Det var den årlige mammografitimen den 21.januar 2015. Ventet som vanlig litt spent på svar i posten. Så kom det en litt tykkere konvolutt enn vanlig. Den lå i postkassa 5.februar. Der sto det at jeg skulle inn til ny bildetaking den 11.februar. 

Den vonde ventinga

Det var den lengste uka jeg noensinne hadde opplevd. Og at det går an å tenke så mange tanker i løpet av så kort tid. Jeg ble desperat og redd. Prøvde i det ene øyeblikket å si til meg selv at de så klart bare skulle ta nye bilder på grunn av dårlig kvalitet på de første. I neste øyeblikk var tanken stikk motsatt, det vil si dyster.

Jeg har tidligere skrevet innlegg om ikke å ta sorgene på forskudd, tenke positivt og alt det der, men da klarte jeg det neimen ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg var på jobb og fikk god støtte både der og hjemme. Det var ikke det som manglet. Det var bare de helsikkes tankene…… og ventinga.

Å skrive av seg problemer

Jeg pleier å skrive når jeg er i krise. Det hjelper. Jeg må nok si at i disse dager skriver jeg også av glede og i alle mulige situasjoner, for jeg er jo blitt blogger 😉 Men altså før det. Kjøpte meg ei bok med blanke ark og begynte. Den boka har jeg ikke åpnet etterpå. Har ikke villet. Men nå prøver jeg, for nå er det litt på avstand. Litt interessant å se hva jeg tenkte i denne prosessen. Jeg kan dele noe av det med dere, kanskje i flere innlegg. Jeg får se hva som skjer……

Morsdagen

Jeg husker, fordi jeg skrev det ned, at morsdag var den 8.februar i 2015. Jeg fikk en morsdagsbukett på døra. Jeg hadde ikke fortalt barna om at jeg skulle til ny kontroll, for det var jo bare oppi hodet mitt at det verste kunne skje. Jeg fikk vente til jeg hadde vært på kontrollen. Det fikk da være måte på dommedagsstemning. Men jeg husker at jeg tenkte så ille som at dette kunne være min siste morsdag. Helt forferdelig, tragisk og negativt, men den tilstanden var jeg i. Under her er et dårlig bilde av buketten en ukes tid etter at jeg fikk den, da det var igjen bare noen få blomster…og hjertet! Sukk, sukk….

Dagen kom

Så kom dagen 11.februar. Nye bilder. Mange bilder. Så røntgenlege. Hun så en 12 mm stor skygge. Videre ultralyd. Var dessverre ikke borte der. Ny lege og sykepleier. Biopsi fra 3 steder i venstre bryst. Gentest også tatt. Prøver sendt. Ny time 17.februar, for da skulle resultatet være klart.

Tilbake på jobb etter sykehustimen. Det var godt å komme dit. Gode kolleger. Fantastisk! Fikk blomst også. Tok egenmelding resten av dagen. Ble for emosjonelt med alle tankene. Så varslet jeg barna mine. Det var faktisk det vondeste. Tanken på at de skulle bli engstelige og bekymret på grunn av meg. Derfor valgte jeg å være ærlig fra første stund, samt å informere dem om at jeg IKKE kom til å holde tilbake noe informasjon uansett hva som kom til å skje. Jeg innbilte meg at det ville gi mer trygghet.

God støtte

Det var godt å komme på jobben igjen dagen etter. Jeg hadde en fin arbeidsplass. Men den uka jeg skulle til sykehuset igjen tok jeg egenmelding. Måtte jobbe med meg selv psykisk, samt forberede operasjon eventuelt.

Jeg leste bok om mindfullness…..og skrev dagbok. Og jeg kan nevne at jeg ble positivt overrasket over hvordan jeg egentlig taklet situasjonen. Det var faktisk verst den første tiden, rett etter brevet. Jeg ble flinkere og flinkere. Og i ettertid kan jeg konkludere med at hendelsen var en berikelse for tankesettet mitt.

Ny time

Timen ble utsatt til 20.februar. Nedtur igjen. Tre tunge dager å vente på svar. Fikk resultatet. Kreftceller i brystet. Ingen overraskelse. Prøver viste “lobulær cancer”, kategori 2, hormonsensitiv og 12 mm. Sier deg sikkert ingenting, men legen sa at jeg sannsynligvis slapp både cellegift og stråling. At han konkluderte med det etter prøver og bilder er i seg selv imponerende, for det stemte, viste det seg senere, etter operasjon og nye prøver. Og takk for det! Nå sto “bare” operasjonen igjen.

Positiv tenking

Jeg skrev også noen visdomsord og positive sitater i dagboka mi denne tiden.

“Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det.”

Når du har det som verst (leste jeg på internett): “Skriv ned minst 3 gode ting som skjer hver dag i 6 uker.” Det gjorde jeg, bakerst i boka 🙂 Og når jeg ser på noe av det nå, er det meget enkle, banale hendelser som jeg vanligvis ikke roper hurra for. Jeg kan ta et eksempel:

“Tirsdag 10/2-15: Nydelig vårvær og fuglene synger. Møter varme og forståelse på jobben og hjemme. Sov godt uten vonde drømmer.” Det var 3 fine ting den dagen. Det å glede seg over de små hendelser. Det var altså i denne perioden jeg lærte meg dette! Veldig bra……..

“Du blir hva du tenker.”

“Livet har ingen garantier, men vi behøver ikke å gå i kjeller`n….og bli der.”

Jeg skal gi deg litt flere tanker fra dagboka mi og denne livshendelsen senere. Takk for at du leste.

Jeg fikk en brosjyre en god stund før jul. Alle fikk den i posten. Den var fra DSB, eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Råd om egenberedskap. Fint hefte. Masse nyttige tips. Så er det bare å følge det opp. Sjekke at jeg har det som står der eller eventuelt skaffe det. Nå skal jeg se gjennom. Ser overkommelig ut. Vannet bør jeg kjøpe. En gassovn kanskje, for her er det bare elektrisk fyring, eller rettere sagt fjernvarme i gulvet. 

Gassgrill har jeg, men den kan jo ikke tas inn. Må nok kjøpe meg en liten gassbrenner igjen, som vi hadde på campingtur i gamledager. Har nok kvittet meg med den.

Alt det andre tror jeg er nesten på stell. Må bare kjøpe litt mer av alt og sørge for alltid å ha det på lager.

Jodtabletter derimot. Skremmende tanke, for de skal brukes ved atomhendelser, som det står. Det er et men:

Helsedirektoratet opplyser:

Hvem bør ta jod-tabletter ved et eventuelt atomuhell? Barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod er størst hos disse gruppene. Det er derfor bare disse som skal ta jod-tabletter.

Ellers kan opplyses at jodtabletter fås kjøpt reseptfritt på apotek.

Men ellers er det vel dette som gjelder (se bildet under). Rett og slett sunn fornuft og litt kunnskap.

Jeg tenker at noen mennesker blir skremt av sånn informasjon. Vi er forskjellige. Jeg ser på det som nyttig informasjon, uten å bli skremt. Hvis strømmen skulle bli borte i 3 døgn vil jo også dette lageret være til nytte. Og litt ekstra mat er det alltid lurt å ha, for kan jo hende at jeg ikke kommer meg på butikken på en stund også, noen ganger, av forskjellige årsaker.

Så takk til DSB for at de passer på oss.

Jeg har hatt mange forskjellige hårfrisyrer opp gjennom livet. Nå har jeg dessverre, eller kanskje heldigvis, ikke bilde av alle 😉

Det skal sies at jeg alltid har hatt et liberalt syn på hårfrisyrer. Frisører er høflige og spør hvordan jeg vil ha det. Da gir jeg dem muligheten til selv å bestemme. Når jeg kommer dit med forholdsvis kort lengde på håret, er det selvsagt ikke mange muligheter. Men allikevel sier jeg alltid at “du bestemmer” og “du vet best hva som kler meg”. Jeg stoler på dem, og det skulle bare mangle. De har jo utdannelsen! Derfor. Og et annet utsagn: “det vokser ut igjen ganske fort”. Og tenk så spennende å få en endring, kanskje. Noen frisører er mer modige enn andre. De mer forsiktige er kanskje redd for at jeg vil angre mitt utsagn: “gjør som du vil”. Har jeg sagt det, så har jeg sagt det. Sånn må det være. Og det har aldri blitt feil.

Frisyre i 2003. Dette var vel i Frankrike.

2005 og litt lysere i luggen.Gadd ikke å farge det lenger.

Så litt tilbake i tid. Dette er fra 1984. Sri Lanka. Hentet vårt første barn. (Jeg skal kanskje skrive om adopsjonen en annen gang.) Men altså: jeg fulgte trenden med krøllefrisyre så klart! Det var permanenttime hos frisøren i mange år på den tiden.

Starten på litt mer lengde på håret. Mest for at jeg ikke gadd å gå så ofte til frisøren lenger. 2007 ca.

Men denne sveisen over her slår vel alle. Der var det nok hjemmeklipp som gjaldt 😉 Lettvint da, og billig. Bollesveis, rødt hår og fregner. Ikke akkurat det kuleste 😉 Men så jo rimelig fornøyd ut. Dette ble tatt i 1959 og jeg var 9 år gammel.

Og her da. Omtrent som i dag (2019). Dette var 2008.

Jeg har hatt mange frisører opp gjennom. Et langt liv, vettu. For 4 dager siden skjedde det igjen. Jeg gikk til frisøren. Det var blitt for langt. Følte meg ustelt. Ble klippet ganske kort, men ikke ubehagelig kort. Da vet jeg hva som skjer. Frisøren får ikke se meg igjen før om ca 12 uker. Jeg er helt håpløs. Andre går til frisøren hver sjette uke, har jeg hørt. Jeg går når det føles ubehagelig og litt før det begynner å se ustelt ut. Han er flink han frisøren da, så fasongen holder seg lenge 😉

Tour de ski på TV. Blåtimen ute. Pappesken med juletrepynt funnet fram fra kjellerboden. Det er ikke lenge siden den havnet der nede etter julepynting. Litt mer brutalt i år enn tidligere. Brutalt for jula altså. 

I dag er det kun tolvtedag jul og jeg finner det for godt å kvitte meg med jula.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg beholder som regel jula ei uke til. Det vil si til tjuendedag jul. Men det er alltid siste frist. Det får da være måte på. Jula varer ikke helt til påske. I år er forresten påsken veldig sent.

Det er alltid morsommere å pynte treet enn å “avpynte” det. Men ingen barnålsdryss, heldigvis, for treet er av plast.

HER kan du forresten lese om juletrepynten min. Og HER er et innlegg om det ferdigpyntede treet og min juletrehistorikk.

Treet har sin egen eske. På bildet under er det demontert. Det består av tre deler. For å få det nedi må jeg klemme sammen grenene. 

Ned i boden med det. Alt til sin tid. Stas var det så lenge det varte.

#juletre #julepynt #jul #nyttår 

Det kunne ha vært som på bildet her…..i dag også. For det har vært snøfall hittil i vinter, snøen er blitt hardpakka, det har vært mildt ……og er mildt, og da blir det is. Noen ganger og noen steder blir det sånn. Dette bildet er fra i fjor. Du ser blankisen tydelig. Men du ser også at det er strødd her da. Men “læll a gut”. Måtte trå forsiktig bortover der langs Mjøsstranda. I år er det ikke sånn….enda.

Barney har som kjent 4 ben, men holder seg oppreist med kun ett av dem her, ser det ut til 😉

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hu mor, det vil si jeg, har nok helt sikkert pigger under skoa. Men som sagt må jeg allikevel gå forsiktig. Er så fryktelig redd for å falle. Har ikke fått påvist noe benskjørhet, men tar ingen sjanser lenger. Litt stivere og stølere i kroppen nå enn i yngre dager. Derfor sikkert vanskeligere for å ta meg for hvis jeg skulle falle…innbiller jeg meg.

Jeg falt en gang og fikk komplisert brudd i venstre albue. Det var ikke is, for det var midt på sommeren på plenen hjemme. Hadde det bare litt travelt med en torvsekk i armene nedover bakken. Og var vel ekstra uheldig med at jeg traff en sten med albuen akkurat der bakken møtte meg. Smerter og sykmelding og 6 uker med gips ble resultatet. At noen sekunders uoppmerksomhet og ubetenksomhet kan gi så store konsekvenser. Aldri mer, sier jeg derfor til meg selv. 

Jeg rår ikke over alt så klart, men prøver nå å forebygge så godt jeg kan.

Derfor bruker jeg alltid brodder under støvlettene på snø-og isføre. 

Det er visstnok mange unge, og kanskje eldre også, som ikke vil bruke brodder. “Nei, så gammel er jeg da ikke!” Neivel. Bare gå uten brodder på isen, du! Håper det går bra. Du har kanskje ikke opplevd brudd? Det er dritkjipt, kan jeg fortelle! 

Her er broddene på støvlettene mine. De er noen år gamle, og når jeg studerer bildet, ser jeg at det faktisk mangler en pigg på hælen! Jeg har forresten tenkt å kjøpe meg sko med pigger i såla. Da slipper jeg å kikke nedpå føttene titt og ofte for å sjekke at broddene er med videre på turen. Det er nemlig ganske ofte at jeg har måttet snu for å hente den ene. Det positive er jo at da blir turen litt lengre.

Bruker du brodder?

#brodder #is #glattis #snøføre #vinter #brudd

Så var det julebuketten som var blitt litt slapp på nyåret.

Det ordnet jeg vettu. Kaster ikke blomster og grener som er friske. Kun de daue og slappe som går i søpla.

Og simsalabim! En ny bukett for januar, i hvert fall for noen dager. Slipper å kjøpe ny til helga.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå skal det innrømmes at dette ikke var min bukett. Jeg tok meg til rette hos dattera. Hun vet at jeg elsker å drive med sånt. Så denne oppgaven hadde hun spart til meg. Og hun vet også at jeg har bedre tid enn henne til sånt pusleri. Jeg er tross alt bare mormor og ikke småbarnsmor lenger.

Gjenbruk kan være så mangt.

 Jeg fikk noe nytt å tenke på den andre dagen i det nye året. Ikke det at jeg ikke tenker på mye rart ellers, men dette var litt spesielt og følelsesladet.

Jeg har fått den tillit å ha nøkkel til en av vennene mine sin bopel. Jeg har aldri brukt den, men vedkommende synes det er trygt…og greit.

I disse tider med Facebook, Instagram, Snapchat og Messenger kan vi ofte følge med der om det er “liv i folk”. Enten legger de ut noe, eller jeg ser at de er logget på. Det går “snapper” mellom meg og barna daglig, så på den måten kan vi holde litt rede på hverandre. Vi trenger ikke å ringes for å holde styr på om vi er oppe og går.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har faktisk tenkt, som sagt. Jeg bor alene med Barney. Og jeg er ikke helt ung lenger. Det kan jo skje ting. Det kan det for så vidt gjøre med alle, men altså……jeg kunne falle å brekke beinet og telefonen er et stykke unna. Hva da? 

Jeg kan nevne at jeg faktisk tar med meg telefonen hvor enn jeg beveger meg, stort sett, nettopp av denne grunn. Jeg mener at jeg er et positivt tenkende menneske. Så jeg vil ikke si at jeg er pessimist og tror det verste fordi jeg har en sånn vane. Jeg ser på det som ren forsikring og trygghet.

Det er som sagt noen man har oftere kontakt med enn andre. Og det er noen som er flinkere til å svare på telefon og meldinger enn andre. Sånn er vi bare. For de som jevnt over har for vane å svare tvert, vil jeg reagere med undring hvis de ikke gjør det. En venninne som vanligvis ikke svarer eller ringer/melder tilbake før om noen timer eller dager vil ikke gi meg samme reaksjon. Det er hvis det vante mønster blir brutt at jeg reagerer.

En av vennene mine har jeg stort sett daglig kontakt med. Det er her nøkkelen kommer inn. Jeg har aldri brukt den. Den oppbevares bare hos meg. 

Den dagen fikk jeg melding fra venns venn som ikke hadde fått tak i vedkommende og lurte på om jeg visste noe. Nei. Da ringte jeg også da. Telefonen var avslått. Hm. Og her er det grunn til reaksjon, for vedkommende er som meg: “sitter” på telefonen (les: har den i lomma lett tilgjengelig…alltid).

Da tok jeg med meg nøkkelen og reiste. Heldigvis ikke så langt å kjøre. På den korte stunda det tok å komme fram, framstod alle mulige bilder oppe i hue mitt. Det ble en sånn reaksjon nå fordi personen ellers alltid tar telefonen eller ringer tilbake etter få minutter….. og alltid husker å lade!

Ringte på døra. Ingen reaksjon. Låste meg inn og ropte forsiktig “hallo!?”, samtidig som jeg gikk inn. Det var liv!…. At det går an å krisemaksimere sånn! Men du skjønner? Kunne jo ha vært mange grunner til telefontausheten. Egentlig årsak? Trodde at telefonen sto på lading, men ledningen satt ikke ordentlig i. Så enkelt og så bra!

Kanskje lurt at jeg lar flere ha en ekstra nøkkel? Og at den ikke befinner seg så langt unna. Og kanskje helst hos en person som jeg har jevnlig kontakt med. Hvordan gjør du det?

Har du noengang klart å holde deg slavisk til handlelista når du går på matbutikken? Jeg har faktisk klart det noen ganger. Men ikke i går.

Etter jule-og nyttårsfeiring er det rimelig mye mat i huset. Har heldigvis ikke spist opp alt. Får da være måte på!

På butikken

Så i går trengte jeg bare toalettpapir. Var forresten hos frisøren og klipte meg og dro da innom butikken ved siden av mens jeg var i farta.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er vel laget så smart (for butikken) at jeg må gå gjennom nesten hele for å finne det jeg skal ha lengst inne.
Jeg pleier ikke å handle så ofte, så der er jeg flink.
Prøver å få det til en gang i uka.
Så da tenkte jeg vel at når jeg først var der måtte jeg se etter om det var noe jeg kanskje kunne trenge i nærmeste framtid.

Det var det.

Og her er fangsten

Juice trenger jeg snart.
Dentastix er fint å ha på lager…til puddelen.
4 pakker kaffe for 75,-. Da har jeg det en stund.
Det er faktisk bare igjen 1 frysepose i størrelse liten i skuffen, så jada, det trenger jeg. Julehjertebrødene ble impulskjøp på grunn av at jeg ikke hadde spist lunsj, og altså var sulten.
Skal ikke gå på butikken når jeg er sulten!

Obligatorisk hendelse når jeg er på en av butikkene “mine” er å se i tilbudskjøledisken hvor nedprisede varer ligger.
Spennende skattejakt.
Denne gangen fant jeg leverpostei, 2 pakker ost og en pakke med kjøttboller som var nedpriset med 40% rabatt.
Rett i fryseren da jeg kom hjem, for gikk jo snart ut på dato.

Det var det, og så husket jeg heldigvis dopapiret.

Ingen sponset reklame her, selv om det kan virke sånn.

Å I vår familie er vi alle enige om at ingen av småbarna skal eksponeres i media eller på sosiale plattformer. Jeg har massevis av bilder av barnebarna, men ingen av dem skal offentliggjøres. Sånn er det bare. Det kan til nød vises bilder av dem bakfra. Så det forekommer noen bakhodebilder av både lillesøster og storebror både på Facebook og Instagram og kulørt presse. Der går grensen. Jeg setter heller ikke inn bilder av de voksne barna, hvis de ikke er spurt først. Jeg synes at det er vanlig folkeskikk. Andre får mene hva de vil om dette, men sånn er det her. Hva mener du?

Det kan virke noe sært at jeg pøser på med masse bilder av “ungen” min Barney i tide og utide. Men det kan altså sees på som en viss form for kompensering for manglende barnefokusering 😉

Så ADVARSEL!! Her kommer en skikkelig dose puddelspam! Stopp her hvis du ikke orker!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har valgt ut et bilde fra hver måned i 2018 med krøllebøllen på, med unntak av ett…….

Krøllebøllen i januar. Trøster matmor som ligger flat på grunn av influensa.

Februarbildet er uten puddelspam. Jeg fikk nydelig morsdagsbukett.

Mars og mye snø. Det var så mye snø på balkongen at Barney følte seg som kongen på haugen. Utsyrt med frakk og pledd nøt han solstrålene.

April og Mjøsis. Litt usikker is akkurat her, men vi var langt utpå tidligere på vinteren.

Stolt Barney i giv akt for flagget på 17.mai.

Juni og markblomster. Lukter godt?

Nydelig og varm sommer og god badetemperatur. Det skal sies at puddelen ikke trenger GOD badetemperatur for å hive seg uti. Elsker å bade.

November med barfrost og vakkert vinterlandskap. Hver årstid sin sjarm, sier nå jeg.

Desember og jul og slappe dager i sofaen.

Er det ikke alltid sånn? De siste dagene i et år blir jeg ettertenksom og forventningsfull. Selv om det i følge kalenderen er et nytt år med et nytt navn (les tall), er det jo egentlig ikke så mye å styre med? Dagene kommer og dagene går og de er forskjellige, men ser jeg det ut i fra naturens synspunkt så er alle likestilt. Været endrer seg, men det er ikke avhengig av om det er julaften eller nyttårsaften eller 17.mai for den saks skyld.

Hvis jeg hadde bodd i ei hytte langt innpå fjellet eller i skogen langt unna folk og trafikk, ville heller ikke jeg merket forskjell på de forskjellige merkedagene. Det er vi som gjør dagene til det de er og det er vi som skaper forventninger og dermed framskaffer både skuffelser og frustrasjon og enorm glede.

Derfor. Egentlig er det ikke forskjell på 31.desember og la si 1. eller 2. januar sånn sett. Men det er vel litt ok at vi gjør dagene litt forskjellige. Det blir mer liv i året. Det er tross alt 365 av dem.

Men. Det jeg da vil fram til: jeg må ikke ha alt for mange forventninger om å endre meg selv og omverdenen fordi jeg trer inn i et nytt år! Greit å ha et veiskille for å ta grep i ting, men ikke la det bli en hemsko. 

Dette er et bilde jeg tok for et par år siden nedi byen. Høstblader og skulptur. En åpen, utstrakt hånd vil jeg ha mot 2019.