Limerick var erobret. Nå gjaldt det å finne Dublin.

Fra Limerick reiste vi til Irlands hovedstad. Vi tok veien gjennom grevskapet Tipperary. Plutselig dukket Rock of Cashel opp, Irlands Akropolis. Det er en imponerende klippe som rager høyt over slettene. De mektige ruinene vitner om kongenes og kirkens store makt i tidligere århundrer. Her hadde kongene av Munster sitt sete, og tallrike sagn og eventyr er spunnet rundt dette stedet.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til hotellet i Dublin. Det sies at Irlands hovedstad bærer preg av alle diktere og nobelprisvinnere som  landet har frembrakt. Der er teatre, museer og bibliotek med ufattelig verdifulle originaler for litteraturelskere. Må nok komme tilbake for å oppleve alt, eller noe av alt dette. I en av de 800 pubene, spesielt i området Temple Bar er det lett å bli kjent med lokalbefolkningen! Her fikk vi god anledning til å smake på Irlands flytende spesialiteter, Whiskey og Guinnes, hvis vi ønsket det.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi var på omvisning på Old Jameson Distillery hvor vi også fikk smake husets spesialitet. Whiskey med ingefærøl var faktisk godt. Vet du at det skrives på ulik måte i forskjellige land? Whisky (skotsk) eller whiskey (irsk og amerikansk) er brennevin som er destillert fra brygg av korn. Whiskey / whisky  produseres nå i flere land hvor de mest kjente er Irland og Skottland.

Det var altså blitt dag 5. Vi fikk guidet busstur gjennom byen og så mange fine bygninger, og jeg legger spesielt merke til de fargerike dørene. Nå kan det hende at akkurat dette bildet ble tatt i en annen by/landsby. Husker ikke helt. Er jo over to og et halvt år siden jeg var der 😉 Men uansett. Masse sånne dører i Dublin også.

Dublin er grunnlagt av vikinger. De kom først fra år 795 på plyndringstokt, senere gjennom kolonisering og deretter etablering av et vikingstyrt kongedømme. Det var koloniseringsperiode fram til ca år 900. De befestede basene ble til byer. De bygget en borg i år 840. Vikingene mistet makten over Dublin i 1014, men byen fortsatte å være en viktig handelsby for vikingene helt frem til 1171.

Jeg drar gjerne tilbake dit for å oppleve mer, men først må jeg gjøre meg ferdig med denne turen. Har enda igjen et par dager. Hvis du vil, kan du følge med videre på turen til Wiclow Mountains, Glendalough og Enniskerry med Powerscourt Gardens.

Og hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av turen, kan du klikke deg inn HER på dag 1, dag 2 her og dag 3 her.

Det var faktisk mer som skjedde denne femte dagen på turen. Vi dro på Riverdance-utflukt om kvelden! Det har jeg skrevet et eget innlegg om HER.

Det var blitt lørdag 6.mai i året 2017. Jeg befant meg i Irland på tredje dagen. På programmet i dag sto det først: “Utforsk Limerick på egen hånd”. Jeg elsker å komme på nye steder og få nye inntrykk. Det er så mange fine steder i verden. Jeg har vært så heldig å få oppleve noen av dem, og gleden er stor hver gang jeg går rundt et gatehjørne eller på en sti over en haug og har forventningen ……over hva jeg vil møte. Den spennende følelsen. Noe har jeg sett på bilder fra før, men å oppleve det selv er spesielt.

Jeg pleier å lese litt på forhånd om stedene jeg skal besøke. Det gir en ekstra glede. Det gjelder særlig når reisen er egen-planlagt, men også ellers. Det blir en viktig del av reisen, akkurat som etterarbeidet også er det. Etterarbeid vil si å se over bilder som er tatt, og mimre litt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva når dette synet møter deg rundt neste gatehjørne! Kan vel kalle det hagekunst. Det var på vår byvandring gjennom Limerick vi fant denne snodigheten.

Litt om Limerick, sakset fra Wikipedia:

Limerick er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick. Den ligger ved elva Shannon. Byen har i underkant av 53 000 innbyggere innenfor bygrensen, men med forsteder har den i overkant av 93 000. Byen ble grunnlagt i forbindelse med vikingenes ankomst i 812, men det er tegn til at det også var bosetninger der tidligere. I det 12.århundre ble den omstrukturert av normannerne.

Jeg har allerede skrevet to innlegg om Irland som du kan lese HER og HER.

Vi bodde på Hotel Savoy i Limerick. Jeg har tidligere også fortalt at det var raust med mat til alle måltider. Til frokost kunne vi få egg i mange varianter. Egg Benedict hørtes forlokkende ut. Da ble det ikke bare ett, kan du skjønne 😉 Burde ha forstått at det var store porsjoner her også…..Men godt var det!

Dette var altså før byvandringen.

Det er tydelige forskjeller mellom bydelen på den nordlige elvebredden “English Town” med borgen, og den eldre bydelen “Irish Town” på sørsiden av elva. Jeg går ikke mer i detaljer på det her, for er du interessert , kan du lese deg til det andre steder…..

Fra byvandring i Limerick.

Og hva med denne gatekunsten? Veggmaleri.

Og må jo ha bilde av en pub

Dette var formiddagen. På ettermiddagen ble det “afternoon tea” på flotte Dromoland Castle noen kilometer utenfor byen. Det har jeg skrevet et eget innlegg om tidligere, og det kan du lese HER. Men jeg gir dere et bilde her også. Slottet var tidligere hjemsted til kongene av Thomond, etterkommere av Brian Boru, eneste overkonge av Irland. Dette fikk vi vite av guiden.

Ikke nok med det. Vi skulle oppleve mer denne lørdagen. Kveldens middag var lagt til en ridderborg litt utenfor byen. Middelalderbankett på  Bunratty Castle.  Befinner seg ca midt mellom Limerick by og Shannon airport. Det ble en kveld med nytelse for ører, øyne og gane!

Maten var nok ikke fra Middelalderen, men menyen var tilnærmet. Og jeg fikk kun en tollekniv som bestikk. Her skulle det spises på gammelmåten. Hogg fast kniven i kjøttstykket og et! Og bruk andre hånda til hjelp! Og mjød i keramikkrus. Tre-retters her også selvsagt. Eller var det 4 retter? Ble mett nok den kvelden også.

Alle servitørene i middelalderkostyme. Stilig.

Og her er deler av underholdningen avbildet. Eller er det malt? Burde jo ha vært det, men er faktisk foreviget av mitt telefonkamera. Det ble et malerisk preg over bildet…om jeg skal si det sjøl.

Og mer skulle vi oppleve de neste dagene.

Jeg våknet i en stor hotellseng i Limerick. Det var blitt dag 2 av min Irlandsreise. Den første dagen på turen kan du lese om HER.

Irland er navn på staten og på øya. Statens navn har to former: Eire og Irland. Navnet Éire kan komme fra keltisk for «godt land». Romerne kalte landet Hibernia. Irland kom i bruk på 1100-tallet i forbindelse med normannernes erobring. (Wikipedia)

Irland har en rik og litt brokete historie. Jeg vil ikke gå i detaljer her. Det kan du lese deg til andre steder 🙂

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Dag 2 altså. Måtte stå opp tidlig, for bussen som skulle bringe oss på utflukt videre vestover kom klokken 9. Måtte spise frokost først også, selv om middagen fra i går kveld satt godt i fortsatt.

Første stopp var de megalittiske gravkamrene fra bronsealderen anlagt ca.2500 f.Kr. Befant seg oppe på slettelandet på vei til Burren og vestkysten. Se bilder under her.

Ett av de karakteristiske steingjerdene på Irland (under her).

På det golde slettelandet med stein og gras og mye vind var det overraskende nok mange blomsterslag som klorte seg fast mellom steinene. Det ser ut som et godt planlagt steinbed, men det er de ikke. Vokser vilt. Primula blant annet.

Vi reiste videre og stoppet ved Aillwee Caves. Dryppsteinshuler i grevskapet Clare (se bilde under). Fikk ikke gode nok bilder til å vise her, så blir bare skiltet som blir med. Det var veldig vakkert og fascinerende der inne.

Mat sørget de for at vi fikk i dag også. Tre-retters til både lunsj og middag.

Men før retur til hotellet i Limerick og middag, opplevde vi de vakre Moherklippene. De stuper loddrett 200 meter ned i Atlanterhavet. Utsikten fra stien langs toppen av klippen et fantastisk. En veldig fin naturopplevelse.

Hvis du vil vite mer, er jeg plutselig tilbake med mer fra Irlandsturen. Følg med!

