Jeg kjører tog igjen. Jeg kjører ikke, da. Jeg sitter på. Jeg foretrekker stille-vogn. Har sagt det før. Det er så lettvint å ta tog til og fra Hamar.
Noen ganger bruker jeg bilen og andre ganger tog. Greit å ha valget.
Stillevogn, ja. Det er best. Kan høres sært ut, men best å ikke være påtvunget andres samtaler. Jeg vet at det finnes ørepropper og headset som kan holde sånt unna, men glemmer alltid å ta med.
Setter meg til rette. Ofte mange ledige plasser på stillevogn.
Setter telefonen på lydløs, plugger inn ladeledningen og starter aktivitet på telefonen.
Nå ble det posting på Instagram, svare på bloggkommentarer, sjekke Bloglovin og blogg.no og så rable ned et innlegg som skal offentliggjøres etter hvert.
Det går bra inntil ankomst Gardermoen. Der kommer det på folk som ikke registrerer at de sitter på stillevogn! Alltid! Merkelig. De er nok vant til å ta Flytoget fra Gardermoen til Oslo. Sier fra jeg vet du, hvis det blir for mye bråk 😉 Slapp heldigvis denne gangen. Ble stille.
Jeg sover aldri på toget. Redd for å kjøre for langt 😉 Men de som har valgt stillevogn for å få arbeidsro eller søvn derimot. De har det verre når «bråkmakere» stiger på.
Ja nå rables det videre på bloggen etter hvert som vi nærmer oss Oslo. Og det blir preget av hva som skjer underveis, som du skjønner.
Da er jeg framme. På med ryggsekk og T-banen neste. Takk for turen. Behagelig tur var det.
Så var det dagen for lussekattbaking. Det er ikke før den 13.desember de skal spises. Altså om 2 dager. Men, jeg måtte bake i dag formiddag, for drar med tog til Oslo i kveld for å hjelpe med flytting og barnepass der inne. Og jeg har lenge lovet å bake lussekatter. Dattera har ikke tid til det selv i denne flytteprosessen.
Jeg baker også alltid selv lussekatter. Det var en tradisjon jeg startet med for noen år siden. Jeg liker dem og ergo lager jeg dem. Og så er de så fine å fryse, så da har jeg gjærbakst etter jul også….kanskje…..
Og jeg bruker ordentlig safran. Ikke noe tull. Jeg kjøper det på apoteket, det vil si Apotek1, så klart.
Dette kan blandes på forskjellige måter, men jeg gjør det sånn:
Mel, tørgjær, sukker, safran, salt og sukker blandes i kjøkkenmaskin.
Smør og melk varmes opp i kjele på ovnen til passe temperatur, såkalt “fingervarmt”.
Væsken has så i melblandingen og maskina settes i gang. Jeg har videre oppi de 2 eggene, mens maskina fortsatt går. La den gå i ca 15 minutter.
Dekker til bollen med plastfolie og et kjøkkenhåndkle over det igjen.
Står til heving til deigen blir minst dobbel. Kan variere etter romtemperaturen. Min sto i 1 time.
Av med plast og håndkle og sett maskina på igjen en stund.
Deigen ga 24 lussekatter hos meg. Det avhenger selvsagt av hvor store du vil ha dem.
Pensle alle med sammenvispet egg og putt på noen rosiner.
Det beste er å dekke over med plast igjen før etterheving for å unngå trekk. Jeg gjorde ikke det. Gikk bra.
Ovnen ble satt på 200 grader. De 2 brettene med lussekatter ble stående til heving i ca. 30 min.
Så inn i ovnen i ca 13 minutter. Må se an på slutten. Trenger mer tid hvis store.
Mine hevet seg veldig bra, så kunne godt ha laget mindre emner og altså fått flere “katter”.
Se hva Wikipedia sier om dette: Lussekatter er en type gjærbakst som i Norden først og fremst bakes til Luciadagen 13.desember. Lussekattene er formet som små boller, S-formede kringler og lignende. Lussekattene skal være gule, og for å få den riktige smaken brukes krydderet safran. De garneres ofte med rosiner.
Det norske navnet lussekatt er lånt fra svensk der tradisjonen med å feire Luciadagen har lange tradisjoner. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært döfvelskatt, dyvelskatt og lignende, det vil si «djevelkatt».
Skikken med lussekatter skal ifølge en teori ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For øvrig skal Jesus ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren St. Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder, eventuelt med det billigere alternativet gurkemeie.
Et rolig landskapsbilde av Mjøsa og Domkirkeodden får lov til å illustrere en hverdag i endring. Litt balanse.
Jeg venter fortsatt på mail fra blogg.no om flytting av bloggen min over til wordpress-plattformen. Det skjer nok om ikke så lenge. Men greit nok å vente i spenning. Det fungerer på gamlemåten her inne nå for meg, men i tillegg har jeg litt mer aktivitet på Bloglovin i og med at flere av de jeg følger og de som følger meg har begynt å bruke det. Det er hyggelig.
Flytting er det på andre fronter også. Jeg er glad for at jeg kan være til hjelp hos datter med familie under denne prosessen. Det er mye som skal ordnes. Og ikke minst vet jeg at de trenger hjelp med de daglige gjøremål i denne prosessen. Det er jo barnebarn oppi dette også. Det er koselig å få være til nytte. Og enda koseligere er det at de setter veldig stor pris på hjelpen min! Bare velstand!
Tar meg en tur med toget igjen jeg, da…..i kveld 🙂
Sjekk de soppene! Jeg og to tidligere kolleger var invitert til en tredje tidligere kollega på frokost/lunsj i dag. Kjempekoselig.
Vi har faktisk blitt enige om å møtes jevnlig etter at tre av oss ble pensjonister. Den fjerde kunne også ha vært pensjonist, men velger å jobbe litt til, så lenge hun synes det er ok. Jeg må jo innrømme at jeg heller ikke er helt pensjonist, for tar som tidligere nevnt på meg litt jobbing på forskjellige apotek noen timer hver måned.
Så møttes vi da, for første gang på pensjonisttreff. Dette skal vi gjøre en gang i måneden, er planen. Enten hjemme hos en av oss eller ute på en kafe. Treffes skal vi uansett. Veldig hyggelig å holde kontakten.
Så ble det nå fru J som tok initiativet. Og det ble altså førjulsfrokost. Det som vekket mest oppmerksomhet, selv om den andre maten heller ikke var noe å klage på, var soppene!
Sånt har jeg ikke sett før! Ser du hva det er?
Du har sikkert allerede gjettet det. En sopp består av et kokt egg på høykant med litt majones på og oppå der en tomatskalk med majonesprikker. Dette holdes sammen med en tannpirker.
Smart og kreativt sier nå jeg! Og selvsagt godt. Alle vet jo hvordan det smaker.
Da ble det tre timer som selvsagt gikk i full fart, for vi var alle rimelig pratsomme. Mye usnakka siden sist. Og vi har nå barnebarn alle fire, så da er det uansett mye å “skryte” av. Kjempehyggelig var det!
Vi avtalte ikke tidspunkt for neste treff, men fru E skal være vertinne neste gang, uti januar en gang……Men først er det jul……
Vi som er der vet at det er endringer som pågår og vi blir informert fortløpende og etter tur av blogg.no. Vi flyttes over på en annen plattform, som det heter. Alt skal bli bedre, visstnok….Jeg, eller rettere sagt bloggen min, er ikke flyttet over ennå.
Jeg har ikke satt meg inn i det. Skriver bare, jeg. Ekspertene får ta seg av det tekniske. Det viktigste for oss bloggere er at innleggene blir publisert og lest og ser noenlunde vettuge ut i designet 🙂 At innholdet er noenlunde må vi nesten ta det hele og fulle ansvar for selv 😉
Det er de som er på andre bloggplattformer og alle andre som gjerne vil følge en eller flere blogger, dette kan være nyttig for. Bloglovin er for alle typer blogger uansett plattform på internett.
Jeg registrerte konto i Bloglovin lenge før jeg visste at det skulle bli endringer på blogg.no. Kjekt å ha, tenkte jeg.
Det er en enkel måte for mine lesere å følge min og andres blogg på. Du må registrere en konto, sånn som på Instagram og Facebook. Enkelt. Finnes egen Bloglovin-app for telefon, i Appstore for iPhone for eksempel.
Ellers kan du søke opp bloglovin.com på internett. Da får du opp et enkelt registreringsskjema.
Dette er nå enkleste måten å følge blogger på. Innleggene til de du følger kommer kronologisk opp. Den nyeste øverst, akkurat som det fungerer på Instagram.
Det er også så finurlig laget at du kan velge å bli varslet hver gang de du følger legger ut nye innlegg.
Følg meg gjerne på Bloglovin, hvis du ikke alt gjør det 🙂
Og! Til dere bloggere som kan mer, og har erfart mer med Bloglovin: vennligst gi tilbakemeldinger, mer info og eventuelt korreksjoner i kommentarfeltet her 🙂
At det går an, sier nå jeg. Gadd ikke å bli irritert en gang….bare litt. Kom plutselig på noe jeg opplevde da jeg skulle ta tog her om dagen.
Ikke noe dramatisk. Kun en hverdagslig hendelse. Det kunne like gjerne ha hendt på butikken. Opplevd sånn der også.
Står på perrongen. Skal på stillevogn. Funnet ut sånn cirka hvor den havner. Flaks. Døra rett foran meg. Først i køen for den inngangen. Men jeg må jo først slippe fram de som skal ut av toget. Vanlig folkeskikk. Så er det klart. Inn fra venstre, men bakenfor meg i køa, kommer ei dame på min alder fremadstormende med albuer og greier. Dytter meg til sida og sier «unnskyld». Og vipps er hun forbi meg for å sikre seg plass på det nesten fulle toget. Hva i all verden! Jeg sier ikke noe, men rekker så vidt å sende henne et langt og spydig-sint blikk. Det kan jeg være veldig god på hvis det er spor av urettferdighet. Jeg får heldigvis også plass. Makan til oppførsel!
Generelt sur var kjerringa også. Stakkars. Ja, jeg roet meg ganske fort. Rister sånt fort av meg.
Jeg klarer faktisk å tenke at det er synd på sånne mennesker. De har et problem. Og jeg tillater ikke at de gir meg et problem. Derfor har jeg blitt mye flinkere med åra til å roe meg i sånne situasjoner.
Hun hadde enten en dårlig dag eller var bare sånn. Ikke vet jeg.
Er det ikke lettere og morsommere å leve dette livet vi er så heldige å ha fått tildelt hvis vi er snille og greie mot hverandre?
Jeg fant ei bittelita bok i skuffen. Den inneholder visdomsord av forskjellige personer. Boka heter “MOR…Ord om kjærlighet og takknemlighet….fra hjertet.” Må ha fått den av barna en gang.
Du kan lese teksten på bildet over her, så må vel ikke gjenta det.
Jeg føler at jeg trenger sånne visdomsord rett som det er. Jeg må bli minnet på nettopp dette. Men som jeg har uttalt i tidligere innlegg, har jeg blitt mye flinkere med åra.
Fra fortida bør jeg helst bare ta med meg det jeg kan lære av…. for å komme meg videre. Og selvsagt gode minner.
I dag er i dag, ferdig med det. Den må leves her og nå uten bekymring for hverken fortid eller framtid.
Det er så lett å si, men hva kan jeg gjøre med det som har skjedd og det som kanskje skjer? Det er i dag jeg kan ta beslutninger.
Det kan jo hende at noen av beslutningene gjelder framtida, men det er ikke bekymringer. Det er logistikk og planlegging.
Godt med et lite avbrekk fra alle de julepregede innleggene mine.
Men du skal ikke se bort i fra at det snart blir mer jul her inne på bloggen…. 😉
Er det så nøye da? Egentlig ikke. Men det blir nå alltid “same procedure as last year”. Med noe variasjon fra år til år. For det er jo koselig. Bildet er tatt under en førstedagslunsj for noen år siden.
Hva jeg virkelig har tradisjon med og dermed må ha?
Jeg har nevnt noe i tidligere innlegg. Se HER og HER.
Sylte og lefse med sennep og gjerne litt øl og kanskje akevitt på lillejulaftens-kvelden til koselig direktesending på TV2 eller NRK.
