Uventa møte på kafé


Jeg hadde en timeavtale på andre sida av byen. Ærendet var fort gjort. Tok lenger tid å dra dit. Har skrevet om det før. Det var den koronavaksineringa. Nummer fem i løpet av to og et halvt år cirka: Så var det femte gangen.
Liker å være ute i god tid. Når jeg først skulle ta en utflukt, tenkte jeg at det var greit å sjå meg litt rundt i området.
Bakeri var det der også. Kanskje en liten utskeielse der når jeg likevel var på tur? Som tenkt, så gjort.
♦️
Går ikke så ofte på kafé, og i hvert fall ikke alene. Men nå vart det altså slik. Så rimelig fullt ut, men satsa optimistisk på plass og kjøpte kaffe og fristende bolle med vaniljekrem og melis. Litt småkrise, for ble gående rundt ei stund med mat og drikke i hendene. Heldigvis sitter ikke folk veldig lenge på en sånn kafé, så det vart ledig plass for meg også etter hvert. Tre personer gikk og jeg satte meg på en av stolene. Til og med vindusplass.
♦️
Så observerte jeg nye gjester som ankom. Blant annet en dame på min alder som gikk søkende mellom bordene med kaffekopp og muffins i hendene. Det var to ledige plasser der jeg satt, så tok kontakt og inviterte henne til å sitte ved mitt bord. Jeg skjønner godt at hun ikke automatisk satte seg der. Jeg ville heller ikke gjort det. For plassene var et «normalt» sted for et følge av kjentfolk. Jeg fikk IKKE en sånn invitasjon da jeg gikk runden noen minutter før henne, sjøl om jeg så at det var ledige plasser innimellom. Ingen ville tydeligvis ha meg for nær. Og ikke ville jeg trenge meg på. Det var vel nettopp derfor jeg klarte å sette meg inn i hennes situasjon.
♦️
Hun ble glad. Veldig takknemlig. Og det vart såpass nært at det ble naturlig å prate sammen. I hvert fall starte med litt høflighetsfraser. Men det viste seg å bli gjensidig koselig, så det vart prat om mer enn både vær og vaksinering den stunda det tok for meg å spise opp den store bollen og drikke opp kaffen.
♦️
Så var koronavaksinering neste post på programmet for min del, og hun fikk fortsette kafébesøket sitt i ro.
Men faktisk så satte det seg en godfølelse i meg. Ikke alltid jeg tør å være så «frampå», men jammenmeg ga dette meg en tankevekker. Hvorfor ikke være mer åpen og imøtekommende? 

4 kommentarer
    1. Så rett du gjorde. Ble en hyggelig stund med kaffe og bolle. Tar ikke corona vaksine flere ganger, stoppa etter den tredje. Influensa vaksine har jeg tatt. Det tar jeg hvert år.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg