Jeg lovet i går kveld en rapport fra ferieturen min i dag. Og det skal du jammen få 🙂

Jeg skulle til Fagernes, og det ble Fagernes, og flere andre stopp underveis.

Så starta vi, da…..

For å komme til Fagernes fra der jeg bor, må vi først ta bilen nordover på E6.
Med full-lada Leaf og noen poser og en sekk med ting vi kunne få bruk for både den firbente og vi tobente, bar det altså i vei i 10-tida.

Fint vær og godt humør hjelper.
Er jo egentlig ikke på ferietur før vi kommer vekk fra Mjøsa vi Hamarsinger, men tenkte litt annerledes i dag.
Ferien starter når bilen starter. Og derfor ble det et bilde fra Brumunddal også 😉

Og videre over Mjøsbrua….

Fortsatt på kjente trakter. Brumunddal, Moelv, Mjøsbrua og så sørover igjen på andre sida av Mjøsa mot Gjøvik.

Når vi beveger oss oppover lia forbi Gjøvik, blir det litt mer feriefølelse. Der oppover er jeg ikke så ofte, men har nå kjørt der en del ganger i livet.

Så er vi godt inni Oppland

Og oppover og vestover kjører vi gjennom lett blanding av variert skogsterreng, enger og dyrket mark.
Men allikevel er det hus å finne på de utroligste steder.
I Norge bosetter vi oss “over alt”.

Kilometer på kilometer med uberørt natur. Og så plutselig dukker det opp et lite bruk eller ei grend på et par-tre hus. Så mer skog og fjell, og der er det jammen et hus igjen.

Det er vel litt spesielt for Norge? Eller?
I noen land i Europa har jeg sett at de heller “klumper seg sammen” i ei lita grend eller en landsby.

Til og med i Sverige er det mer grender enn her. De kaller vel forresten grendene sine for byer.

Vårt første stopp

Riksvei 33 førte oss mot Dokka. Der var allerede første rast med mat og drikke og lufting av Barney.
Er vi på ferie, må vi tillate oss å stoppe ofte. Det er koselig.

Ved landsbyen Dokka renner elvene Dokka og Etna.

Vi  så elver på store deler av turen, og etter å ha foretatt litt research, fant jeg ut at elva Dokka kommer nordfra og flyter sammen med elva Etna, som kommer vestfra. Dette skjer ved landsbyen Dokka, som ligger i kommunen Nordre Land.

Så renner de videre sammen under navnet Etna til Randsfjorden.
Tror det er sånn…..
Bor du i nærheten eller er mer kjent der enn meg,så kom gjerne med tilleggsinformasjon eller korrigering…..
HER kan du forresten lese om Dokka på Wikipedia.

På rett vei

Da vi ser skiltet som du ser på bildet, vet vi at vi er på rett vei 😉

Ikke det at vi har tvilt på det, for jeg liker å vite hvor vi er, og har mine metoder.
Bruker diverse navigasjonsapper på mobilen nå for tida. Liker å ha oversikt. Se hva som er rundt omkring der vi kjører og ikke bare selve veien og skiltene.

Det sitter nok i fra gamle dager, da vi dro mye på turer i Europa og i Norge. Da var det Cappelens kart som gjaldt 😉

Og for å skryte litt, vil jeg si at jeg var en god kartleser. Men det var sikkert fordi jeg hadde interesse for geografi og systemer.

Og så da?

Vet du hva?
Jeg tror at jeg forteller resten i morgen.
Det blir for langt dette innlegget ellers.
Jeg jabber og prater og det blir mye prat om lite 😉

Og dessuten begynner det å bli sent. Rekker ikke mer i dag.

Men da sees vi her i morgen da?

Og forresten; hvis du vil se foranledningen til turen, kan du lese HER.