Tilbake til julekvelden for en stakket stund. Det blir jo alltid spørsmål om hva man ønsker seg, og jeg vet jo egentlig aldri det. Jeg gir derfor svar som: «Noe jeg kan spise eller drikke». Det er jo rimelig greit hvis man føler at man egentlig har det man trenger. Så vart det slik, da. En av gavene var en stor og spennende trekasse med lokk som inneholdt mange deilige italienske matvarer. Helt perfekt. Oljer, eddik, spekepølse, pasta, biscotti og mye annet. Og en pose med kaffe. Og det var en finmalt variant for espressokaffe. ♦️ Jeg hadde en espressokanne en gang, men den er borte vekk. Kanskje solgt på ett av garasjesalgene mine før flytting? Husker ikke. I hvert fall følte jeg nå behovet for å anskaffe meg en slik klassisk kanne igjen. Kjekt å ha, og i hvert fall når jeg nå først hadde fått en slik kaffe i huset. Slikt hadde de på kjøpesenteret, vettu. Men den måtte passe for induksjonsovn, og det var greit. Så her ser du både kaffen og kanna og den er allerede testa. Kaffen vart god, den. Og slik hadde det seg at det nesten vart som i ordtaket «Har du klave får du ku». I tillegg har jeg jo fortsatt kaffekapselmaskina og kaffetrakteren. Så nå er jeg godt rusta på kaffefronten. Ikke avhengig av det, men…. Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Tja, hva skal man skrive om i dag, da tro? Ikke skjedd så veldig mye stort og heller ikke tatt noen bilder i går eller i dag, så da blir det vel bare litt småprating om dagligdagse ting, tenker jeg. Det er faktisk ikke så mye jeg irriterer meg over akkurat nå heller her jeg sitter. Ikke noe jeg får gjort noe med i hvert fall, og da er det like greit å la det passere. Sånn som nyhetene som detter ut av TV’n i form av bilder og lyd og som popup-varsler på iPhonen. Her på min lille tue registreres det snøvær igjen, og at de første fuglene allerede har begynt å kvitre i skogen. Heldige meg som blir påtvunget de fine turene på grunn av puddelvennen min. Tre ganger om dagen. Ellers da? Den hvite azalean jeg kjøpte til jul lever og blomstrer som aldri før. Koselig og nydelig. Små gleder, som også bloggeren Happy skriver om i dag. Apropos azalean; alle plantene må vannes i dag. Dessuten må jeg stelle Barney litt ekstra. Pusse tenner, vaske øyne, klippe poter og stusse litt oppå kalotten. Dessuten barbere fjeset. Han er jo tross alt en ekte mellompuddel, så det fine ansiktet hans må ikke være tildekket av masse pels. Kan fort bli tatt for å være en type «Doodle», og det vil vi ikke, sjøl om jeg tror at han gir blanke f… i det. Klarte kanskje å provosere noen likevel nå? Og ellers i dag og kveld? Vi får sjå. Blir nok litt TV-titting i dag også. Må få med meg Alle Mot Alle på TVNorge og Farmen kjendis på TV2….. Åssen har dagen din vært?
En liten tur innom magbloggerkategorien igjen her. Av og til må det til, for er jo absolutt en del av livet mitt dette også. Og jeg er vel per definisjon en blogger som skriver om nettopp det som rører seg i livet mitt sånn på daglig basis. I går vart det lett middag, og det trengtes. Vekta viser for så vidt at jeg er på vei i riktig retning etter all fråtsinga i jula, samt spising av rester fram mot trettendedagen og nesten tjuendedagen. Så det er håp. Jeg prøver å tenke på hva jeg har i meg i løpet av en dag, uten å være fanatiker. ♦️ Har forresten ikke vært på butikken siden i fjor. Høres teit ut? Gått litt sport i å spise av det jeg har på kjøkkenet, både i fryser, kjøleskap og andre skap. Har funka så langt. Men må nok snart ta meg en tur. Kanskje i morra. I går laget jeg omelett av 2 egg, litt melk, en halv paprika, en kvart purre og en bit med raspet parmesan. Vart jammenmeg godt. Tok bilde av den også i tilfelle det skulle blogges om den. Vet jo aldri. Og slik vart det.
Er det nå det skal skje? Den vokser og den vokser. Hvis den hadde vært sterk nok og tøff nok, hadde den kanskje vokst seg gjennom stuetaket mitt. Men det klarer den heldigvis ikke. Bladene er for myke. Den har fått en del oppmerksomhet her på bloggen tidligere også. Både da den fire ganger før ga liv til avleggere som fortsatt lever i beste velgående, samt de årene den har fått være juletre. ♦️ De to første grenenesom vart kutta av, havna som gaver til Yngste og Eldste barnebarn for tre-fire år siden, og lever i beste velgående der i huset. I fjor eller forfjor kutta jeg av ytterligere to grener som prøvde å dominere sofaen min. De har også klart seg fint i sine egne potter, og står foreløpig plassert på gulvet ved siden av mora. ♦️ Men nå, for femte gang, må jeg ta fram saga og kutte av ei stor gren. Det er den du ser opp mot taket. Er vel egentlig to, men får ta den ene først. Putte den i veldig fuktig jord i ei potte og satse på at det blir røtter. Hvis jeg vil forsikre meg om det, røttene altså, kan jeg heller sette den i bare vann først, for å se at røttene vokser ut. Etterpå putter jeg planta i fuktig jord. Blir rene gartneriet her til slutt hvis jeg ikke gir bort eller selger noen av alle disse«barna». Hjelp til julepalmepynting Vet ikke min arme råd
Det er faktisk sant. En såpass ivrig blogger som meg hadde for 5 år sida, i januar 2020 kun ETT blogginnlegg. I hele januar! Det måtte være noe spesielt som fikk meg til å publisere bilder og tekst denne ene dagen, den 10.januar 2020, og at det ikke var noe hverken før eller etter denne datoen. Det var spesielt på den måten at jeg hadde nok behov for å meddele en stor endring i livet mitt som var nær forestående. Så hvis du gidder, kan du lese om det under her, hvor jeg har limt inn en tro kopi av hele blogginnlegget fra den gang. Og grunnen til at det ikke vart mer? Hadde nok mer enn nok å gjøre med prosessen som både pågikk og skulle pågå videre: ♦️ «Det går framover. Litt rastløs akkurat nå, for venter på beskjed angående en viktig dato. Men ikke noe alvorlig. Bare moro. Litt spenning i hverdagen er krydder.
Og ellers kort fortalt: Nytt år og nye muligheter siden sist jeg skrev. Er bare 10.januar i dag, så ikke så ille som det høres ut. Men det føles lenge siden nyttårsaften, for det har skjedd så mye!
Hva har skjedd?
Fikk plutselig litt tid til overs for blogging 🙂 Det roer tankene. Vært mye fokus på bolig den siste tida. Ikke bare den siste tida, når jeg tenker meg om. Har vel drevet med dette såkalte boligprosjektet i veldig mange måneder.
Jeg hadde en del innlegg om det i 2019. Det er bare å sjekke. De ligger i fanen Kategoriøverst på siden her, og undermeny Bolig, hjem og økonomi.
Kom til saken!
Ja, hva har skjedd? Du vet at jeg hadde fotograf på besøk før jul. Og boligstylist før det. Så kom jula som var koselig nok, men hodet var ikke bare i julemodus dette året.
Jeg visste at leiligheta mi skulle legges ut for salg i romjula. Og det skjedde fredagen. Spennende. Jeg delte kunngjøringen på min Facebookside også, og fikk god respons.
Megler ringte. Det var ønske om privatvisning før offisiell visning. Greit nok. Det var 2 dager inn i det nye året.
Fram med puter og andre stylingeffekter igjen. Etter at alle lys var tent, sjøl om klokka var midt på dagen, var det klart! Og Barney var bortreist på dagen. I hvert fall noen timer. Fikk ikke lov til å være med. Nå var det leiligheta som skulle stå i fokus og ikke han 😉
Over all forventning
Dette gikk veldig bra! Fremmedfolket likte det de så, og jeg turte å tenke positivt. Kanskje de ville legge inn bud? Jeg må innrømme at jeg ikke hadde skrudd opp forventningene på forhånd. Alt kan skje i sånne boligsalg, har jeg skjønt.
Verste: Blir ikke solgt etter visning. Nye visninger. Sette ned prisen. Stress, stress, stress….
Men vet du hva? Jeg slapp dette! Fantastisk bra! Over all forventning? Ja, faktisk! Hadde ikke sett for meg resultatet i mine mest positive fantasier 🙂
Samme dag som privatvisning foregikk, ble leiligheta solgt, og det rimelig bra over prisantydning. De bestemte seg fort, og kom med et tilbud som gjorde at jeg ikke turte å vente til offisiell visning…. Solgt!
Så ble det venninnelunsj i stedet
På det som egentlig skulle ha vært visningsdag, 5 dager etter at den ble solgt, inviterte jeg heller til lunsj for 2 venninner. Det ble så absolutt mindre stressprega enn om jeg igjen skulle ha styla opp til det perfekte.
Nå var det rimelig bra her likevel på grunn av nylig privatvisning. Så jeg fortalte dem at denne lunsjen var grei å ha nå, før jeg rakk å rote til igjen 😉
Og nå da?
Fokus er nå flyttet over på leiligheta jeg har kjøpt i Oslo. Den kjøpsprosessen kan du også lese om i tidligere innlegg her på bloggen.
Det som står for tur nå er å bestemme endelig overtagelsesdato der inne. Venter på tilbakemelding fra megler og selger. Derfor blogger jeg i rastløshetens tegn mens jeg venter. Skjer ikke noe mer før det er bestemt.
Skal nemlig skaffe hådverkere for litt oppussing der inne. Men først må jeg få akseptert dato…… I mellomtiden studerer jeg fargekart, skriver lister og studerer bildene i prospektet…. Må nok ta en befaring igjen der inne også, sammen med håndverkere….
Da vet du det….
Ja. Ikke sant? Jeg har lovet deg oppdatering underveis. Så her har du det 🙂 Mer kommer nok, med ujevne mellomrom….
Det er og blir spennende uansett. Mange synes at jeg er tøff som har tatt beslutningen om å flytte så drastisk på meg på mine gamle dager. Og takk for det. Men det finnes tøffere ting å gjøre i livet.
Jeg flytter nærmere barn og barnebarn. Jeg ser ikke på det som et tøft og dristig prosjekt. Det er bare koselig. Alt det praktiske som må utrettes med kjøp, salg og flytting, er så klart arbeidskrevende. Men jeg liker å ha prosjekter på gang, så lenge jeg mestrer det….. Og foreløpig har det gått veldig bra.
Her er forresten det aller første innlegget hvor prosjekt Boligjakt ble omtalt:
Der er den i gang igjen, Amaryllisen. Den gjorde jobben sin til jul og i romjula. Pyntet opp i kjøkkenvinduet med 4 flotte, røde blomsterklokker. Nydelig var den. De har visnet nå og vart klippet bort en etter en. Stilken kuttet jeg ned også. Så kom det en ny stilk ved siden av som vokste og vokste. I toppen var det en blomsterknopp innpakket i grønt. Vannet fortsatt jorda forsiktig med lite vann sånn dann og vann, men stilken vart kjempehøy. Kan hende den fikk for mye vann. Var egentlig spent på om blomsten ville sprette ut. Men i går skjedde underet. Rødfargen kom til syne inni det grønne skallet. Så nå blir det spennende framover. Må nok muligens støtte opp den lange stilken, så passer litt på. Dessuten gir jeg litt mer vann når blomsten(e) spretter ut, men ikke for mye. For da vil løken råtne. Mette Josteinsdatterhadde også et blogginnlegg om amaryllisen sin i går. I desember skrev jeg: Amaryllisen er i rute
Noen vil sikkert si at jeg er irriterende positiv på grunn av de utsagnene jeg kommer med her etter hvert. Slik så det ut utafor døra mi i dag tidlig. Bildet er sjølsagt tatt etter at jeg tok opp døra, dyttet unna snøen med den og lukket igjen. Du ser spor etter døra i snøen. Kunne ha vært verre. Er det ikke slik jeg alltid tenker? Det er tross alt et tak over der som hindrer alt for mye snø, men så var det en del snøfokk som laget fonner i løpet av natta, rundt omkring. Men jeg kom meg ut. Hadde en plan B oppi huet mitt hvis det skulle ha blitt umulig å få opp døra. Gå ut terrassedøra. Slapp det. Så fint, da. ♦️ Jeg måkte ikke med en gang, av den enkle grunn at jeg ikke hadde henta snøskuffa fra kjellerboden. Dårlig planlegging. Så første uteprosjekt for dagen ble derfor tur med Barney. Det ser ikke veldig ille ut på bildet under her heller, for det hadde vært en brøytebil der i løpet av natta. Det var atskillig mer snø å vasse i da vi kom til skogen. Men pytt, pytt….. Kunne ha vært brøyta mer både hos oss og i gatene rundt omkring, men det tenkte jeg egentlig ikke så mye på. Jeg hadde faktisk full forståelse for at de ikke hadde rukket alt. Jeg ble heller lettere irritert over folks klager. «Megsjølførst-holdningen». Det var brøytet såpass at biler kunne komme fram her. Hva så om tobeinte og firbeinte må vasse litt i snøhaugen for å komme seg fram? Helt greit, mener nå jeg. Litt tålmodighet må vi ha med brøytemannskaper som garantert har gjort alt de kan for å få vekk snøen i løpet av natta. Det står ikke om liv her. De kommer nok etter hvert….. ♦️ Jeg synes faktisk det er viktigere at de prioriterer hovedveier, skoler, sykehus og slikt. At folk kommer seg på jobb og skole. De som ikke kan ha hjemmekontor. Så derfor mener jeg at vi pensjonister og bikkjer som bor akkurat her jeg bor, og andre steder, enten kan holde oss inne enn så lenge eller vasse litt i snøen. ♦️ Barney fikk positivt nok renset pelsen sin med snø. Og etter at vi hadde hentet snøskuffa, var han gladelig med på snømåkinga foran inngangen vår. Puddelen elsker snøen. Og til slutt et bilde jeg tok på kveldsturen i går, før vi «snødde ned»😉 Historien gjentar seg Hva i all verden?
Et bilde som ikke er tatt hverken i går eller i dag, for nå er det ikke tåke her. Men ellers kunne det ha vært når som helst disse dagene, for treet står der og lyser, det…..døgnet rundt. Og jeg vil kalle det et blikkfang, for det gjorde i hvert fall at jeg tok bilde av det. Det burde vært en film, dette, for lysene skifter farge med jevne mellomrom. På en måte veldig voldsomt, men samtidig veldig fint. Det passer så godt i hagen ved dette huset borti gata her jeg bor. Og jeg føler at det passer som svar på oppgaven til Utifriluft-Margrethes helgeutfordring. Helgeutfordring BLIKKFANG Utifriluft Så fikk jeg brukt dette bildet i et blogginnlegg også……🤗 Og her et tidligere innlegg: Lysutfordringen
Hei, kjære nissefar der du ligger. Du ser litt mellomfornøyd ut bak brilleglassene? Hvorfor det? Husk at du har fått skinne på skjenken i en hel måned. Det får være nok, mener nå jeg. Og det er jeg som bestemmer her i huset. Det bør du lære deg. Du fikk komme ut av esken din allerede i starten av desember, og det bør være bra nok. Ikke? Tidligere år har det vært senere. Men jeg blir nok påvirket av samfunnet rundt meg. ♦️ I gamle dager pyntet jeg ikke til jul før nærmere lille julaften. Men til gjengjeld kastet jeg ikke ut jula før 13.-dagen eller 20.-dagen, slik som var vanlig, og som jeg hadde lært av mor og hun igjen av sin mor. Men ting endrer seg. Det er vel greit? Så tenk positivt. Du fikk starte jula tidligere enn vanlig i 2024. Men nå orker ikke jeg mer, så da må du dessverre opp i esken din igjen. Du fikk i hvert fall sosialisert deg i en myk overgang/mellomstasjon sammen med den andre julepynten på spisebordet. ♦️ Takk for nå, og ikke minst for innsatsen, og sees litt uti desember igjen…..sammen med de andre smånissene som også havner oppi esken, hvis det er en trøst…..
Ja, det må vel kalles mor og barn. Eller den lille er jo faktisk en klonet versjon av den andre. Den store er eldst og liksom mora. Det er den tidligere omtalte julekaktusen min som har eksistert mye lenger enn meg, jeg mener. Jeg arvet den etter min mor, og hun igjen fikk den av SIN mor, altså min mormor. ♦️ Så hadde det seg slik at en dag i høst kom jeg ved et uhell borti krakken den sto på og planta velta. Det resulterte i at ei stor gren falt av. Den ville jeg ikke bare kaste, så tenkte det var verdt et forsøk å sette den i vann og satse på at det vokste ut røtter. Og det skjedde. Der det er liv er det håp Har skrevet om den tidligere også. Absolutt gammel og god Her er den igjen, dagens stjerne Avleggeren ble altså ei plante med røtter, og jeg passet godt på den. Fikk mye vann til å begynne med, sjøl om kaktuser selvsagt skal ha vann bare av og til, men ville at røttene skulle sette seg bra, men ikke drukne. Så det ble en balansegang og et risikoprosjekt, for ante jo ikke åssen det så ut nedi jorda. ♦️ Det var i oktober dette altså starta, og nå er det blitt begynnelsen av januar, og den lever fortsatt. Bank i bordet. Har faktisk fått mange nye blader også. Nå står den, som du ser på bildet, i sin egne hvite potte trygt oppå skjenken, med sitt opphav ved siden av. Måtte det gå bra framover også, både med mor og barn. Tvi, tvi….
