Ikke det jeg vet. Ingen jeg kjenner som har bursdag? Sikkert mange som har det. Veldig rart om det ikke er noen. Men er det noe å skrive om da? Klart det er. Alltid noe å skrive om når en har skrivekløe 😉

Nostalgi

Så er det dette med fortida igjen. Hvordan var det på bloggen for nøyaktig ett år siden?

Har jeg ikke hatt nok sånne tilbakblikk? Tar sjansen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det som blir moro, men kanskje mest for meg sjøl, er å se om ting har endra seg på ett år. Denne datoen i fjor hadde jeg nemlig et innlegg som het  Morgenrituale.

Den blå linken kan du klikke på for å se originalinnlegget med bilde og greier.

Under her ser du kopi av innlegget:

Innarbeidede morgenrutiner går på autopilot som regel. Ihvertfall var det sånn før. Det vil si før jeg ble pensjonist. Det må vel være sånn når en er så trøtt i trynet at tankevirksomheten går på lavgir.

Det er ganske behagelig å være pensjonist. Jeg tar meg bedre tid til alt (nesten). For det første våkner jeg av meg selv om morgenen og ikke av alarmen på telefonen. Det blir sånn omtrentlig i 9-tida; ganske likt hver dag, med kanskje avvik pluss eller minus en halv time.

Hunden ligger på samme rom enten i den andre delen av dobbeltsenga eller på eget teppe på gulvet. Det hender at han vekker meg og vil ut, men han har blitt mer tålmodig om morgenen nå som han er blitt stor gutt på 3 år, og holder gjerne ut til jeg står opp.

Så er det å iføre seg briller (jeg altså), strekke seg litt (både hunden og jeg), kjenne på dagsformen, se på utetemperaturen på digitaltermometeret på nattbordet og trekke gardina til side for å se på været. Da kan planen så smått legges for dagens antrekk.

Neste punkt på morgenrutinelista er badet så klart. Det må man jo. Her prioriteres jeg foran hunden. Men alt av morgenstell tas ikke nødvendigvis på dette tidspunkt. Kun det høyst nødvendige for å kunne tre ut i verden…..

Nå er det snart hunden sin tur. Jeg kler på meg. Antall lag er avhengig av den tidligere avleste temperatur og det raske blikket ut av vinduet. Hunden utstyrt med sele og kobbel, og jeg med bæsjeposer og godbiter i lomma, beveger vi oss ut på tur.

Det er ikke alltid like lystbetont å gå ut i all slags vær, men når vi først kommer ut, er det alltid deilig. Jeg glemmer det bare fra gang til gang. Så det er en velsignelse å ha hund. Ellers hadde jeg sittet mye mer inne.

Det blir ikke lange turen på morgenen; kanskje 15-20 minutter.

Vel inne igjen er det tid for frokost med te eller kaffe i yndlingskruset mitt fra Irland (se bilde), Nyhetskanalen eller God Morgen Norge på TV og lokalavisa ved siden av. Og da tar jeg meg god tid.

Det er hovedforskjellen på morgenen hos pensjonisten og den tidligere yrkeskvinnen. Så er det sjekking av status på sosiale medier: bloggen, Facebook, Instagram og Snapchat…..

Og da slapper hunden av også. Vel og merke etter at han har fått sin obligatoriske lille leverposteibit oppå pelletsen i matkoppen. Så kan han ta formiddagsluren sin.

Matmor kan så ta det ordentlige morgenstellet på badet med tannpuss og dusj og eventuell sminke. Befriende godt å kunne gjøre det uten tidspress også. Jeg har det egentlig ganske bra! 

Selv om morgenen styres av rutine, er jeg faktisk veldig åpen for forandringer og positive, uforutsette begivenheter i dagene mine ellers. Det ville bli for kjedelig med flere daglige rutiner……

Tja…har det endra seg?

Var litt interessant å lese. Om jeg skal si det sjøl. Men neimen om det har endra seg noe særlig. Dette kunne like godt ha vært i går. Altså den 13.oktober 2019.

Kjedelig? Neida. Det skjer da så mye annet som er forskjellig fra dag til dag. Så morgenritualet skal få stå uendret så lenge det vil.

Jeg vet forresten om en som hadde bursdag i går….

Det er en blogger. Sikkert flere også 😉 Men hun skrev om det på bloggen sin i går kveld. Jeg leser alltid hennes innlegg. Hun er en festlig og fin dame med sterke og bra meninger. Og hun har alltid så fint komponerte bilder på bloggen sin.
Gå inn og se selv, da vel.
Og gratulerer med gårsdagen til henne!

Her er hun:

TASTATURHEKS