Nei, egentlig ikke. De står nå bare der og gjør lite ut av seg. Men nå kan de plutselig få skinne på bloggen min av den enkle grunn at Frodith har gitt meg en utfordring. Jeg skulle ta meg ut i høsten og finne en benk som jeg kunne ta bilde av, vise her på bloggen, samt skrive litt om den. Ville nå gjerne være med på dette. Plutselig så jeg benker «over alt» der jeg vandret på lufteturen med Barney. Og fint var DET. Men hvilken benk skulle jeg velge? Frodith hadde ikke satt noen begrensning på antall benker, så da kjører jeg på med opptil flere. Her er den første. Den er plassert på et rart sted i krattet, men har nok en gang i tida vært mindre malplassert. Barney har som vanlig lurt seg med på bildet.
Og så en annen benk i samme område på Ekeberg. Står nå der fortsatt, men det er nok bare så vidt. Mosegrodd og gammel og kanskje til og med antikk. Vi tok ikke sjansen på å prøve den hverken Barney eller jeg. ♦️ Så var det den tredje benken. Atskillig nyere enn de to andre. Vi følte ikke for å slå oss ned der i dag, men den har jeg faktisk sittet på en gang. Barney studerer det gule høstbladet på benken, før vi haster hjem for litt mat.
Dette var litt artig og rart. For dette falne treet tok jeg bilde av 3.oktober og tenkte at det kunne passe i et innlegg. Kanskje om urskogen vår? Putta det inn i et innlegg, men det lå der bare på vent her inne på bloggen. Ventet på å få en tekst som passet, en fin overskrift ….og så publisering.
♦️
Andre innlegg ble skrevet i stedet….og publisert. Bildet med mulig publisering vart liggende. Til nå. Fikk inspirasjon igjen. Vet du hvorfor? Plutselig så jeg et innlegg av Frodith hvor hun også hadde besøkt dette rare treet borti skogen her. Tror i hvert fall at det er det samme treet, for hun var nemlig på tur i området der da alle bildene hennes var tatt.
Så da vart bildet mitt brukt også, men på en annen måte enn jeg hadde tenkt.
Her er det aktuelle innlegget til Frodith: Lykken er….
Barney og jeg labba av gårde i oktobersolskinnet. Befant oss nedpå Aker brygge på grunn av at vi hadde tatt trikk, buss for trikk, trikk og så enda en trikk….og tatt bena fatt etter det. Du kan lese de tidligere innleggene nederst her, hvor jeg har satt inn klikkbare linker.
Etter Aker brygge gikk vi over gangbrua til Tjuvholmen og videre vestover langsmed fjorden mot Filipstadkaia. Er du kjent, skjønner du. Hvis ikke har du kart her. Filipstadkaia med Kielferga sin havneplass er utafor kartet på venstre side.
Jeg var ganske uvitende om hva dette var inntil jeg fatta interesse for å sjekke det ut, i og med at vi nå plutselig befant oss på stedet. Merkelig nok har jeg ikke fått med meg hva en Tuftepark er. Det var ikke parken foran Skur 13 som het Tufteparken. Dette er nemlig en benevnelse på et treningsprodukt. Tufteparken er et varemerke for nettopp en type utendørs treningsapparater. Dette fant jeg på internett: «Tufteparken er et konsept utviklet og ledet av Lasse Tufte. Det hele startet i 2011 da ideen bak prosjektet ble til.» ♦️
Når jeg tenker meg om er det en del slike treningsstativer i nærheten av min bopel også.
Og Skur 13 da?
Jo, det er en stor hall som i dag rommer en svær skatepark. Klikk på linken for mer info. Og fasaden har endret seg opp gjennom, på grunn av at kjente kunstnere har dekorert veggene. Det kan du også lese om via linken. Etter mye Googling fant jeg ut at kunstneren som står for fasadedekorasjonene nå, er fotografen David Yarrow.
Men Oslo-treet da?
Spesielt det også. Ikke noe vanlig tre, nei. Ser slik ut på avstand i både dagslys og tussmørke. Men da vi kom nærmere så jeg at det var kunstig. Det øverste bildet tok jeg i svart/hvitt og det nederste her er originalfargen. Grønne blader og nesten naturlig. Så viser det seg at alle bladene er utstyrt med lys. Og det mest fantastiske er at lysene skifter farge. Jeg må nok dit en kveld for å oppleve lysshowet.
Treet er 14 meter høyt, med en 14 meter bred trekrone.
Det står i Trettenparken, ved Skur 13 på Filipstad.
De 150.000 LED-lampene lager et fargerikt, datastyrt lysspill. Lyset vil dimmes om natten.
Oslo Treet er tilpasset norske forhold, slik at det tåler frost og snø.
Barney på tur igjen. Det var godt at han fikk oppleve bylivet på nytt. Ikke lenge sida sist, men likevel ser jeg på ham at han blir skikkelig glad og eksaltert av å få lukte på nye stolper og se på mange folk både på trikk, buss og gata. Så det var vel på tide.
Vi hadde gått av trikken ved Nationalteateret. Vi skulle på ettermiddagstur i sola. Nydelig vær i går. Idag regner det igjen. Fra holdeplassen gikk vi strake veien nedover mot sjøen, forbi rådhuset, over Rådhusplassen og ned mot Aker Brygge. Tok sin tid, for puddelen fikk lov til å utforske bra langs strekningen. Tenkte at jeg skulle være grei med ham. Hadde god tid, jeg. Tok noen bilder som du ser. Over her er bildet av Nobels Fredssentersom ligger på Rådhusplassen, nærmere bestemt i bygningen hvor Vestbanen togstasjon engang var. «Nobel Peace Center CELEBRATION» står det på banneret som henger på veggen. Da jeg tok bildet var jeg fullstendig klar over hvorfor det sto «celebration». For i dag skulle Nobels fredspris deles ut. Derfor tok jeg bildet. Andektig og spent. I dag klokka 11:00 fikk vi alle vite hvem som fikk æren i år. Narges Mohammadi er en meget verdig vinner av Nobels Fredspris. Det skal sies at kunngjøringen av prisen foregår på Nobelinstituttet et annet sted i byen. Fredssenteret er et museum for Nobels fredspris. «Det formidler fredsprisvinnernes ideer og arbeid for å inspirere til små og store endringer for en fredeligere verden», som Wikipedia sier. Måtte bare ta med dette i innlegget i og med at Barney og jeg vandret forbi Nobels fredssenter i går. Vi var ikke inne der, for det er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Men hadde vel ikke gått inn uansett med puddelen. Det får vente til en annen gang, og til de åpner igjen….. Vi vandret videre bortover mot Aker brygge og observerte atmosfæren der på hver vår måte, tenker jeg. Har satt inn en billedcollage som viser deg hvordan det så ut der i går. Hvis du vil være med videre på ferden, må du vente til neste blogginnlegg…… Her er starten på ferden: Så dro han på tur igjen, da.
Barneygutten på tur igjen med a mor i andre enden av båndet. Her sitter han pen og pyntelig på trikkeholdeplassen. Vet vel som vanlig ikke helt hva han skal ut på slags tur denne gangen heller, for det er nå jeg som legger planer for alt vi gjør.
♦️
Trikken kom ganske raskt etter at vi ankom holdeplassen, og i og med at puddelen har kjørt trikk opptil flere ganger etter at han flytta til Oslo, hoppet han lett og selvsikkert inn døra da den åpna seg. Det var lite folk der inne på denne avgangen såpass midt på dagen.
♦️
Det jobbes fortsatt med å utbedre skinnegangen nedover lia, så det vart buss for trikk lenger ned, akkurat som den gangen vi dro på øyhoppeturen vår.
Først trikk, så over på buss og trikk igjen etter det. Funker greit. Tar bare litt lenger tid i og med at vi må ut og inn og ut og inn…..
♦️
Men har tida, vi. I går vart det fort bestemt at vi skulle ta ettermiddagsturen vår på dette viset i stedet for å gå vanlig runde i skogen. Nydelig vær var det også. Nå ville det ikke ha vært nok lufting av Barney med trikk, buss og trikk så klart, så hadde litt videre planer også. Framkomstmidlene var bare redskap for å komme til målet.
♦️
Det vart faktisk ikke «bare» trikk, buss for trikk og trikk. Det vart enda en trikk. For vi gikk av i Bjørvika, hvor nederste bildet er tatt, for å ta en annen trikk nærmere målet8. Jeg hadde bestemt at vi skulle gå av ved Nationalteateret. Og det gjorde vi. Etter alle avhopp fra trikk eller buss, og de vart det mange av, benyttet puddelen anledningen til å lukte og snuse og skvette så mye han kunne.
Jeg forteller mer fra turen i neste innlegg. Det vil da starte ved avstigning Nationalteateret.
Ikke at det er så farlig, og kanskje like greit. Det er alle disse merkedagene. Bursdager husker jeg heldigvis. Men så er de rare dagene som er oppretta for moro skyld eller kanskje for å markedsføre eller framsnakke en ting eller et produkt. I går var det en slik dag. Jeg skrev om det, og var litt stolt for at jeg rakk det før dagen var omme.Potetens dag.
♦️ Men så var det ikke nok med det, for viser seg i ettertid, det vil si i dag, at det var noe annet som også hadde den årlige dagen sin i går. Det var nemlig KANELBOLLEN. Fikk veldig lyst på kanelbolle da jeg leste om det i dag tidlig, men tror jeg står over baking nå. Kan vel alltids bake kanelboller en hvilken som helst annen dag i året, tenker jeg.
♦️
Så har det seg slik at jeg faktisk var mer OBS i 2018, i min nystarta bloggperiode. Da hadde jeg et innlegg om nettopp kanelbollen.
Det har jeg derfor rota fram, kopiert og limt inn her:
«Jeg har planlagt en stund at jeg en av disse dager skal bake kanelboller….og det blir i dag. Det passer ekstra godt også, for i dag er det visstnok “Kanelbollens dag” eller “Cinnamon Bun Day”, og det er altså 4.oktober. Ikke at jeg har visst det tidligere, og ikke at det har betydd så mye for meg, for jeg baker kanelboller når jeg selv finner det for godt. Men når det nå tilfeldigvis skulle passe med min plan om å ta med noen av disse fristelser til barn og barnebarn når jeg besøker dem om ikke lenge, blir det nå sånn.
Kanelbolledagen ble stiftet av Hembakingsrådet i Sverige i 1999 (kilde: Wikipedia) og er vel ikke så vanlig å feire i Norge, men ifølge Nettavisen har flere nordiske land tatt til seg bolledagen etter hvert.
Ingrediensene er tatt fram, og snart starter prosessen, men først må jeg ut med hunden i regnværet.» (fra min blogg 4.oktober 2018)
♦️
En annen ting jeg kan nevne er at jeg faktisk fikk påminnelse om kanelbolledagen av en annen blogger i dag her inne på Blogg.no LenaLykkes blogg.
Og bildet jeg har putta inn her, har jeg funnet på Internett, for hadde ingen kanelbolle å ta bilde av akkurat nå.
Det er hentet fra siden til Matprat.no.
