Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?

Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……

Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite. 

I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover 😉

Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.

I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.

Nå kom jeg på noe. Tall oppi hodet som jeg ikke har tenkt på før. I 1984 ble jeg 34 år i november. Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre. Det kan hende at jeg finner ut at jeg vil fortelle mer om det senere….

Det med tall, ja. Dattera er 34. Og jeg er altså 68. Og jeg var snart 34 da. Litt tallfilosofering altså……

På bildet over ser du den ferdig danderte sari. Fikk hjelp av en dame som hadde greie på det.

Men det var på bildet under det startet. Her er jeg utenfor sari-butikken.

Og her jeg inni sari-butikken.Masse fint å velge i. Men gutta hadde god peiling på det de drev med, så fikk gode råd og anbefalinger.

Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Har ikke prøvd,da…Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres. 

Og her et steg nærmere.Dypt konsentrert elev, ser du 😉 Med tunga rett i munnen…..

Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.

Da bruker jeg Wikipedia igjen:

Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.

Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.

Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.

En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.

Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også 🙂

Vinterlandskap er ikke spesielt utfordrende å finne nå om dagen. Nok å velge i her på Østlandet. Jeg kunne ha tatt et bilde ute i dag på en av turene med Barney, men det ble ikke sånn. Hadde det litt travelt i dag. Jobbet litt igjen i dag og gikk tur med vovsen før og etter, men da var det litt mørkt, eller nesten mørkt og ingen fristende motiv akkurat der vi valgte ruten i dag.

Da blir det arkivet igjen, da. Hvorfor sånn stress med bilde?

Ikke egentlig stress. Bare moro. Det dreier seg selvsagt om Frodiths Vinterfotoutfordring på fjerde dagen. Altså bilde nr.4. Og i dag blir det vinterlandskap.

Mange å velge i, men det ble dette. Desember 2014 ble stupetårnet på Hamar fotografert. Dere kjenner vel til stupetårnet på Hamar? Det er berømt på grunn av budsjettsprekk. Se utfyllende informasjon nederst i innlegget.

Frostrøyk over Mjøsa før isen legger seg. Er nok ikke lenge før her. Ser rimelig kaldt ut. Endene har nok fått mat og den gavmilde personen er kanskje på vei hjem for å varme seg. Han ble et tilfeldig offer for min akutte fotograferingstrang.

Hvis du vil se de 3 foregående bildeutfordringene er det bare å klikke seg inn på nr.1 her – nr.2 her og nr.3 her.

Litt mer om stupetårnet på Hamar. Det har som sagt blitt berømt 😉 Det har faktisk blitt en turistattraksjon.

Her er hva Wikipedia sier:

Stupetårnet på Hamar står på Koigen i Hamar, ved bredden av innsjøen Mjøsa. Byggingen av stupetårnet er blitt betegnet som en skandale på grunn av summen det kostet og tiden det tok å bygge det. Tårnet skulle opprinnelig koste rundt 1,5 millioner, men den endelige prisen ble 25,8 millioner kroner. Hamar kommune betalte 13,1 millioner kroner, etter å ha fått seks millioner kroner i erstatning fra det prosjekterende firmaet. Resten ble betalt fra tippemidler og kompensasjon for merverdiavgift. Stupetårnet, som først fikk bevilget penger i oktober 2008, ble åpnet 10. juni 2015. Arne Hjeltnes ga i 2014 ut romanen «Stupetårnet», løst basert på saken i Hamar. Første episode av TV-serien Stories of Norway handlet om stupetårnet.

Jippi! Jeg fant et bilde for tema nr. 3 også, i arkivet. Kanskje litt pinglete å ikke bruke et ferskt bilde, men tar sjansen. Skal vi se…..

Det var i fjor dette.Se på den snøhaugen jeg lagde utpå balkongen! Oppå der satt ofte Barney og holdt utkikk 😉

Ellers dreier dagens tema seg om vintermoro. Og fortsatt gjelder det Frodiths Vinterfotoutfordring. Se tidligere innlegg:

Her er nr.1   Her er nr.2 

Da valgte jeg i dag dette bildet som skal illustrere temaet vintermoro. Krøllebølle-puddelen har ikke blitt med på bildet her, men det er spor etter ham, i form av leker 😉 Han har mange leker, men er rask til å stikke av når det dreier seg om opprydding 😉 Barney er en lærenem fyr, så det neste trikset vi skal innøve er å rydde 😉  Ser ut som jeg har åpnet barnehage der ute.

Strevsom vinter blir temaet i dag. Hvis du vil skjønne mer, kan du gå inn på linken HER. Der kan du se hva jeg valgte som tema i går også.

Jeg har gitt meg i kast med deltagelse i Frodiths Vinterfotoutfordring. Skikkelig artig og spennende prosjekt.

Jeg har rotet i fotoarkivet igjen inne på Min Sky. Ute i dag var det ikke så mange fotomotiv som kunne minne om strevsom vinter. Det er minus 7 grader, sol og litt snø. Helt perfekt.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

På bildet jeg har valgt er det derimot litt annerledes.Det er tatt for noen år siden på Skeikampen hvor vi hadde campingvogna vår stående om vinteren i noen år.

Da var det mye snø! Det ser verre ut enn det er. Det gikk fint an å komme seg inn i vogna på andre sida etter å ha måkt et kvarters tid. Og da hadde campingplasseieren satt på varmen i forkant, så det var ekstra koselig å krype inn i “snøhula”, som det ser ut som 😉

Kom som regel opp dit på fredagskvelden når det var mørkt. Resten av måkinga telte som trim dagen etter 😉 Snøen måtte både vekk fra taket og rundt vogna. I hvert fall rundt litt av vogna. Det må være lufting.Vi ville helst overleve oppholdet i “hytta”.

#strevsom #vinter #campingvogn #skeikampen #snømåking

Hei, hei! Her blir det moro. Vintermoro. Bloggkollega Frodith har invitert oss med på en kreativ sak.

Det kalles en foto-utfordring. Utfordring kan nok være rette ordet, for dette blir spennende. Om jeg finner bilder som passer til temaet hver dag. Må nok bruke noen fra arkivet også, tenker jeg.

Her ser du linken til Frodiths innlegg: Frodiths vinterutfordring   

Det er 7 temaer, og altså 7 bilder. Ett bilde pr. dag. Det blir 7 dager det:-) 

Så da er det bare å kjøre på med det første.

Jeg starter med nr.1. Vinterklær.

Godtar du det, Frodith? Det er jo gromgutten Barney i vinterklær. Han har nemlig en frakk. Den bruker han på dette bildet. Ellers er han såpass tøff at han går ut kun iført krøllene sine 😉 

Barney beundrer (?) skøyteisen på Ekeberg. Ikke godt å si hva som foregår bak krøllene. Men koste seg på tur gjorde han. Vi våget oss ikke ut på isen.

De siste årene har mitt forhold til is kun dreid seg om å vakle meg fram på holka med brodder under skoa. Enten på veien eller på Mjøsisen. Se gjerne innlegg HER.

Og så er det å se fra sidelinja at Storhamar-gutta jager en puck på isen. Det er jo mektig imponerende hvilke skøyteferdigheter de har.  

Det er mange år siden jeg hadde skøyter på bena. Siste gangen var da barna var små på begynnelsen av 90-tallet. Det  var vel da jeg fikk nok også.

I riktig gamle dager, da jeg sjøl var unge, på 50- og 60-tallet, hadde jeg et eldre søskenbarn som gikk på lengdeløpsskøyter. Hun ble jo et forbilde. Jeg skulle også få skøyter, og det ble selvsagt samme type. De fleste jenter hadde hvite kunstløpskøyter og gutta bandyskøyter eller lengdeløp.

Så du kan si at vi to skilte oss litt ut. Moro var det stort sett. Verre var det når det var kaldt. Frøs mye på bena den tida. Og skifte måtte vi gjøre utendørs. 

Jeg husker at jeg faktisk var med på et par konkurranser også. Resultatet husker jeg ikke. Men det var sikkert ikke storveies, ettersom jeg ga opp karrieren ganske raskt. Den ble lagt på is 😉

Så fikk vi barn etter hvert, og man skal jo være med på barnas aktiviteter. Hadde fortsatt de gamle skøytene med langt skjær, men i og med at barna hadde henholdsvis kunstløpskøyter og bandyskøyter, ble det til at jeg gikk til anskaffelse av et par brukte kunstløpskøyter. Dette for lettere å kunne bli en del av gruppa. Vi måtte jo holde oss på indre bane, altså feltet i midten. Ytre bane var forbeholdt de som gikk lengdeløp.

Jeg brukte ikke de skøytene så mye. Husker hvorfor. Som alle vet og som jeg ikke tenkte over da…..det er flere hakk på tuppen av skøyteskjæret! På kunstløpskøyter altså. 

Det fikk jeg merke. Jeg som var vant til lengdeløpsskøyter med mye skjær foran skotuppen, gikk rett på trynet med nyervervelsen. Bikka framover, gitt….Og det fort og hardt og mest gikk det utover kneet, som kanskje derfor er rart den dag i dag. Turte ikke mer, jeg. Det ble finnladder på isen etter det. Jeg var i hvert fall med barna. Pappa`n og barna sto for skøytinga deretter.

Apropos skøyter. Under ser du et bilde av juletrepynt kjøpt i Danmark. Er pakket ned nå, da…….

Jeg skrev et innlegg om topplista blogg.no i går for å få eventuelle svar fra medbloggere. Jeg fikk mange kommentarer og forklaringer. Se innlegget fra i går HER.

På bildet her ser du topplista fra i går, som altså dukket opp i dag på PC`n min. Nysgjerrig da vet du, for så i går kveld at jeg hadde 320 sidevisninger inne på statistikken Blogsoft, der jeg har bloggen min. Den “gamle” blogg.no.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Der dukket jeg opp gitt! Nr.86. Ikke verst. Men der står det 297 sidevisninger. Der ser vi altså forskjellen i systemene.

For da er det som Frodith forklarte i går: Det er to tellesystemer. Den ene er Google analytics. Måten det telles på i de to systemene gjør at det blir forskjell. 

Det må være noe sånt som er forklaringen. Men skjønner jeg det? Nei. Aksepterer bare……for skjønner litt mer……. og fortsetter å blogge…..

Jeg snakker om januarforkjølelsen. Nå skal jeg være så sta at jeg skremmer den vekk! Akkurat som om det hjelper. Jeg burde vite bedre, for jeg jobber tross alt på apotek. 

Jobber på apotek…. Jaja….sannhet med modifikasjoner. Jeg har jo vært pensjonist ganske nøyaktig ett år. Men, jeg har som tidligere nevnt tatt på meg litt vikarjobbing dann og vann på apotek. Godt at de vil ha meg. Ikke verst det når jeg er blitt så gammel 😉 Men de trenger meg, og det er jo en god følelse 🙂 Les om det HER hvis du gidder.

Vi blir eksponert for en del virus og bakterier på apoteket, i kontakt med kundene. De fleste forkjølelsesrammede skal jo en tur dit. Lett å bli smittet.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jobbet litt siste uka før jul og har jobbet 2 dager denne uka. 

I går morges merket jeg det igjen. Symptomene på forkjølelse. Starten kan jo variere fra virus til virus. Noen ganger rett i febermodus. Så bare litt kribling i halsen. En annen gang kanskje litt ubestemmelig uvelhet. Dere har alle kjent det.

I fjor, akkurat på samme dato som i dag, fikk jeg det HARDT! Influensa. Og som jeg har fortalt i et tidligere innlegg, satt det i kjempelenge. 

Tok influensavaksine i oktober. Aldri noen garanti for å unngå influensa, for varierer hvilken type som kommer. Men bedre rustet. Les gjerne innlegget jeg skrev om influensavaksine HER.

Men de vanlige forkjølelsene er noe annet. De er mildere. Da tar jeg bare litt paracetamol og halstabletter, og vips kan jeg fungere forholdsvis normalt. Ved tett og/eller rennende nese bruker jeg i første omgang saltvansspray. Noen ganger aktuelt med nesespray som stopper renning og åpner opp. Og så går det over etter noen dager. 

