Om ikke akkurat poetisk, så blir jeg full av dialektsord av denne vandringa i Prøysenland. Jeg kan jo mine dialektord fra barndommen av, men det har blitt litt avslepet med åra. Jeg kan ta det fram hvis jeg vil 😉

Jeg er midt i Prestvegen, og ferden fortsetter.

I går hadde du muligheten til å lese starten. Hvis du ikke fikk det med deg, kan du sjå HER.

Snart framme ved Prøysenstua, der Alf Prøysen vokste opp.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Du ser Barney ved sida ta mjølkerampa på Heggeli.

Heggeli er på samme tomta som Prøysenstua. Samme inngjerdinga.

«Heggeli» er det vesle, blå huset som ligger i ytterkant av hagen ved Prøysenstua. Alf Prøysen kjøpte barndomshjemmet i 1955, og bygde da «Heggeli» til sine foreldre. Huset består av to Moelven-brakker som ble satt sammen til et lite hus. Her tilbrakte Olaf og Julie Prøysen sine siste år.

Det står en hegg ved sida ta huset.

Og så, bare noen meter videre forbi det blå Heggeli, ligger sjølveste Prøysenstua.

Husmannsplassen Prøysen er restaurert og bragt tilbake til opprinnelig utseende.

Litt mer om Prøysenstua.

Utafor skigarden ved Prøysen står til og med sykkelen hans Alf lett henslengt.

Dette ble skikkelig nostalgisk. De flinke folka ved Prøysenhuset får meg som går der til å føle meg hensatt til tidligere tider. Skikkelig idyllisk.

Og her er litt mer informasjon:

Wikipedia om Prøysenstua.

Statuen av Alf Prøysen er laget av Sivert Donalis.

Hundre meter fra Prøysenstua står Prøysenstjerna. Den fire meter høye og tre meter brede stjerna i epoksy og glassfiber ble reist i forbindelse med Alf Prøysens 100-års jubileum, og er en folkegave som ble gitt etter initiativ fra Hans Christian Medlien. Stjerna er godt synlig fra E6, og kan også sees gjennom vinduet i Prøysenstua. “Du ser a over taket der a jordmor-Matja bor”.
Stjerna er tegnet av kunstner Linda Bakke.

Og Prestvegen fortsetter…

Pilegrimsleden går forbi her. Jeg kan lese:
Fra Veldre kirke går veien videre på idylliske Prestvegen mellom Veldre og Ringsaker kirker. Her passerer du Norges eldste furu – Tokstadfurua og Prøysenstua; barndomshjemmet til Alf Prøysen. Neste stopp er Ringsaker kirke, som er en middelalderkirke. 

Nå gikk ikke vi hele Prestvegen.
Det ble for langt denne kvelden.
Men for en fin tur det må være.

Så i tillegg til å ha fått med meg den viktigste delen av Prestvegen, har jeg lært litt også.

Jeg måtte jo drive litt research for i det hele tatt å få til et par innlegg om denne berømte veien i Ringsaker og Prøysens rike.

Jeg kommer nok helt sikkert til å dra tilbake en vakker dag.

Ikke langt for meg.

Kanskje du fikk lyst til å dra dit også?

Mer om Pilegrimsleden.