Mimring igjen med bilde. Denne gangen fra Ekebergparken i Oslo 2013. Nå kunne dette like gjerne ha vært i nåtid, for parken med skulpturene er der og jammen har jeg ikke den samme jakka fortsatt også. Åra går. Trodde ikke jakka var så gammel. ♦️ Har aldri vært sånn overivrig etter å iføre meg nyeste mote. Funker det som beskyttelse mot vær og vind og ikke er alt for gammeldags, bruker jeg det. Tror jammen den ble kjøpt på salg den gangen også, jeg, så da har jeg kunnet bruke penger på noe annet pga min sparsomhet den gangen. ♦️ Det skal sies at jeg faktisk har noen andre ytterplagg også…hehe…så går ikke bare i dette lysegrønne plagget. Den gang var det nok finjakka mi ettersom jeg iførte meg den på Oslotur. I dag er den degradert til lufteturer med hunden. Ikke det at lufteturer med hunden er rangert nederst, men det er litt praktisk med kombinasjonen røffe klær og hundehold. ♦️ Så var det parken. Det er så mange fine skulpturer der. Jeg tar ikke detaljene og historikken her, for det kan du lese deg fram til andre steder. Den jeg fattet mest interesse for var skulpturen som du ser på bildet. Den heter «Walking woman» og kunstneren er briten Sean Henry. Den ble laget i 2010, og materialet er bronse som er malt. Dama er 217 cm høy. Og jeg er bare 169.
♦️ Vet du hva? En overraskelse. Eller lureri? Alt som står over her ble skrevet i 2019. Kunne jo like godt ha vært i dag. Har flere bilder av dama, jeg. Både med meg og Barney og helt alene. Det er nemlig mye enklere å få tatt bilder nå enn i 2013 og 2019, av den enkle grunn at nå bor jeg i nærheten av dama. Den gang i 2013 var jeg i hovedstaden fordi jeg besøkte min datter som bodde her allerede da. Jeg tok turen fra Hamar. Hun ville gjerne vise meg byen sin, og jeg vart villig med i ukjent terreng. Trikken oppover til Ekebergparken og vandring i parken for å se på mange av skulpturene. Fin tur.
♦️
Og hvorfor ikke skrive om dette Oslobesøket før i 2019? Jo, av den enkle grunn at blogginga mi starta først i september 2018. Og følte nok ikke for å fortelle om akkurat dette før året etter. Da i 2019 bodde jeg forresten fortsatt i Hamar. Men litt artig at det var i nærheten av denne dama, The Walking Woman, jeg havna våren 2020, og fortsatt altså bor, når dette skrives i oktober 2023. Fremmed dame på tur med Barney. Blir du med på runden?
Det var da forsmedelig at det nesten gikk meg hus forbi. Men jeg rakk det akkurat, takket være Allansverden.
Han er på samme bloggplattform som meg, Blogg.no, og han ligger alltid høyere opp på Topplista enn meg. I dag formiddag var jeg innom bloggen hans og så at han skrev om potet. Du har linken over her, så gå inn og les sjøl.
♦️
Så takk til ham for at jeg fikk tips om bloggtema. Jeg elsker jo potet, så hadde vært veldig synd om jeg hadde vandra og susa gjennom dagen uten å ha den minste peiling på at dette er Potetens dag. Ville vært synd og skam.
Jeg Googla litt etter hvert. De linkene kan du se rett under her. Ikke det at jeg tvilte på Allan, men da fikk jeg en ekstra bekreftelse på at det er sant dette med Potetdagen. Potetdagen 4.oktober 2023 Den norske potetdagen. ♦️ Og mitt forhold til potet? Det er godt, sjøl om det blir mindre potetspising nå enn i gamledager.
På bildet jeg har valgt som illustrasjon, ser du potetavlinga mi på takterrassen i Hamar for 4 år sida. Ikke store avlinga, for var i ei hagekrukke, som du ser. Men var moro da. Og fikk jo mange flere poteter enn jeg satte ned, og slik skal det jo helst være. Her har du linken til innlegget jeg skrev den gangen: Og hvordan endte oppdrag POTET?