Risengrynsgrøt til lunsj på julaften. Hvis vi er flere putter jeg mandel oppi, og det blir premie til den heldige som får den. I fjor spiste jeg grøten alene, før jeg dro på julekveldsbesøk til familien. Koselig det også. Se forresten bilde av det under her. I år skal jeg spise både grøten og middagen på kvelden sammen med familien.
Så er det selve julekvelden. Da følger jeg tradisjonen slavisk. Svineribbe med sprø svor, medisterpølse, innmatpølse, surkål, poteter, lefse, sennep, svisker, ribbefett/sjy og rørt tyttebær. Til dessert er det multekrem servert i krumkake-kopper. Til drikke er det juleøl og en liten akevitt. Gleder meg!
Kan forklare hva krumkake-kopper er. Når jeg lager krumkaker om noen dager blir det kremmerhus og kopper. Jeg tar det varme krumkakeemnet og legger det over et passende kjøkkenglass og klemmer det forsiktig inntil. Disse blir da fine å fylle med multekrem når den tid kommer. En kan fylle dem med andre typer dessert også. Har gjort det også, jeg, for har jo att noen etter jul som regel…..
Er det noe mer jeg må ha i jula?
Pinnekjøtt på annendag jul har blitt en tradisjon hjemme hos meg. Da kommer barn og barnebarn. Den serveres med hjemmelaget kålrotstappe, poteter, rørt tyttebær, sennep og lefse. Til dessert er det blitt tradisjon med riskrem og lunken, hjemmelaget kirsebærsaus.
Nå er jeg glad for at jeg akkurat har spist, for detta var fristende…..
Utenom ovenfornevnte kan det variere litt hva jeg velger av mat i jula og romjula.
Snakk om forandring! Jeg hadde noen slitne clementiner i kjøleskapet. Vil helst kjøpe nye til jul. Men å kaste mat er ikke noe for meg. Hvis jeg ikke må. Jeg leste et innlegg på Facebook her om dagen angående det jeg nå skal fortelle om. Så fikk altså tips der, men husker ikke av hvem….
Jeg tok ut alle clementinene fra kjøleskapet og delte dem opp i skiver.
Ovnen ble satt på 90 grader. Jeg la som du ser på bildet alle skivene ved siden av hverandre på bakepapir på stekebrettet.
Dette skulle stå inne i 3 timer. Da 3 timer var gått, var de fortsatt litt myke og saftige, så kjørte på med en time til. Det kan nok hende at det hadde holdt med tre timer hvis jeg hadde laget litt tynnere skiver.
Da tiden var omme, ble det seende ut som på bildet under her. Det ser kanskje ikke så lekkert og innbydende ut, men ble faktisk veldig godt. De er litt harde og sprø og skal altså fungere som snacks. Hvis ingen andre vil smake, har jeg dem for meg selv…..
Appelsiner og clementiner er jo best i naturlig form, men som sagt; hvis de er litt slitne og gamle er dette smart.
Hva skal nå dette bli? Det ser du sikkert lett. Delfiakake. Jeg har akkurat laget den, og er nesten allerede lei….. Det er ikke kaka si skyld. Det er bare jeg som alltid blir sterkt fristet til å smake på godsakene som skal oppi forma.
Oppskrifta trenger du ikke å få her, for den står på Delfiafett-pakka. Det er kokos-matfett dette, som smeltes.
Så er det eggedosis, smeltet kokesjokolade, kjeks, marsipan og geletopper. Da er det bare å legge lagvis så langt røra holder. Røra er altså blanding av eggedosisen, sjokoladen og fettet. Det øverste laget må være sjokoladerøre. Aller øverst puttet jeg på flere geletopper.
Så satte jeg den i kjøleskapet til avkjøling og stivning. Ferdig! Ser på den i morgen, og tar ut av forma for å inspisere og prøvesmake…hvis jeg orker. Så legger jeg den tilbake i forma i aluminiumsfolien, til oppbevaring i kjøleskapet.
Og dessverre er jeg altså litt lei nå, og angrer allerede på at jeg laget den, for har smakt både på sjokoladen, marsipanen og geletoppene og kjeksen…..
Og så må jeg love meg selv at jeg ikke spiser for mye av den senere når uvelheten har gått over for denne gang…..
Jeg håper at noen gjester vil sette pris på den. Juletradisjonen holdes i hevd……
