Om Symra og «100 år sida sist»😜


Sensasjon. Jeg har vært på kino igjen, etter mange års tørke. Føles som 100 år sida, men når jeg tenker meg godt om måtte den siste gangen ha vært da jeg vart med ei barneskole-venninne på en forestilling som vart vist på Sagatun kino i Hamar. Men når var det mon tro?
Nå kommer noe som er helt sprøtt og nerdete.
Jeg fant det ut ved å søke i SMS-ene mine på venninnens navn, og da kom heldigvis opp bilde av billettene som jeg hadde sendt til henne! Helt vilt.
Der sto å lese at det var filmen «Mamma Mia: Here We Go Again!» på torsdag 26.juli 2018 vi hadde billetter til. 

Så altså oppklart. På grunn av den fantastiske telefonen som inneholder alt mulig.
♦️
Det var altså bortimot 6 og et halvt år siden jeg vandret inn i en kinosal sist, og ikke 100 år. Men likevel…
Nå var altså tiden inne igjen, og denne gangen med en annen venninne, Nabo A. Det var hun som tok initiativet. Ellers hadde det vel blitt enda noen år….
♦️
På bildet ser du bena mine godt plassert på gulvet på niende rad i kinosal nummer 1 på Symra på Lambertseter.
Og vi er klare for å se filmen «3 menn til Vilma» sammen med en del andre folk klokka 11:30 på en tirsdag.
Det var i dag, ja.
♦️
Jeg syntes filmen var både fornøyelig og bra. Den er basert på boka med samme navn av forfatteren Gudrun Skretting.
Nabo A har lest alle tre bøkene i denne serien, og ville derfor se filmen. Nå har jeg tenkt å låne bøkene av henne. Vil også lese den første, som altså denne filmen er bygget på. Er visstnok en del nyanser i boka som ikke kom fram i filmen. Men slik er det vel vanligvis.
Har du sett filmen?


De siste månedene (2018)

Pølser og gløgg…..og spenning i tillegg🌲

Det var en av de årlige arrangementene her jeg bor.
Jeg fikk invitasjon til årets julegrantenning som skulle foregå første søndag i advent.
Altså i forgårs.
Og jeg hadde meldt meg på.
Det er en tradisjon, og tradisjoner pleier å foregå på bortimot samme måte hver gang. Samme prosedyre. Så jeg visste hva jeg gikk til. Først tenning av juletrelysene ute og ett vers av en julesang. Så inn for bevertning. Pølser, lomper, pølsebrød, sprø løk, ketchup, sennep og brus.

Det var første «akt».
Og sjølsagt samtidig koselig prat med naboer.

Neste «akt» besto av gløgg med mandler og rosiner, samt pepperkaker.
Tredje «akt» var som vanlig utlodning. Vi hadde alle med oss en gevinst, kjøpte lodder i form av gammeldagse «trepinner» (se bildet), og spenningen var i gang. Jeg vant ingenting denne gangen, men vart hverken sur eller skuffet av den grunn.
Kvelden var veldig hyggelig og vellykket, den.
Jeg vant og jeg vart mett (2023)

Kjedelige greier…..sa’n

Kjedelige greier.
Antageligvis tenkte han i hvert fall det.
Puddelen Barney.
Min bloggstjerne og samboer.
Virket sånn der han enten sto med ryggen til eller sov på puffen da jeg forventningsfull satte på TV’n for å se på årets adventskalendere for voksne på TV2 og NRK.
Asbjørns julekalender TV2.
24-stjerners julekalender NRK.
Sjølsagt ikke samtidig, men rett etter hverandre.
For å gjøre det enklere for meg sjøl, kjørte jeg ikke lineært, men benyttet meg av henholdsvis TV2 Play og NRK TV som det kalles.

Og jeg derimot syntes det var moro.
Altså i motsetning til puddelen.
Så dette skal jeg se på hver dag til og med julaften.
For å få litt balanse og kontraster i TV-tittinga, starta jeg å se på serien om Quisling i går også.
Var bra.
Rakk alt dette og i tillegg deltakelse på julegrantenning med naboene.
Og i  kveld skal jeg på opptak av The Voice.
Men først skal jeg trene, som jeg lovet i går.
Hvorfor i all verden?……..sa hun.

Hvorfor i all verden?……sa hun

Ja, dette handler om noe som fikk meg til å tenke og handle……igjen.
Bloggeren FRODITH skrev noe lurt i går.
Frodith-Solfrid har en blogg som jeg leser hver dag, og jeg har også møtt henne. Vi var på et mini-bloggtreff langsmed Akerselva sammen med bloggeren Mettejosteinsdatter for ei stund sida.
Den fargerike ferden.
Men innlegget i går handlet om trening.
De viktigste påstandene i innlegget for meg var dette:

«Jeg trenger å trene:

  • Fordi det gjør at jeg kan fungere bedre i hverdagen
  • Fordi jeg tror at mer muskler i skuldre og rygg på sikt også vil hjelpe meg med hodepinen
  • Fordi jeg tror at mer muskler i beina vil gjøre at jeg kan gå fjellturer noen år til
  • For IKKE MINST jeg kjenner at det gjør noe med humøret mitt»

Javel, Frodith…..takk for påminnelse, inspirasjon og pågangsmot til å starte opp igjen på spinningsykkelen på soverommet og muskeltreninga på stuegulvet foran TV’n med Sofia (TV-programmet «Sprek med Sofia») Det er min måte å trene på, i tillegg til de bedagelige gåturene med Barney 3 ganger om dagen.
💪
Nå er jeg så heldig å ikke ha hodepine, men tenk så viktig det er med forholdsvis sterke muskler i hele kroppen. Jeg har moderat artrose i kneet for eksempel, og styrking av musklene der vil ganske sikkert minske sjansene for kneoperasjon.
💪
Hvor mange ganger har jeg sagt at jeg skal trene jevnlig, og hvor mange ganger har jeg stoppa prosjektet?
Tør ikke å tenke. Men nå…..😉😝💪

Innafor og utafor på flere måter😉


Der kom dagen det kunne skje. Det var «innafor» å tenne lysene på grantreet i hagen. Jeg var litt sær og gammeldags på akkurat dette i år også. Ville ikke gjøre som alle butikkene som pynta til jul i slutten av oktober. Ville vente til 1.desember og første søndag i advent.
Det er MITT grantre, som jeg egenhendig har planta der. Opprinnelig vart det kjøpt på et hagesenter i Hamar for cirka 7-8 år sida og sto lenge i ei potte på terrassen der. Så flytta jeg til Oslo og alle plantene mine vart så klart med på lasset.
🌲
De første 2 åra her sto det fortsatt i den store potta si utafor inngangen min, og det overlevde vintrene med litt ekstra omsorg som isopor under krukka og godt med snø rundt som isolasjon.
Den tredje vinteren fikk det slippe denne tilværelsen. Tok sjansen på å plante det i et hull i bakken i stedet. Angrer ikke på det. Skjøt fort fart og fikk nye, friske skudd, og har nå stått der utafor kjøkkenvinduet i godt og vel to år.
🌲
Men det er første gang det får æren av å være JULETRE. Kjøpte lys på Clas Ohlson for ei stund sida, danderte dem og lot det stå på vent. Klarte ikke å vente til i dag. I går kveld plugget jeg inn kontakta…. og det ble nydelig lys. Jeg ser det både innenfra og utenfra. Og nå er det faktisk også INNAFOR å ha tente lys, etter min mening.
Men pynting med nisser og kuler og den slags ting venter jeg med til siste uka før jul. Kanskje tredje søndag i advent blir dagen for slikt….
Slik blir vel kanskje lysfesten og advent.
Skal gjøre litt vondt…..eller?

Skal gjøre litt vondt…..eller?😝


Adventstjerna er tent. Du ser det her. I kjøkkenvinduet i år. En forandring. I fjor sto den i spisestuevinduet. Forandring fryder. Men det koster å pynte. Ikke i form av penger denne gangen, for stjerna er gammel. Det heter visstnok også at «man må lide for skjønnheten».
Det gjelder vel en sjøl og ikke pynting i huset, men likevel.
Det gjorde vondt.
Ser du den høye kaktusen på bildet? Kan ikke unngå det.
Den er steingammal.
Tror det var en av de første plantene jeg kjøpte, så den har vært med på mange flyttelass. Er nok i hvert fall over 50 år gammel, for hadde helt sikkert levd ei stund i butikken før den kom til meg.
💥
Kaktusen har faktisk vokst ganske mye siden da, sjøl om det går sakte. Og den har pigger, slik som kaktuser skal ha. Masse små pigger. Det fikk jeg føle da jeg skulle flytte den i går, slik at stjerna kunne få plassen. Lang og vinglete er den, så da vet du hva som skjedde. Den velva.
Og automatisk…… med innebygd og medfødt refleks, tok jeg i mot den med begge henda😝
💥
Ja, du skjønner…..
Fingra mine vart som en kaktus. Fram med pinsett for å fjerne det meste. Men nesten helt håpløst. Hadde kanskje vært enklere hvis piggene var litt større. Men da hadde det til gjengjeld vært vondere kan jeg tenke meg.
Den ser jo så uskyldig ut med den fine «pelsen» på overflata. Men under der skjuler ondskapen seg.

Men jeg overlevde. De fleste piggene er borte fra fingrene nå, kaktusen har fått ny plass, og ikke minst er den lysende stjerna i fokus noen uker. Så skal jeg huske på å være mer forsiktig neste gang jeg flytter kaktusen.
PS
Jeg vet ikke hva denne kaktusen heter. Vet du?


Vet ikke min arme råd.
Hva gjør jeg feil?