Den gang da ….og fortsatt slik?

 

 

Tilbakeblikk, men kunne like gjerne ha vært i dag? Tror faktisk det. Ville du sett forskjell om jeg hadde tatt nye bilder i dag? De bildene jeg viser deg her nå ble faktisk knipset for eksakt 6 år siden, den 2. april 2019.
Du ser at det er Oslo. Jeg flyttet ikke til Oslo før i 2020, så her er jeg altså på besøk i hovedstaden. Nerdete som jeg er, fant jeg nå merkelig nok ut hvorfor jeg var i Oslo akkurat denne dagen. I kalenderen på telefonen står det skrevet:  «Tok toget til Oslo kl. 7» «Passe barnebarn»
Javel. Derfor. På veien fra Oslo Sentralstasjon til Datter og barnepass tok jeg altså diverse bilder fra innsiden av drosjen. Hvorfor jeg ikke tok bussen, trikken eller T-banen husker jeg ikke.
Men uansett kommer bildene her. Jeg var forresten bare på dagstur. Tok toget hjem til Hamar om kvelden…..

   Knipset fra baksetet i drosjen. Streetart.

Fotografert mens drosjen fikk rødt lys. Gamlebyen.

Også tatt fra drosjen. Barcode.

Du ser at jeg er på Oslo S. Barcode. Flytoget. Jeg tok ikke det. På meg vart det toget til Hamar.
Stor gave for liten tjeneste
Da var det over, men først Cestius
Togturen vestover, og hematt….

Nå er endelig jakta slutt


Det var jakten på hestehoven.
Den starta for lenge sida.
Og «alle andre» bloggere har funnet den og presentert den i stolte innlegg her i bloggverdenen.
Men ikke jeg.
Har ikke direkte lett veldig mye for å være ærlig, men det pleier nå å være slik hvert år at den bare spretter opp i veikanter og rundt omkring som den første blomsten om våren.
Vanligvis lett å sjå.
Men ikke for meg i år.
Jeg så både snøklokke og hvitveis før den gule skjønnheten.

Men altså nå.
Disse  bildene jeg viser deg her ble knipset i går kveld i 5-tida. Vi så dem samtidig, Yngste barnebarn og jeg.
Skikkelig stas.
Endelig. 

Om å hoppe over et ledd
Gitt opp jakten?

Barney måtte til øyelegen


Barney var på sin årlige helsekontroll i forrige uke. Sjekket hjerte, tenner og øyne og slikt. Alt i orden. Bortsett fra øynene. Veterinæren mente at pupillene hans ikke trekte seg sammen som de skulle ved lyspåvirkning. Det kan jo være ubehagelig. Kan fort bli FOR lyst i visse situasjoner. Særlig i sollys.
Hun kunne ikke si hva det var, men hadde en formening om at det kunne være en type arvelig sykdom som ville føre til blindhet etter hvert. Men hun ville henvise ham til øyelege for å få ham skikkelig undersøkt. Da fikk vi time på Evidensia dyreklinikk på Ensjø nedi byen her, og dro av gårde med bil.
Barney oppførte seg eksemplarisk oppå undersøkelsensbordet. Mange forskjelige undersøkelser.
Konklusjonen ble at han IKKE har den antatte PRA-diagnosen som kan gi blindhet. «Bare» utvidete pupiller som kanskje kan komme av alder? Litt usikkert. Han er tross alt en godt voksen hund som fylte 10 år i februar.
Kan skje mye rart med oss mennesker når vi blir eldre også.
Dette er ikke farlig for Barney. Det var godt å få konstatert.
Men han har noen små kuler på øyelokket. Fikk sjekka de også. Ikke farlig. Er visstnok talgkjertler som er tette. Skal prøve å legge på varme omslag samt gi ham kortisondråper med antibiotika i et par uker. Så da har vi litt å drive med☺️ Og så kan vi kontrollere det på klinikken igjen.
PS.
Bildet er av Evidensiaklinikken, samt Barney i stua hjemme.

Og slik var helsesjekken 2024
Og helsesjekk 2023

Bedre med kunstnerisk middag?


Ikke den mest avanserte middagen, men er vel tilgitt, for vart ganske så spontant og på sparket kan man si. To barnebarn på besøk og det var passelig tid for litt mat. Om jeg skal kalle det lunsj eller middag går vel ut på ett. Men litt varm mat vart det i hvert fall. Rasket sammen noe av det jeg hadde. De fikk valget mellom grillpølser og kjøttkaker, og valgte det første. Dessuten kokte jeg litt fargerik pasta og skar opp agurk og paprika. Ikke blandet sammen som i en salat, men rett og slett ingrediensene hver for seg. De liker det slik. I hvert fall den yngste. Og dette skulle jo være et enkelt måltid.
Ikke mye å skryte av på bloggen altså, men likevel måtte jeg ta bilde og skrive litt, av den grunn at Yngste danderte kunstferdig ingrediensene på tallerkenen sin før hun begynte å spise. Kanskje mer interessant å spise når det blir så pent dandert? Virket sånn, for det falt i smak. Begge spiste godt, og vart mette for ei stund. Og alltid koselig å ha besøk av dem.
En annen middag med Yngste
Koselig ettermiddag med Eldste