Barney og jeg har et nydelig turområde her vi bor i Oslo. Og det er flere å velge i bare rundt her. Skog, gress, sletter, stier og gangveier. Helt suverent. I helgene når det er fint vær om sommeren, benyttes noe av plenarealene til piknik. Det kommer folk fra andre bydeler som kanskje bor i blokker med lite uteareale opp hit. Det skjønner jeg veldig godt, og alle er hjertelig velkomne. Det skaper liv. ♦️ Det er stor forskjell på å gå tur hverdag og helg. Det merker jeg godt i og med at jeg bor i nærheten og går tur her hver dag med Barney. Men det er noe som ikke er så veldig koselig. Etter at alle pikniksamlingene er over, ligger det igjen mange bæreposer med søppel ved alle søppelkassene, selv om søppelkassene ikke er fylt opp. Ser greit ut der og da, men…. ♦️ Når Barney og jeg kommer på morgenturen vår dagen etter middagsfestene, ser det ikke ut😝 Du vet sikkert også at måker og kråker er gode til å spore opp mat. Det er de her også. Alle posene er revet i stykker og det ligger strødd med alskens søppel i STOR omkrets rundt hver søppeldunk. Og søppeldunker er det mange av, så burde ikke vært problem å få søpla oppi der i stedet for å la det stå igjen i poser ved siden av. Eller hvorfor ikke ta med søpla hjem? Jeg har tenkt at jeg må si fra til de som har ansvaret der oppe, men ikke blitt noe av. ♦️ Men….nå skal du høre. Her om dagen skjedde det noe positivt. Barney og jeg gikk tur der mens piknikkene foregikk, eller kanskje var nesten ferdige. Da observerte jeg en bil med lasteplan som hentet søppel allerede da. Jeg snakket til mannen og roste ham for at han samlet sammen poser så raskt, og ikke ventet til neste morgen. I tillegg tutet han med bilen og gjorde folk oppmerksom på at han ville ta med søpla deres. Og de kom med søppel. Og han kjørte det vekk med den lille lastebilen. Så bra. Da er det sikkert andre som har reagert på dette søppelproblemet og varslet, og det ga resultater. Supert. På bildene ser du at han snakker til folk og ber om søppel👍
På lørdag kom det en lastebil forbi på veien her jeg bor. Har skjedd før også det, men ikke så ofte. Det er jo søppelbiler som kommer jevnlig heldigvis. Og det kan være lastebiler som frakter materialer til hus som skal pusses opp. Men som sagt heldigvis ikke daglig. Og ellers er det også lite trafikk i gata vår, for det er en blindgate. Og takk for det. ♦️ Derfor måtte jeg observere litt ekstra, nysgjerrig som jeg er, da det på lørdag kom en lastebil og stoppa på veien utafor naboeiendommen. Den lesset av noe stort og rødt. Jeg så det stakk opp over hekken mellom meg og nabotomta. ♦️ Det vart ikke vanskeligere å finne ut av dette enn å ta lufteturen med Barney i den retningen denne gangen. Og der bak hekken, bare 5 meter fra eiendommen min, åpenbarte det seg en rød dings. Og for å slippe å beskrive nærmere hvordan den så ut og hva det er, viser jeg til bildet under her. Det har du sikkert allerede observert, hvis du har hoppa over teksten😅
♦️
Røde Kors hadde plassert en «tekstil-innsamler» på nabotomta. Så kjekt, da. Det hender at jeg rydder i skap og skuffer, putter klær i plastposer og knyter igjen, for så å lete etter en slik boks. Men nå er den rett utafor døra mi. Så lettvint da gitt.
♦️
Veldig fint tiltak at det settes ut sånne innsamlingspunkter rundt omkring. Jeg vet at dette systemet har fungert i mange år. UFF var kanskje først ute. Så har vi jo både Røde Kors og Fretex. Kirkens bymisjon har visst også sånne innsamlingsbokser. Jo mer tilgjengelig de er, dessto lettere er det for oss å bruke dem. Og vi unngår at folk kaster klær i søpla på grunn av at DET blir mer lettvint. Gjenbruk er veldig lurt. Apropos gjenbruk, så setter jeg inn et tidligere innlegg om mine garasje- og loppissalg😉 Har du kremmergenet?
Yngste barnebarn har begynt med fotball, og jeg fikk være med på treninga her om dagen. Bare som tilskuer, da. Artig å sjå åssen opplegget er for småtassene, og hvor stor glede de har av det. Det virket veldig bra. Masse lek med ball, rikelig med drikkepauser, smil og latter. Så inntrykket var bra. Barnebarnet mitt hadde i hvert fall stor glede av å være med på dette. ⚽️ Denne banen er ikke langt unna meg, så tok bare sykkelen ned. Det blir treninger 2 ganger i uka, så jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen dit igjen flere ganger. I tillegg spiller eldste barnebarn også fotball, så jeg har ikke mangel på aktiviteter jeg kan følge med på.
⚽️
En annen ting er at jeg må skjerpe meg med egen trening. Vært litt slapp i det siste. Kan skylde på at jeg har litt vondt i nedre del av ryggen, men det er vel nettopp det at jeg ikke har trent nok styrke som gjør at jeg fikk denne senebetennelsen. Og det at jeg gikk lang tur med tung sekk og feil sko på Gotland😝 Skal til manuellterapeut om et par dager. Det skal bli godt……Kan vel hende at det blir en rapport fra den turen også….
Mitt eget innlegg. Ble skrevet og publisert for nøyaktig 4 år siden i dag. Det er litt interessant for meg å lese hva jeg mente om saken den gang, og hvordan det er i forhold til i dag. Uansett, om det bare er jeg som har nytte av akkurat den sammenligningen, tar jeg sjansen på å publisere🤗 Her kommer det i hvert fall:
♦️ «Hvordan jeg jobber med bloggen? Jobber og jobber, fru Blom. Av og til føler jeg at jeg egentlig ikke jobber med den. Det bare ramler ned ord via tastaturet. Jeg prøver å være nøye med korrekturlesing før publisering, og håper at det i de fleste tilfeller går bra.
🌺 Så var det emnevalg. Ikke alltid så lett. Men jeg må tenke at jeg skriver for meg selv, få ned tankene mine på “papiret” og la det stå til. Da blir det mest ekte. Men samtidig er jeg såpass forsiktig og “pysete” at jeg må holde igjen på noe. Jeg aner jo ikke hvem alle er som leser skribleriene, så jeg må passe meg litt…..Er ikke SÅ tøff. Men jeg synes at jeg er tøff nok som bretter ut deler av livet mitt sånn halvoffentlig. Andres liv må jeg være forsiktig med. Unntatt Barney, da.
🌺 Hadde jeg vært god til å skrive, kunne jeg heller vært forfatter. Men det er absolutt ikke aktuelt! Har aldri vært aktuelt, og har heller ikke lyst. Jeg nøyer meg med med småtteri, eller offentlig dagbokskriving.
🌺 Det kan vel kalles en hverdagsblogg. Det er ikke “rosablogg” med sminke, mote og livsstil. Det er heller ikke mammablogg. Blir vel litt “mammablogg” på en måte i og med at jeg skriver så mye om han krøllebøllen jeg har i hus. Det blir av og til bemerket at jeg kanskje skriver litt mye om ham, men han er jo rundt meg hele tida, så veldig naturlig for meg. 🌺 Så når jeg skriver blir det ikke som jeg lærte en gang i gamle dager. Man skulle sette opp disposisjon og stikkord også videre. Her går det bare fortløpende etter innfallsmetoden. Og det er vel det som er så deilig med bloggformen. Eller rettere sagt; jeg tror nå det er sånn. 🌺 Jeg er glad i å ta bilder, og de bruker jeg noen ganger i blogginnlegg. Det hender faktisk at et bilde jeg har tatt er årsak til blogginnlegg også. Et bilde kan gi inspirasjon til skriving. Det ser du faktisk i mange av innleggene mine, hvis du kikker bakover. 🌺 Jeg prøver å ha innlegg hver dag, men ikke alltid at det blir det. Noen ganger blir det faktisk 2 også. Inspirasjon kommer og går, og tiden jeg kan sette av til denne hobbyen varierer.
🌺 Jeg har et ark ved siden av PC`n hvor jeg har notert emner jeg kanskje kan skrive om. Dette er til hjelp hvis jeg skulle stå fast en dag. Men samtidig må jeg si at det ER IKKE krise, og det føles heller ikke sånn, hvis det ikke skulle komme innlegg noen dager. Og det er det som er så fint! Jeg har ikke dette som jobb. Jeg tjener ikke penger på det, og det gir meg friheten til å utfolde meg i denne hobbyen etter innfallsmetoden.»
♦️ Og hva er konklusjonen? Er det noen likheter? Det var veldig mye likt faktisk. Jeg har den samme innstillingen til blogging i dag som for 4 år siden. Jeg er kanskje blitt litt tøffere til å utlevere meg sjøl. Og jeg har faktisk siden sist innhentet tillatelse til å nevne/sette inn bilder av sønn og datter. Barnebarn viser jeg ikke ansiktet til og heller ikke mennesker som ikke har blitt spurt. Barney og andre hunder får plass i blogginnlegg hvis det passer seg slik og uten at jeg har spurt om lov🤗
Her kommer fortsettelsen av mysteryboksmiddagen hjemme hos meg. Første delen kan du lese ved å klikke deg inn på link nederst på sida.
Sønnen min og jeg hadde bestemt hvilke retter som skulle lages, og datter skulle være kokk. Men hun var helt uvitende om hva hun skulle lage før hun kom til meg, hvor dette skulle foregå. Der ventet innkjøpte råvarer på henne. ♦️ I forrige innlegg gjaldt det skalldyrsuppe. Nå skulle det bli hovedrett. Alt skulle hun lage fra bunnen. På det øverste bildet er hun i gang med kokkeleringa, og under ser du bilder av klargjøring på tallerkener, samt ferdig rett. Det var røstipoteter, stekt laks, confitert eggeplomme, agurksalat og hollandaisesaus, laget fra bunnen. Alt gikk bra. Til og med sausen, som jo kan være en utfordring. Den skilte seg ikke👍Og ikke å forglemme det spesielle egget. ♦️ Har du smakt, eller hørt om confitert eggeplomme? Jeg kan forklare. Spesiell prosess. Eggeplommer plasseres i en ildfast form. De dekkes helt med nøytral matolje. Bakes i ovnen på 85 grader i 15-30 minutter. Eggeplommen skal være fast, men ikke hard. Tas opp av oljen, saltes lett og plasseres på retten. Passer kanskje best på en kjøttrett, men hun hadde lyst til å prøve det denne gangen, og da ble det sammen med fisken som vi hadde kjøpt inn. Var veldig godt det også. Mysterymiddagen foregikk som sagt hos meg, og under ser du spisebordet. Plukket litt kvister og blomster i hagen for å pynte opp🙋🏼♀️
Hvordan maten smakte? Fortreffelig. Dette må vi gjøre mer. Enten mer av mysterybox-sorten med henne eller en av oss andre som kokk, eller en helt vanlig, lite mystisk middag med sønn og datter, og så klart av og til med svigersønn og barnebarn også. Men da må vi spise litt tidligere på kvelden enn vi gjorde denne dagen.
Her har du linken til forrige rett, skalldyrsuppa: Mysteryboksen vår og skalldyrsuppa
Ikke akkurat blitt en vane ennå. Gjorde det for andre gang nå. Datter, sønn og jeg samles hos meg for en spesiell og spennende middagsopplevelse. Mystisk også……med mysterybox. Hva det går ut på? Datter skal lage middag og sønn og jeg pønsker ut hva hun skal produsere. Jeg kjøpte inn varene og hun vet ingenting før hun kommer til meg. Egentlig ganske spennende og morsomt for alle tre.
♦️
Kanskje vi kan si at det er dannet en mysteryboxklubb?🤗
Denne gangen kjøpte vi ingredienser til skalldyrsuppe, stekt laks med hollandaisesaus, agurksalat, røstipoteter og confitert eggeplomme.
Dattera skulle lage alt, og sønn og jeg var håndtlangere underveis. Og vi fikk sjølsagt spise den deilige maten alle tre.
♦️
Datter laget alt bra bunnen. Kokte kraft av rekeskall og diverse grønnsaker (stangselleri og løk blant annet) Kokte blåskjell i egen kjele for ikke å overkoke dem. Blandet til slutt begge krafttypene etter siling. Nå husker ikke jeg alt som vart putta oppi etter det, men det var i hvert fall fennikel. Det må være tilstede i ei fiskesuppe. Tilsatte pisket kremfløte også. Sitronsaft, cayennepepper og salt. Sjalottløk og hvitløk var med i gryta ved koking av kraft. Litt tomatpuré gjorde suppa perfekt. Og til slutt vart rensede blåskjell og reker putta i tre tallerkener, og varm suppe ble helt over. Dill på toppen. Tror det var omtrent slik. Det smakte i hvert fall meget godt. Du ser bilde av suppa på det øverste bildet. Og under her har jeg dekka bordet for middagen.
♦️ Suppetallerknene var på kjøkkenet da bildet ble tatt😅
Det var flere ingredienser oppi mysteryboxen, så det kom mer mat etter suppa. Det skriver jeg om i neste innlegg. Og du fikk jo et hint om åssen det kom til å bli, for jeg nevnte rettene for deg.
Her er et innlegg fra forrige mysteryboxmiddag: En spennende utfordring.
Da vi oppholdt oss på Gotland fra 9. til og med 16.mai i år, observerte vi en dag veldig mange ungdommer som vandret rundt i Visbys gater i fargerike kjeledresser. På bildet har jeg «fanget» noen av de lilla der de passerte hvor vi satt på en kafé og koste oss med kaffe og kake.
🇸🇪
Alle dressene var ensfarget, stort sett, men det var dresser i MANGE forskjellige farger. Alle nyanser du kan tenke deg. Hva kunne dette være for noe? Og det krydde av dem. Vet at de ikke har russ i Sverige, så det gjorde oss enda mer nysgjerrige. Og noen var en del eldre enn andre. Hm…🧐 Hundene Barney og Blu brydde seg ikke, men vi 2 stk tobeinte er begge såpass ivrige etter å komme til bunns i saker vi funderer på, at det endte opp med at vi rett og slett raska på ut i gata og spurte et par av dem.
🇸🇪
Joda, det skulle være et treff for alle disse kjeledressfolka rett sør for Visby den helga. Og det var ungdommer fra hele Sverige faktisk. Og svenskene har IKKE begynt med russ. Disse folka var studenter. Og forstod vi dem rett, foregår det slike treff for studenter i løpet av alle studieårene deres.
🇸🇪
Og hvorfor forskjellig farge på dressene? Jo, det viste hvilket universitet eller høyskole de kom fra, og hvilke studieretninger de hadde. Sånn omtrent var det visst. Da skjønte vi plutselig mye mer, og forsto også hvorfor det var forskjellig alder på mange av dem.
🇸🇪
Er det mulig?….sier jeg til meg sjøl nå. Er det mulig å være så nerdete at jeg måtte finne ut av dette? Ja, er visst det. Og skammer meg ikke en gang heller tydeligvis, for har skrevet et blogginnlegg som publiseres🤓
Og når jeg først er inne på Gotlandturen igjen, kan du få link til et innlegg: Den siste titt på herlighetene
Hvis du ikke vet, skal du slippe å fundere så lenge. Den befinner seg 10 meter unna terrassen min, på nabotomta. Og det er ikke bare EN blomst, det er flere hundre. De befinner seg på et stort og høyt tre, som nesten ødelegger utsikten min, men er så vakkert at jeg fokuser heller på den kvaliteten. 🌿 Og det er ikke bare ett tre. Det er to. Og du skal snart få bilde av hele treet, eller nesten hele treet. Det er kastanjetre. Men OBS ikke et edelkastanjetre hvor nøttene kan spises, men et såkalt hestekastanjetre, hvor nøttene er giftige. Det vokser ikke edelkastanjetrær i Norge visstnok. Du kan lese mer ved å klikke deg inn på linken under her. Hagenforalleblogg: Kastanjer – giftige og spiselige. Her er treet. Hestekastanje som har nydelige blomster nå i overgangen mellom mai og juni og som får store, brune nøtter til høsten. Som altså ikke skal spises. Må også passe på så ikke Barney får tak i dem, for også giftig for hunder. Utover høsten ligger det strødd med hestekastanjer på veien under treet.
🌿
På billedmontasjen under her er det hestekastanje, prydepletre, syrin og litt av sommerblomstene i terrassekassene mine i skjønn forening. Nydelig syn fra uteplassen for tida👍 Blomster både her og der
Barney elsker å være sammen med barn. Særlig barnebarna mine. Her om dagen fikk han mulighet igjen. Heldigvis for ham, og meg, skjer det ganske ofte. Hun hadde med seg sin nye leke denne dagen. En såpeboblemaskin formet som en enhjørning. Så klart det måtte være enhjørning. Det er helt topp for tida, for barnebarnet.
🦄
Så gikk vi på tur på morgenkvisten. Barney må på tur. Enhjørning, barnebarn, Barney og jeg ut på marsj i skogen og sletta i nærområdet mitt. Under her har jeg satt inn en billedmontasje som viser litt av moroa.
Batteridrevet enhjørning som spyr ut såpebobler i flere størrelser. Artig for barnebarnet og enda mer moro for puddelen Barney🐩😀
🦄
Så for en firbeint som er vant til forholdsvis kjedelige turer med meg, var dette et spennende avbrekk fra det normale. Og etter at hun hadde dratt hjem utpå dagen, syntes 8-åringen Barney at det var godt å hvile seg litt i senga. Skal ikke sjå bort i fra at han hadde en del sprukne såpebobler i magen heller, for fanget ganske mange.
Ikke akkurat et jubileum verdig, dette innlegget her. Hadde håpet at det var et mer fargerikt bidrag. Men vil ikke jukse, så må stå i at det var dette som var nummer 1000. 🎉 Når jeg tenker meg om og ser datoen det ble publisert, skjønner jeg hvorfor jeg glemte jubileet. Det var nemlig den dagen vi dro på ferie til Gotland, og da hadde jeg jo langt mer interessante ting å foreta meg😅
Og innlegget var ikke skrevet den dagen. Hadde produsert en del innlegg på forhånd som vart lagt på «forfall»🤗 Godt for alt som blir oppklart🤓
🎉 Skjønner nå likevel ikke at jeg kan ha produsert så uhorvelig mange innlegg. Starta blogginga 21/9-2018 med dette enkle bidraget: Mitt nye liv som blogger! Tok en bloggpause, og siste innlegg i første bloggperiode var 10/4-2020: Må vel leve på gamle minner, da… i februar 2021 var jeg kort innpå med ett innlegg for det året: Heisan, hoppsann, plutselig tilbake 🎉 Og så vettu, i desember 2022, kom jeg tilbake. Fikk et innfall om å blogge igjen på alvor etter ett og et halvt års pause🙋🏼♀️ Og mitt første innlegg da kom 1.desember og het: Og hvordan var det egentlig å flytte til Oslo? Videre har jeg blogga hver dag med gjennomsnittlig 2 innlegg daglig. Og det er faktisk fortsatt morsomt og interessant. Håper det varer…. 🎉 Hvis du sjøl er blogger og leser dette: Hvor lenge har DU blogget?