Jeg håper det jeg kjenner nå er en lett variant. Helt sikkert! Gidder ikke det jeg hadde i fjor!

Vi har jo så mye som kan lindre symptomene. På apoteket altså. 

Her er hva Apotek1 sier om denne plagen på sin internettside: 

Forkjølelse skyldes en infeksjon med ett av mer enn 200 forkjølelsesvirus. Virusene angriper slimhinnene i nese og luftveier. Forkjølelse smitter ved dråpekontaktsmitte, som når vi er i nærheten av en som er syk og prater, hoster eller nyser. Man kan også bli smittet hvis man tar på klær, hud eller gjenstander med virus på. Trolig er håndsmitte den mest vanlige smittemåten.

Omtrent hele befolkningen får minst én forkjølelse hvert år. Barn, spesielt barnehagebarn mellom 1/2 til 3 år, er mer utsatt og får i gjennomsnitt 7-9 forkjølelser hvert år.

Og videre:

Forkjølelse og influensa forveksles ofte. Influensa er en virusinfeksjon som karakteriseres av feber, sår hals, tørrhoste, utmattelse, frysninger, muskelsmerter og hodepine. Mens influensa gjerne kommer raskt og overraskende, vil ofte en forkjølelse være noe du “går og brygger på”.

God bedring, sier nå jeg til alle som er sånn nå, mer eller mindre! Trøsta er at det går over! Ha en fin dag!

Jeg snakker om Topplista på blogg.no-forsida. Statistikk er kult, da. Elsker statistikk, av og til. Lister er jeg glad i. Og følger derfor med litt på lesertall inne på Blogsoft-sida mi.

Topplista hos blogg.no har jeg ikke sett på en gang, for har regnet med at jeg ikke kommer dit når jeg fortsatt er på “gamle” blogg.no-plattformen. Vi som ikke er overflyttet kommer i hvert fall ikke opp med innleggene våre på framsida der. Så mye har jeg skjønt. Vi mister vel en del lesere på grunn av det, kan jeg tenke.

Men pytt, pytt. Nå venter jeg på at søknaden om overflytting behandles. Og sier tvitvi for resultatet. Det er visstnok ca 1000 søknader! Så ikke store forhåpninger. Men jeg ligger ikke på latsida for det. Blogge må jeg gjøre hver dag, for det er morsomt. Men jeg må innrømme at det er litt OK at noen leser det jeg skriver. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Er på Bloglovin da, så klart. Der kan jo alle være, hvis de vil.  Og så publiserer jeg på noen Facebook-sider.

Men tilbake til blogg.no-topplista. Fikk vite noe av en medblogger her en dag; det var faktisk Frodith. Hun informerte meg om at jeg sto på topplista! Hæ? OK, da lærte jeg at vi som er i “gamleblokka” også kan komme dit. Så bra! Etter det har jeg begynt å følge med.

393 og 258 sidevisninger hadde jeg de to dagene jeg vet at jeg sto på lista. 

I går hadde jeg 243 sidevisninger, og var spent. Jeg tok bilde av lista i dag. Nr.100 hadde 241 sidevisninger. Nr.99 hadde 243, det samme som meg. Skjønner ingen ting, jeg….Hvorfor sto ikke jeg da som nr. 100? Ikke at det gjør noe, men jeg er slik laga at jeg må ha forklaring på det meste, og komme til bunns i saker…jada 😉

Noen som vet hvordan dette fungerer?

Jeg startet det i går. Å lese i den gamle dagboka som jeg ikke har åpnet etter at jeg var ferdig med å skrive i 2015.

Du kan lese det innlegget HER.

Så ble det operasjon.

Jeg hadde kun trengt å fjerne litt, men valgte alt. Hvorfor? Tenkte på min mor og tante som døde av brystkreft, og var livredd. Ville ta mest mulig. Tok hele. Tok også gentest på grunn av dette. Viste seg å ikke være den arvelige typen som er kjent i dag. Det var derfor jeg slapp stråling, for at jeg fjernet hele.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg ville få det overstått, fortest mulig. Bli kvitt dritten. Fuck cancer! Legen mente at det ikke hastet. Den vokste ikke fort, og var greit nok å vente 1-2 uker, sa han.

Jeg var bemerkelsesverdig rolig, har jeg skrevet i dagboka. Jeg skrev videre: “Stor sjanse for å overleve. Ingen har noen garanti uansett her i livet. Ingen lever evig. Må gjøre det beste ut av de dagene vi har til rådighet. Tenk positivt og bruk Mindfullness og spis sunt”. Det tenkte jeg….og skrev jeg 20.februar 2015.

Ventinga

Brukte dagene foran TV og så på VM i Falun, langrenn. Datter var reporter for TV2-Sporten. Så også på Camp Falun på PC. Koselig virkelighetsflukt. Ble mye TV-titting. Den 28/2 skrev jeg i boka: “Deilig med uproduktive sysler. Går veldig bra, merkelig nok. Lengter nå etter å bli kvitt dritten.”

Operasjonen ble 4.mars. Jeg har utførlig skrevet om hyggelig mottakelse på avdelingen og møte med andre pasienter. Kunne ha blitt en hel bok med alt det jeg skrev ned.

Hadde ikke noe annet oppi huet akkurat da, tydeligvis. Alt som skjedde og alt jeg følte. Ned i boka så blekket sprutet. Side opp og side ned.

Det var ikke spredning til lymfekjertler. Takk og pris. Men prøver måtte sendes inn. Etter hver fikk jeg vite at alt var OK.

Jeg skrev: ” Våknet opp på postoperativ avdeling og trodde/følte at det var 1 sekund siden jeg fikk oksygenmaska og narkosen. Men det var visst 3 timer!” Narkose, altså!

“Vi var 6 stykker som ble operert for det samme den 4.mars, på dette sykehuset. En av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet! Prognosen for overlevelse er høy for brystkreft.”

Etterpå

Litt av det jeg skrev torsdag 5.mars, dagen etter operasjonen:“Fin i hode og forholdsvis grei i kropp. De hvite englene (sykepleierne) gjør at vi føler oss som dronninger på avdelingen. Trygt og godt å være her. Vi spøker med at det er så koselig å være her at vi blir rent bortskjemt og at overgangen til eget hjem blir stor “

Fredag 6.mars: “Følte meg friskere for hver dings som ble fjernet fra kroppen. Det siste var venflonen i armen. Jeg fikk sykmelding i 4 uker og fikk dra hjem.”

Søndag 8.mars: Kvinnedagen. Hevelse rundt såret. Svimmel og kvalm. Fikk komme til sykehuset. Masse rare tanker igjen. Opereres på nytt? Var væskeansamling. Måtte tappes. Kom ut 1/4 liter væske! Visstnok ganske vanlig etter sånne operasjoner. Gjentok seg 6-7 ganger fram mot påske. Så roet det seg. Men dette var skikkelig ubehagelig. Smerter også.

Skjærtorsdag 2.april 2015 skrev jeg: “Hadde tanker i går kveld angående tapping. Skal/skal ikke….og det var jo for sent. Ingen mulighet på poliklinikken før tirsdag om 6 dager. Angre/angre ikke….at jeg ikke tappet før påske. Litt vondt/ømt/ubehagelig i natt. Våknet i dag tidlig og var egentlig overbevist om at det skal gå bra. Det er bare såret som gror og strammer seg til, tror jeg. Vi pakket og dro på tur til Skeikampen.”

41  sider ble det i boka.
Du skjønner sikkert at jeg ikke kan ta med alt her. Det var godt å skive. Det var terapi. Om jeg leser alt vet jeg ikke. Har skumlest nå.

Så gikk det seg til, som ting pleier å gjøre, og jeg ble frisk og gidder ikke å tenke mer på kreften. Tar dagene som de kommer og gleder meg over hver dag jeg får oppleve. Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for, og prøver å sette pris på det.

Det er så mye som kunne ha vært mye, mye verre…..