Oksegryta fra intet


Det vart middag den dagen der også. Den dagen da dette bildet vart tatt.
Hadde tint et stykke med bankekjøtt av okse som hadde ligget i fryseren ganske lenge. Var på tide å bruke det. Sjøl om oksekjøtt holder seg lenge i nedfrosset tilstand, pleier jeg å bruke det opp innen maksimum ett år.
Hadde ikke store forhåpninger om resultatet, for hadde til hensikt å bruke av det jeg hadde av råvarer i huset.
Fint og artig at det går an.
Utgangspunkt var altså det tinte kjøttstykket.
På det tidspunktet visste jeg ikke helt hva som skulle brukes sammen med kjøttet.
Kuttet det først i passe biter og stekte på sterk varme i panna, for deretter å putte det over i en kjele.
♦️
Videre brukte jeg fantasien og tenkte ut hva som kunne passe oppi kjelen sammen med kjøttet.
Var ikke så mye å velge i, men tok sjansen.
En boks kokosmelk (som jeg alltid har på lager) vart helt oppi gryta.
Videre ei kvart flaske med kalvefond som sto igjen i kjøleskapet.
Og noe merkelig: litt pulver fra en pose med polsk rødbetesuppe, som dessverre gjorde gryteinnholdet rosa på det tidspunktet😅
♦️
Forta meg derfor å ha oppi litt sukkerkulør til riktig, brun oksegrytefarge.
Oppkutta biter av en kvart kålrot som hadde ligget ei stund i kjøleskapet.
En chili vart kutta.
Hadd ikke gul løk. Kutta opp en rødløk.
Hadde bare en hvitløk, og den var sliten, men vart brukt.
Og til slutt en boks med hvite bønner.
Alt dette fikk putre i kjelen i bortimot 2 timer.
Prøvesmakte kjøttet. Det var mørt, så da anså jeg middagen som klar.
♦️
Kunne vel ha laget både potetmos, kokte poteter eller ris til dette, men serverte det til meg sjøl slik som det var.
Og det vart middag for tre dager.
Og det aller beste: Det vart faktisk utrolig godt. Overraskende godt, tatt i betraktning utgangspunktet med rare ingredienser.
Fransk burgundergryte og potetmos.
4 år gammel fantasigryte.

4 kommentarer
    1. Dette så jo veldig godt ut👍🏻 Det å ta det en har av rester, kan bli enda bedre enn alt en planlegger. Godt jobba herlige naboen min👍🏻🌹
      Dette lignet på « småsteik» som vi fra Lofoten kaller det. Men kjært « barn» har mange navn.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg