagene. Det blir en episode nr.2…….

Følg med!