Det er lysestaker som jeg har arvet etter min mor og far. Jeg husker veldig godt at de ble brukt. Sto på salongbordet i finstua. Oppå en hjemmehekla duk på det blankpolerte teakbordet. Slutten av 50-tallet. Men var nok med inn i 60-tallet også. Og enda lenger. Nå er det jo 2023, så de har hengt med hele tida uten å få en skramme. Fra 2000-tallet skal sies at de har fått en mer anonym tilværelse enn hos mine foreldre. De vart satt bort i et skap. Og de var med på opptil flere flyttelass.
♦️
Så hadde det seg slik at de havna i ei kasse nedi kjellerboden her. Den berømmelige kjellerboden med oversvømmelse. De overlevde det også, for de sto høyt oppe på ei hylle. Nå har de fått komme fram i lyset igjen. Står på stuebordet på vent.
♦️
På vent for hva? Vurderer å legge ut for salg på Finn.no, for er så i siget med annonseprodusering der for tida. Men må kartlegge litt. Hva er dette slags lysestaker egentlig?
Under stakene står inngravert KK. Og det har jeg funnet ut hva betyr.
Se bare her. Setter inn link til Kråkerøy Keramikk.
♦️ Dette låter jo kjent på en eller annen måte. Og jeg fant det ut. Det er jo der blogg-kollega Solliv bor. Ikke på fabrikken, men i hvert fall på Kråkerøy. Hun har mange fine blogginnlegg fra bostedet sitt. Her er ett av innleggene hennes om dette. God morgen Kråkerøy.
Gå gjerne inn for å lese mer av henne. Hun har en fin blogg, Solliv.
♦️
Men hva gjør jeg? De passer faktisk ganske bra inn sånn fargemessig med resten på stua mi, men de er litt spesielle, for hullene hvor lysa skal stå, er litt for små for de vanlige lysene jeg får kjøpt i dag. Var lysene annerledes på 50-tallet?
Men så har de litt nostalgisk verdi for meg, så tror jeg beholder dem. Dropper å selge, for får nok ikke så mye for dem heller. Kan jo fungere som pyntegjenstander kanskje, med eller uten lys. Ellers så havner de i et skap igjen……
Kokkeskolen på TV2 ser jeg på. Andre episode sendes i kveld. Og som tidligere nevnt på bloggen her, kan jeg stolt gjenta at min datter Siri er en av de 12 elevene. Men ikke nok med det. Nå skal jeg fortelle deg noe.
♦️
Toppbildet må nok forklares, for det er ganske uforstående uten videre kommentar. Du ser TV’n min oppå skapet. Så langt greit sikkert. Så tok jeg bilde av skjermen mens jeg så på Kokkeskolen via TV2 Play. Klarte ikke å vente til i kveld klokka åtte når det sendes lineært på TV2 Direkte.
♦️
Ser du så vidt en krøllebølle bak tallerkenen? Det er Barney. På Kokkeskolen i kveld vises nemlig litt av et par videosnutter som Siri tok sjøl i forberedelsene til deltakelsen på Kokkeskolen (Siri-cam) Begynner du å skjønne?
Og dette var en av de middagene som Siri, Dag og jeg hadde her hos meg, og som jeg har blogget om tidligere. På det tidspunktet var det hemmelig at hun skulle delta, så jeg måtte være litt kryptisk i formuleringen.
♦️
Men nå kan altså noe fra den ene middagen ses på kveldens episode av Kokkeskolen. Det var faktisk overraskende og litt sjokkartet da det dukka opp på skjermen foran meg. Bare en bitteliten snutt, men nok til at både Barney, min sønn Dag og jeg plutselig vises på skjermen. Og som nevnt er det Siri som filmer oss.
♦️
Under her har jeg satt sammen noen bilder jeg tok av TV-skjermen da jeg så på.
Og her er blogginnlegget jeg hadde i sommer om den middagen, samt det jeg skrev om Kokkeskolen da det starta forrige uke: Confitert eggeplomme, hollandaise, Sønn og Datter. Om Kokkeskolen, Hellstrøm og datter Siri.