Det hørtes forlokkende ut. Sjudagerstur til Irland. Den lokale banken hadde hvert år en organisert tur for sine kunder over 60 år. Jeg var plutselig i målgruppen. Hadde vært det noen år, men ingen turer passet meg. Men nå! Irland! Dit jeg aldri hadde fått somlet meg til å dra og dit jeg absolutt ville. Da var det bare å melde seg på. 

Tenkt, så gjort. Jeg har mange ganger vært på turer hvor jeg og reisefølget har ordnet alt på egenhånd. Både hotell og fly og eventuelt leiebil, men her var det skikkelig lettvint, for alt var tilrettelagt, med reiseleder fra banken til og med. Det var kun å møte opp til rett tid på rett sted med koffert og pass.

Første etappe gikk med buss fra Hamar til Oslo lufthavn Gardermoen. Så med SAS til Dublin. Der ventet en ny buss og en norsk guide fra Norsk Tur. Det var en fin gjeng jeg hadde “slengt” meg med.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dette er Irland. Den grønne øy. Dette synet møtte oss den andre dagen. Det er litt av Moherklippene du ser her. Kommer tilbake til det.

Det er vanskelig ikke å falle for Irland. Grønne enger med hvite flekker av gressende sauer, små landsbyhus med fargestrålende dører og livlige pubber med musikk og svart, skummende Guinness-øl alt dette finner vi i Irland sammen med spektakulære naturopplevelser og fascinerende kultur. (Sitat fra en annen person som var fornøyd. Fant det på internett)

Så litt tilbake i tid. Bussen fra flyplassen i Dublin bragte oss vestover mot Limerick.

Lunsj på Poitin Stil rett vest for Dublin. Og det var ingen liten lunsj! Her var det porsjoner så det holdt, ja! Jeg trenger nå ikke å spise opp alt som er lesset på til meg når det er andre som har lagt på, har jeg lært. Men så er det dette med at mat ikke skal kastes, da. Og attpåtil så kjente jeg vel egentlig ikke mettheten før etter en stund. Dessert også vettu.

Men deilig mat. Husker ikke hva jeg spiste, men poteter var en vesentlig ingrediens. Jeg er glad i poteter. Og i Irland bruker de mye av det. Til og med, og ganske ofte, i to varianter på samme tallerken. Det kan være i form av mos og kanskje stekte poteter. Sultet gjorde vi ikke der borte. La meg ofte alt for mett om kvelden på grunn av dårlig “magamål” som vi sier på Hedmarken. Det var nemlig tre-retters både til lunsj og middag. Skikkelig raust.

Videre tok vi en liten avstikker til landsbyen hvor Obamas tipptippoldefar ble født. Landsbyen Moneygall på grensen mellom Offaly og Tipperary. I 2011 besøkte Obama stedets pub og hilste på fjerne slektninger. Bensinstasjonen med servicesenter og et lite museum heter Barack Obama Plaza. Se bildet under. Der var vi innom.Puben droppet vi. Kjørte bare forbi.

Ferden gikk videre vestover. Det er ca 20 mil mellom Dublin og Limerick. 

Vi reiste fra et Norge som ennå ikke hadde blitt grønt. Overgangen til Irland ble derfor stor…og fin. Der var det grønt! Det kalles jo den grønne øy, men allikevel ble det inntrykket forsterket nettopp av den grunn. Grønne enger med masse hvite ulldotter (les sauer) og kuer og mengder med gule lyngbusker. Vakkert. Irene selv er visstnok ikke så overbegeistret for disse plantene. De ses på som ugras på grunn av sin store spredningsevne. Har et bilde under her, men tatt i fart fra bussen, så litt uskarpt.

Ankom Hotel Savoy i Limerick litt utpå ettermiddagen. Og så var det mat igjen, da 🙂 Fellesmiddag med tre retter i spisesalen på hotellet. 

Jeg hadde enerom, så nok med puter og plass, ser du på bildet 😉

Jeg forteller mer senere, jeg. Dag 2 og videre utover kan du lese om kanskje i morgen eller kanskje en annen dag. Vi får se…..

Riverdance altså! Eller egentlig irsk dans. Hører jeg det, kan jeg ikke sitte stille. Første gang var 1994. Det var melodifestival, eller Melodi Grand Prix, som jeg sier….. i Dublin. Eller Eurovision Song Contest.

Wikipedia sier: The interval act was the first-ever performance of the Irish dancing spectacular Riverdance.

Det var skikkelig bra pauseinnslag! Jeg ble frelst.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det irske Riverdance-kompaniet kom senere til Norge. Vi dro til Oslo Spektrum i 1999. Det var første gang de var her. Fantastisk forestilling. Måtte nesten binde fast beina 😉 Jeg var senere på ytterligere to forestillinger.

Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Irland, yndlingsdansens hjemland. Og det er ikke helt uoverkommelig i og med at det ikke er så langt unna.

Det er forresten flere faktorer ved Irland som fascinerer meg. Så det var en enkel beslutning da det bød seg en tilrettelagt anledning.

I 2017 ble jeg med på en fellestur til Irland. Først fly og så buss. Fantastisk tur. Jeg har skrevet om turen i et tidligere innlegg, som omhandlet afternoon tea.

Jeg fikk oppleve irsk dans. Det var et mindre lokale enn Oslo Spektrum, men ble en minnerik hendelse allikevel.

Jeg skal lage et innlegg senere med informasjon og bilder fra den 7 dager lange turen.

Det var en av de siste kveldene vi var der, 8.mai 2017. Vi dro med buss fra Dublin til The Merry Ploughboy Pub noen kilometer utenfor byen, i Rockbrook. Der var det opplegg med middag og underholdning. Og noe av det var altså dans. Den irske folkemusikken har alltid stått høyt hos meg. Det er noe med rytmen….Så den delen av underholdningen falt også i smak. Har et bilde av musikerne litt lenger ned her.

Og har jeg prøvd irsk dans selv? Bare på stuegulvet hjemme 😉 Og jeg understreker prøvd, for det ble kun fri koreografi 😉

Litt mer info fra Wikipedia:

Irsk dans er folkedans og konkurransedans som består av solodans og gruppedans. Begge formene er kjennetegnet gjennom en rett holdning, armene ved siden og raske fotbevegelser. Irsk dans utføres i både myke sko og steppesko.  På verdensbasis er det vanligst å begynne å danse som barn, men det har nå blitt vanligere og også begynne som voksen, særlig i land utenfor kjerneområdene. I Norge og resten av fastlands-Europa begynner de fleste danserne i voksen alder, og de fleste danseskoler tilbyr kurs til alle aldre. Denne utviklingen, sammen med den internasjonale spredningen av danseformen, kan i all hovedsak tilskrives Eurovisjon-opptredenen i 1994 med de påfølgende danseforestillingene «Riverdance» og «Lord of the Dance». Etter dette banebrytende pauseinnslaget har irsk dans som oppvisningsdans, ofte kalt show, hatt svært stor utvikling i omfang og variasjon. Alle danserne i de forskjellige showene og show-opptredenene har fortsatt bakgrunn i konkurransedans.

Bra at det står i anførselstegn, for ellers hadde jeg fått en skikkelig utfordring. Beklager, Frodith 😉 Tema er isdans i dag. Det vanskeligste for meg.

Ja, for heldigvis ser jeg at du har skrevet “Isdans” 🙂 

Hvorfor det er vanskelig? Jeg går ikke på skøyter lenger, og jeg kjenner ingen som danser på skøyter. Hvorfor jeg ikke går på skøyter? Det kan du lese alt om HER, hvis du vil.

På grunn av anførselstegn/gåseøyne ser jeg den kunstneriske frihet i utfordringen 😉

Hm…har flere bilder som nesten er isdans, eller kunne ha vært…..men får velge det som det er mest is på.

Barney på glattisen i fjor vinter. Han ble litt utydelig på bildet, for var vel midt i en piruett på ett ben 😉 Greit å ha fire ben å balansere med, men her måtte han klare seg med ett en kort stund. Skikkelig holke! Litt strødd var det, men “lell a gut”……

Ja, altså, jeg er tett i nesen og er sikkert ikke den eneste for tiden. Ikke for å surve, for dette er en skikkelig bagatell. Jeg har opplevd verre ting. 

Jeg skrev forresten litt om dette årets januarforkjølelse da det startet her om dagen. Se HER.

Det holder seg heldigvis oppi topplokket, eller nærmere bestemt neseregionen i år, i motsetning til i fjor på samme tid.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men at det går an, sier nå jeg. For å si det rett ut og litt kvalmende: At det går an å produsere så mye gørr, eller snørr som det egentlig heter…..Plass til mye oppi der. Jeg vet selvsagt at det produseres etter hvert, men allikevel rimelig fortløpende og at det ikke ligger en liter oppi der på en gang 😉

Så har jeg tilegnet meg den kunnskap at det er viktig å få det ut. For å unngå bihulebetennelse. På en annen side er det rimelig ubehagelig å bare kunne puste gjennom munnen også. 

Så fort det er snev av trykk over øyne eller i overkjeven må det aksjoneres, og helst før. Fram med høytrykksspyleren. Ja, det er det! På apoteket får du kjøpt saltvannspray i forskjellige beholdere. Jeg kjøper den tøffeste 😉 Den med høyt trykk. Da får jeg spylt skikkelig. Så inn med nesespray som åpner opp for pusting. Det vil si at blodårene i neseveggen og oppover trekker seg sammen og dermed reduseres hevelsen der inne. Virker altså slimhinneavsvellende.  

Og så er det mange papirlommetørklær. Selv om jeg har et bilde av dem her, er IKKE dette sponset reklame for Apotek1.

Skylle, pusse, spraye….og sånn går nå dagene. Snart over regner jeg med. 

Litt pekefinger: Nesesprayen, den slimhinneavsvellende, skal kun brukes i 7-10 dager. Du kan nemlig bli avhengig på den måten at slimhinnene blir konstant oppsvulmet. Men saltvannspray bruker jeg så ofte jeg vil, og gjerne forebyggende. Fint ved allergi også.

Det snødde i går her hos oss på Hedmarken, og det blåste nordavind, så fikk føle på været da vi var ute på morgenturen, vovsen og jeg. Men klart, det er småtteri mot det dere langs kysten opplever.

Så bildet jeg har valgt for temaet SNØ, kunne godt ha vært knipset da. Men det er fra forrige vinter.

Det er tatt fra svalgangen på Åsgården på Friluftsmuseet Domkirkeodden, Hamar. Det snødde ganske tett, for jeg har erfaring med at det kan være vanskelig å fange snøvær med kameraet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva slags vær er det hos deg i dag?

Du kan også lese/se hvordan jeg har tolket de forrige 5 utfordringene:  Vinterklær, Strevsom vinter, Vintermoro, Vinterlandskap og Frost. Nå har jeg igjen “Isdans”. Den tolkningen kommer i morgen .

Frost er egentlig ingen utfordring i januar. I hvert fall ikke en fotoutfordring. Nok av motiver. Det var det i november også.

Her er jeg igjen, med bilde nr.5 i Frodiths vinterfotoutfordring. I dag valgte jeg tema frost. Vi kan nemlig selv velge fritt i hvilken rekkefølge vi vil oppfylle  de 7 utfordringer. Altså Vinterklær, Strevsom vinter, Vintermoro, Vinterlandskap, Frost, Isdans og Snø.

Hvis du ikke har fått med deg de 4 andre utfordringene, kan du også se det HER.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Dette bildet er forholdsvis nytt. Ble tatt i november 2018 og viser mellompuddel Barney på rimfrossen bakke nede ved Mjøsa i Rosenlundvika, på Domkirkeodden i Hamar.

Nå i januar er det snø på bakken der nede, og ellers på Østlandet.

#frost #domkirkeodden #vinter #november #puddel

Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?

Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……

Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover 😉

Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.

I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.

Nå kom jeg på noe. Tall oppi hodet som jeg ikke har tenkt på før. I 1984 ble jeg 34 år i november. Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre. Det kan hende at jeg finner ut at jeg vil fortelle mer om det senere….

Det med tall, ja. Dattera er 34. Og jeg er altså 68. Og jeg var snart 34 da. Litt tallfilosofering altså……

På bildet over ser du den ferdig danderte sari. Fikk hjelp av en dame som hadde greie på det.

Men det var på bildet under det startet. Her er jeg utenfor sari-butikken.

Og her jeg inni sari-butikken.Masse fint å velge i. Men gutta hadde god peiling på det de drev med, så fikk gode råd og anbefalinger.

Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Har ikke prøvd,da…Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres. 

Og her et steg nærmere.Dypt konsentrert elev, ser du 😉 Med tunga rett i munnen…..

Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.

Da bruker jeg Wikipedia igjen:

Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.

Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.

Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.

En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.

Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også 🙂