Lunsj og lunsj, fru Blom, kan jeg si.
Det var i hvert fall på den tiden hvor en sen lunsj kan fortæres.
Jeg hadde i hvert fall ikke spist «ordentlig» lunsj i forkant av det jeg skal fortelle om nå.
Ordentlig lunsj er vel mat som ikke er særlig søt.
I hvert fall ikke bare søt.
For da heter det nok ikke lunsj, hvis man skal være korrekt og følge kostholdsrådene.
Kanskje ettermiddagskaffe heller?
Da kan man spise søtt…. til kaffen.
Dette var i tretida en vakker solskinnsdag i september.
Nærmere bestemt sist lørdag på terrassen min.
Datter inviterte seg på «kaffe», ja, så egentlig helt etter boka med søtt.
Men for meg ble det altså lunsj, og den vart søt.
Jeg pleier som regel alltid å ha vafler i fryseren.
Lager opp en god del når melk-, rømme- og yoghurtrester i kjøleskapet skal benyttes.
Kaster veldig sjelden mat.
Disse vaflene er lette å tine opp ved behov, og nå vart det en slik anledning.
Og etter at jeg skaffa meg airfryer, blir det enda lettere å tine.
Tinte på forhånd en boks med jordbærfrysetøy også.
Godt på vafler.
Dagen før hadde jeg bakt eplekake.
Sammen med krokanis blir det perfekt kaffemat.
Solo til Yngste barnebarn, da.
Kremen på boks benytta vi oss ikke av.
Iskrem var best.
Koste oss stort den tida treffet varte i nydelig septembersol på terrassen.
Måtte det bli flere muligheter utover.
PS
Den eplekaka vart bedre enn forventet, så jeg vil vise hvordan jeg laget den, i et eget innlegg

Datter og yngste barnebarn på kveldsmat
Rekeparty for to

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers