Tja….gå for latskap i dag?🫣


Bildet viser ikke latskap. Men det viser landskap med ro. Den fine utsikten i nærheten av der Barney og jeg bor. Utsikten mot vest med indre Oslofjord og deler av øyene der ute. Beroligende. Men dette var i forgårs. Idag er det regn.
Hva skulle jeg skrive om i dag, da? Har allerede publisert et innlegg tidligere på dagen, men……
Går vi for kamuflasje?
Men til noe annet.

Morgenrutinen til Barney og meg er en selvfølge og nesten lik hver dag, så ikke superinteressant å videreformidle.
Men likevel gikk jeg for moro skyld tilbake til oktober 2018 i bloggarkivet mitt for å kikke. Det var i den spede begynnelse av blogglivet mitt.
Innlegget het MORGENRITUALE.
Jeg gjengir det i sin helhet her, og kan eventuelt kommentere hva som har endra seg på 6 år……..
Jeg gjør det heller slik: Markerer med rødt det som har endra seg. Og med det har jeg forklart overskriften om å gå for latskap:  klippe inn gamle innlegg🫣 Her er innlegget:

♦️
«Innarbeidede morgenrutiner går på autopilot som regel. Ihvertfall var det sånn før, det vil si før jeg ble pensjonist. Det må vel være sånn når en er så trøtt i trynet at tankevirksomheten går på lavgir.

Det er ganske behagelig å være pensjonist. Jeg tar meg bedre tid til alt (nesten). For det første våkner jeg av meg selv om morgenen og ikke av alarmen på telefonen. Det blir sånn omtrentlig i 9-tida; ganske likt hver dag, med kanskje avvik pluss eller minus en halv time. Hunden ligger på samme rom enten i den andre delen av dobbeltsenga eller på eget teppe på gulvet. Det hender at han vekker meg og vil ut, men han har blitt mer tålmodig om morgenen nå som han er blitt stor gutt på 3 år, og holder gjerne ut til jeg står opp.

Så er det å iføre seg briller (jeg altså), strekke seg litt (både hunden og jeg), kjenne på dagsformen, se på utetemperaturen på digitaltermometeret på nattbordet og trekke gardina til side for å se på været. Da kan planen så smått legges for dagens antrekk.

Neste punkt på morgenrutinelista er badet så klart. Det må man jo. Her prioriteres jeg foran hunden. Men alt av morgenstell tas ikke nødvendigvis på dette tidspunkt; kun det høyst nødvendige for å kunne tre ut i verden….. Nå er det snart hunden sin tur. Jeg kler på meg. Antall lag er avhengig av den tidligere avleste temperatur og det raske blikket ut av vinduet. Hunden utstyrt med sele og kobbel og jeg med bæsjeposer og godbiter i lomma, beveger oss ut på tur.

Det er ikke alltid like lystbetont å gå ut i all slags vær, men når vi først kommer ut er det alltid deilig. Jeg glemmer det bare fra gang til gang. Så det er en velsignelse å ha hund. Ellers hadde jeg sittet mye mer inne.

Det blir ikke lange turen på morgenen; kanskje 15-20 minutter.

Vel inne igjen er det tid for frokost med te eller kaffe, Nyhetskanalen eller God Morgen Norge på TV og lokalavisa ved siden av. Og da tar jeg meg god tid. Det er hovedforskjellen på morgenen hos pensjonisten og den tidligere yrkeskvinnen. Så er det sjekking av status på sosiale medier: bloggen, Facebook, Instagram og Snapchat…..

Og da slapper hunden av også, vel og merke etter at han har fått sin obligatoriske lille leverposteibit oppå pelletsen i matkoppen. Så kan han ta formiddagsluren sin.

Matmor kan så ta det ordentlige morgenstellet på badet med tannpuss og dusj og eventuell sminke. Befriende godt å kunne gjøre det uten tidspress også. Jeg har det egentlig ganske bra!

Selv om morgenen styres av rutine, er jeg faktisk veldig åpen for forandringer og positive, uforutsette begivenheter i dagene mine ellers. Det ville bli for kjedelig med flere daglige rutiner……»
♦️
Sjå der, ja. Interessant. Det var neimen ikke mye forandringer på 6 år med de morgenrutinen våre! Overraskende og skremmende likt.
Det vart ikke mye rødmerking.
Kun det naturlige med at sjølsagt Barney nå er 9 og et halvt år, at jeg har lokalavisa på nettbrett i stedet for papir, og en annen lokalavis. Og dessuten bodde jeg på Hamar og ikke i Oslo som nå, sjøl om det ikke kom fram av teksten. Dessuten ligger Barney alltid i senga mi om natta nå. Aldri på teppe på gulvet😅

Hang du med så langt, takker jeg for det, og velkommen tilbake til bloggen min i morra🙋🏼‍♀️
En dag mellom 8 og 2 
Morgenrutine og utvalgt blogger

2 kommentarer

    1. He, he, må le. Her var det meste likt. Et artig tilbakeblikk. Mennesker er nok vanedyr. Sjøl prøver jeg å holde meg til vaner, for jeg er dårlig på å gjøre ting likt…men det er nok mye likt likevel 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg