Adventstjerna er tent. Du ser det her. I kjøkkenvinduet i år. En forandring. I fjor sto den i spisestuevinduet. Forandring fryder. Men det koster å pynte. Ikke i form av penger denne gangen, for stjerna er gammel. Det heter visstnok også at «man må lide for skjønnheten».
Det gjelder vel en sjøl og ikke pynting i huset, men likevel.
Det gjorde vondt.
Ser du den høye kaktusen på bildet? Kan ikke unngå det.
Den er steingammal.
Tror det var en av de første plantene jeg kjøpte, så den har vært med på mange flyttelass. Er nok i hvert fall over 50 år gammel, for hadde helt sikkert levd ei stund i butikken før den kom til meg.
💥
Kaktusen har faktisk vokst ganske mye siden da, sjøl om det går sakte. Og den har pigger, slik som kaktuser skal ha. Masse små pigger. Det fikk jeg føle da jeg skulle flytte den i går, slik at stjerna kunne få plassen. Lang og vinglete er den, så da vet du hva som skjedde. Den velva.
Og automatisk…… med innebygd og medfødt refleks, tok jeg i mot den med begge henda😝
💥
Ja, du skjønner…..
Fingra mine vart som en kaktus. Fram med pinsett for å fjerne det meste. Men nesten helt håpløst. Hadde kanskje vært enklere hvis piggene var litt større. Men da hadde det til gjengjeld vært vondere kan jeg tenke meg.
Den ser jo så uskyldig ut med den fine «pelsen» på overflata. Men under der skjuler ondskapen seg.
Men jeg overlevde. De fleste piggene er borte fra fingrene nå, kaktusen har fått ny plass, og ikke minst er den lysende stjerna i fokus noen uker. Så skal jeg huske på å være mer forsiktig neste gang jeg flytter kaktusen.
PS
Jeg vet ikke hva denne kaktusen heter. Vet du?

Vet ikke min arme råd.
Hva gjør jeg feil?

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå