Jeg avsluttet forrige innlegg årskavalkaden med å love mer detaljer fra nyttårsfeiringa.
Jeg har bodd i leiligheta mi i ganske nøyaktig to og et halvt år og har altså etter enkel hoderegning opplevd 3 nyttårsaftener på denne tida. De to foregående feiringer var jeg bedt bort. Så dette var faktisk første gang her.
Jeg inviterte 3 nære mennesker og da ble vi fem. Barney regnes jo med 😉
Menyen var enkel, men litt feststemt, om jeg kan si det.
Brunet 2 enkilos kalkunbryst i panna først. La dem over i en ildfast form hvor det fra før var potetbåter og løkbåter. Inn i ovnen. Godgjorde seg der et par timer på lav varme for å bli gjennomstekt, men dog ikke tørre. Jeg var litt spent på om det ble nok sjy til å lage saus, men det ordnet seg. Med tilsetning av litt soyasaus, krydder, solbærsaft, rødvin og kremfløte ble det faktisk en deilig saus.
Waldorfsalat ble laget på klassisk måte. Blå druer, grønne epler, stangselleri, valnøtter, majones og vispet kremfløte. Puttet oppi litt ananas også.
Jeg fikk den første gjesten til å hente de to andre gjestene med bilen min mens jeg tok siste innspurt.
Gløgg har jeg ikke drukket i jula faktisk, så valgte det som velkomstdrink.
Da gjestene kom hadde jeg tent alle levende lys inne og på balkongen og følte meg som den perfekte vertinne 😉
Bordet hadde jeg dekket før jeg begynte med matlaginga. Du kan se av bildene hvordan det ble. Det gikk i hvitt, sølv, grønt og rødt.
Og vi spiste og vi koste oss og gjestene sa at maten smakte, så da får jeg vel tro på det. Det var faktisk godt.
Desserten var multekrem i krumkakekopper. Ganske ordinært og lettvint. Kaffe til var godt.
Tida går fort i godt selskap. Skravle, skravle, le og skravle. Sånn skal det være. Og Barney er med på festen. Som underholdning fikk Barney vist litt av kunstene han kan. Moro for ham og moro for gjestene….. og matmor stolt.
Passe på klokka. Nærmet seg tolv. Fram med champagnen. Korken satt hardt. Rakk det! Fyrverkeriet hadde allerede holdt på en stund…sporadisk. Toppet seg selvsagt klokka tolv. Klemmer og gode ønsker og skåling og åpen balkongdør for å høre mest mulig smell og se flest mulige lysglimt 🙂 Det ble passe greit med fyrverkeri. Vi hadde ikke noe selv. Snyltet på andres 😉
Det er mye styr rundt det med hund og fyrverkeri i mediene før nyttårsaften. Barney taklet det bra de 3 foregående årsskiftene han har opplevd. Jeg tok bare litt forholdsregler de gangene. Provoserte ikke med å ta ham med ut. Satt i stua og hadde ham i nærheten. Ga også godbiter. Og var trygg og rolig matmor.
Dette har tydeligvis fungert, for i år var han enda mer rolig og “normal” i oppførselen. Da det smalt som verst holdt jeg ham på armen og ga litt godbiter. Men vi sto faktisk ute på balkongen og han reagerte ikke negativt hverken på smellene eller lysene. Han var bare litt nysgjerrig og trasket alene utpå der også. Men jeg så på ham at han ikke var redd. Veldig bra. Jeg tror faktisk det har veldig mye å si hvordan eieren oppfører seg i en sånn situasjon også.
Jeg benyttet meg altså av det psykologiske trikset å gi en positiv opplevelse i form av godbiter knyttet til smellene og lysglimtene. Logisk sett burde det jo fungere, og jeg tror det gjør det. “Jeg elsker fyrverkeri, for da får jeg godbiter!” Hva tror du; hvis du selv har hund?
Det er ikke sikkert jeg hadde trengt å gjøre det, men å være føre var er aldri dumt…
Så ble det 2019, og jeg tar i mot med åpne armer det som måtte komme. Jeg skal fortsette å se gledene i de små ting, sette pris på det jeg har, og vet med det at tilværelsen blir lysere enn om jeg fokuserer på det negative. Og så skal jeg selvsagt, som alltid på denne tiden, love meg selv å trene mer…. og spise riktig 😉 Godt nytt år!
