Jeg trenger ikke hjelp og støtte akkurat nå, heldigvis. Men for en lykke å ha folk rundt seg som trår støttende til når en virkelig trenger det. Både fysisk og mentalt. En støttende kommentar enten muntlig øye til øye eller skriftlig…..for eksempel. Alt hjelper for at vi skal stå oppreist og komme oss videre.
En som virkelig trengte hjelp her i dag tidlig var Amaryllisen min ved kjøkkenvinduet. Den er så snill og vidunderlig at den blomstrer for andre gang, men selvsagt på den andre stilken sin. De fire første blomstene som kom på den første stilken, var skikkelig i rute til jul, og gledet meg, mine gjester og forhåpentligvis de som passerte utenfor.
♦️
Nå står den like fin igjen med fire fullt utsprungne blomster på en gang. Tunge blomster. Den lente seg mot vinduet. Fikk støtte der. Har lært at hvis jeg snur på potta, vil stilken rette seg opp igjen mot lyset, og gjorde som jeg har gjort mange ganger….rett før Barney og jeg gikk ut på morgenturen.
Da vi kom inn hadde den bikka over. Blomstene ble for tunge for stilken, og den møtte meg bukkende da jeg entret kjøkkenet. Stilken bøyd og blomstene helt nede på bordet. Nei og nei. Men var ikke knekt. Snudde potta igjen og lot blomstene få lene seg på vinduet nok en gang. Da ble den fornøyd. Hadde den knekt, kunne jeg jo ha forvandla den til en avskåren blomst i en vase. Men slapp det, enn så lenge. Lot seg tydeligvis ikke knekke SÅ lett……
Tror kanskje den ble glad for støtten den fikk……
Amaryllisen er i rute
Om graving, amaryllis og svart skjerm
Den er nok glad for all støtte – og den er jo helt praktfull <3
Absolutt, og den er supervakker😀
Ja det er godt med støtte!
Veldig sant🥰