Hvis jeg bare ser meg litt rundt og i tillegg tenker litt, kan det i hvert fall da, og ikke minst i ettertid nesten være flaut hvordan jeg tillater meg sjøl å reagere.
For snakk om I-lands-problem!
Det gjelder nemlig hverken krig, vold, ulykker eller sult. Jeg er forskånet fra slikt. DET kan kalles problemer nemlig.
Det tilfellet jeg tenker på nå, som gjorde at det noen timer bare dreide seg om meg og mitt «problem», var rett og slett en frustrasjon over en pakkeforsendelse. En pakke som ikke kom.
Men når noe slik oppstår i mitt liv og min boble, gir jeg meg f… ikke før jeg finner løsningen. Sta som et esel. Men det blir mye jobbing målt i brukt tid for 600 kroner, da. Det var det jeg hadde betalt for tingene i pakka.
Dette innlegget er vel mest for å skrive av meg frustrasjon, for det har hjulpet før har jeg erfart.
Jeg hadde altså bestilt en pakke og betalt med Mastercard. Gjør alltid det når jeg kjøper via Internett.
Fikk både mail og sms om at pakka var levert hos meg. Dette er nå 10 dager siden. Der var det ingen pakke. Så begynte etterforskningen.
Heldigvis sporingsnummer, så etter hvert fant jeg ut at pakka var levert på nærmeste Post-i-butikk i stedet for hos meg av en eller annen grunn.
Burde vært greit det også, men fikk ingen hentemelding fra butikken.
Da ringte jeg dem. Nei – de kunne ikke lete etter pakka hvis jeg ikke hadde hentekode. «Ring PostNord». Gjorde som de sa. Følte meg som en kasteball da PostNord sa at jeg måtte kontakte butikken. «Ja, men det her jeg gjort!»
Ringte butikken igjen og var mer påståelig enn sist. «PostNord sier at det er DERE som må lete etter pakka, for den er DER!»
«Kom i morgen tidlig 8:30, så skal vi se»
Den som satte på vekking klokka 8, og sjølsagt våkna en halv time tidligere, var meg. Ut på tur. Barney var med. Putta ham i bilen og dro den forholdsvis korte veien til butikken.
«Hva gjelder det?» « Jeg fikk beskjed om å komme NÅ for at du skulle hjelpe meg med å finne pakka mi»
«Jeg kan ikke lete etter pakke når du ikke har fått melding om henting»
«Ja, men du sa at jeg kunne komme i dag tidlig!»
Jeg ble mer enn irritert og sa videre «Da er vel pakka stjålet, da…»
«Du må ringe PostNord»
Bra at jeg ikke er voldelig av meg, for nå kokte det. Skjønte at jeg ikke nådde fram, og anså pakka som tapt, sjøl om den ganske sikkert lå på bakrommet i butikken hans.
Ut i bilen og den korte veien hjem. Litt godt å kunne ta med Barney på morgenturen i skogen vår rett etterpå. Men klarte ikke å slippe jobben med den «forsvunnede pakka», så ringte PostNord for tredje gang, mens vi ennå var i skogen. Tålmodighet….hva er det liksom😅
Heldigvis har de køordning med mulighet for å bli oppringt, så benyttet meg av det.
I mellomtiden satte jeg pris på skogsturen i solskinnet med både fuglekvitter og et ekorn som kikket undrende på oss før det smatt oppi et tre. Det kokte ikke lenger inni meg, og jeg klarte å nyte. Barney var sjølsagt helt uberørt av mitt «problem».
En mann fra PostNord ringte meg opp igjen, som lovet. Han var flink og hjelpsom. Det viste seg at pakka mi ikke hadde fått tildelt hentenummer, eller hva det nå heter, så derfor fikk jeg ikke utlevert den på butikken. Han skulle ordne det, og jeg skulle få mail, og etter hvert kunne jeg dra tilbake til butikken og vise dem koden for å få pakka.
Det ordnet seg etter 3 timer. Ny tur til butikken, da med fersk hentekode, og så hjem igjen for å pakke opp.
Det er lettvint å bestille pakker på Internett, og det går vanligvis veldig greit og raskt, men akkurat denne forsendelsen ga hodebry og flere timers jobbing for meg…..
