Blir spennende å se loppiskuppet og resten av bagasjen igjen

Reklame | Petser / Saueskinnet.no


Jeg var i Sverige i juli. Det vart behørig dokumentert her på bloggen. Blant annet besøkte vi et loppemarked i Tidan
Det vart mer kjøp enn beregnet, men det var billig, så null problem. Vart ikke budsjettsprekk.

Det spesielle var, som jeg skrev om i innlegget om loppisen, at Barney og jeg skulle kjøre tog hjem fra Mariestad via Göteborg, og jeg hadde en sekk på ryggen, og ville helst ikke ha den for tung, og i hvert fall ikke annen bagasje i tillegg.

Derfor inngikk jeg en avtale med vår vertinne i Mariestad, Nabo A, om at hun tar med seg tingene i bilen sin når hun returnerer til Oslo litt uti august.

Det du ser på bildet, 6 tøyservietter og en heklet brikke, som alle matcher med fargene i spisestua mi, vart liggende igjen og kommer altså om ikke altfor lang tid hjem til meg. Men bildet tok jeg altså den dagen jeg kjøpte det.

Det som blir spennende når jeg får de to posene hit, er at jeg nå ikke helt husker alt jeg putta oppi der i begynnelsen av juli. Blir nesten som gave på julekvelden dette.

Jeg vet at det er ei dongeribukse, hvit skjorte og litt annet også som jeg kjøpte på loppisen. Dessuten skittentøyet mitt, Barney’s bilsele, litt godis jeg kjøpte både til Barney og meg, og helt sikkert noe annet…. Som jeg har glemt. Tok med meg bare det jeg virkelig trengte i sekken hjemover med toget.
Strikkekafé og fika på Bäcken

♦️

PETSER (klikk her for nettsted)

En raskt voksende nettbutikk med:

    • Rideklær og rideutstyr
    • Hesteutstyr og tilbehør
    • Hundetilbehør og klær for hundeeiere
    •  Kattetilbehør


Klikk HER for SAUESKINNET.no
Produkter laget av 100% naturlige materialer som saueskinn, ull, kuskinn osv.

En vrien gullranke-revolusjon fortalt med MANGE bilder😜

Reklame | Neatsvor


Jeg hadde vært på Plantasjen og kjøpt en lang stokk, eller rett og slett noe som kalles «Plantestøtte i kokos». De har dem i forskjellige høyder.
Jeg besøkte dem igjen
Du ser struktur og form på det øverste bildet. Og det var såpass virvarisk det så ut på terrassen min da jeg endelig hadde bestemt meg for å omdandere den villige og rasktvoksende gullranken min.

Rett under her ser du to bilder av hvordan den omtrent så ut inntil i går. Den var faktisk større, for disse to bildene er fra henholdsvis april 2024 og april 2023, og bare der ser du forskjell i størrelse.

Var for så vidt greit nok, for hadde sin plass på ett av de små salongbordene i stua mi. Grenene hadde vokst og vokst, og etter hvert ble de dandert av meg oppi resten av planta for ikke å krype bortover gulvet eller oppi sofaen.

Fint og dekorativt, men hvordan ville dette ende når alle grenene ble flere meter lange?
Da leste jeg altså om disse kokospinnene.



Jeg passet samtidig på å skifte til større potte, og fylle på med mer jord. Det gikk greit. Men måtte jobbe forsiktig, for var redd for å knekke noen av de lange grenene. Verre vart det da de skulle tvinnes rundt kokosstokken.
Etter flere år med fri vekst, og det at jeg i tillegg hadde putta greinene oppi hverandre, gjorde at det vart det ei skikkelig floke som måtte løses for å frigjøre hver gren.

Virket egentlig rimelig håpløst, og var nesten sikker på at jeg kom til å ødelegge mange grener med flokeløsinga mi, men denne planta er jammen robust. Vet at den tåler mye trøkk når det gjelder stell, men grenene er også sterkere enn de kan se ut.


Her holder jeg på med løsning av floker. Selvsagt tatt med selvutløser på mobilkameraet, for har bare to hender….


Etter er ei god stund var jeg i mål. Og det uten at en eneste gren tilsynelatende var knekt. Kun noen blader som datt av. Det vil vise seg etter ei stund om grenene virkelig ikke har tatt skade av den robuste behandlingen. Tvitvi.


Og her ser du resultatet. Var ikke dette smart, da? Noen blader viser baksida, men vil nok snu seg mot lyset etter hvert, og gullranken blir mer dekorativ.

Og når grenene vokser, er det bare for meg å dandere dem rundt stokken og plantegrenene. Den skal få en annen plass i stua enn det du ser på bildet, for akkurat her ødelegger den utsikten til TV’n for Yngste barnebarn som du så vidt ser arma og beina på borti sofaen🤗
Har du brukt sånn kokosstøttepinne til noen av blomstene dine?


Klikk gjerne her for å lese om og eventuelt KJØPE Neatsvor robotstøvsuger.
Jeg har typen X650 Pro selv, og er veldig fornøyd

Går gullranken min og Barney sammen?
Heldige meg, men farlig for hunder og katter?

Hva vi driver med?


Bildene viser stort sett livene våre for tida.
Det gjelder Barney og meg.
Det er varmt.
Egentlig for varmt.
Men skal ikke klage, for tanken på holke, blå grader og piggsko gjør at jeg likevel nyter.
Turer med puddelen på skyggefulle stier.
Asfalt blir for varmt for hundepotene.
Terrasseliv i skyggen under markisa stort sett hele dagen.
Late dager.
Der foregår spising, drikking, lesing, blogging, hekling og til og med TV-titting noen ganger.
Og sosialt samvær.
Og puddelen liker seg i nærheten av a mor.
Sover mye for tida.
Eller kanskje bare slapper han av på rya.
Og boka jeg leser?
«Mellom to slott» av Naguib Mahfouz.
Fritidsproblemer?
Blir vel aldri lei?
Det vart stort sett enkel servering.
Nerd jeg?…..tja

Endelig….det gjorde godt😅


Markisa har vært neddratt i 14 dager nå.
Deilig det for så vidt, for da vart det litt mer skygge på terrassen. Og jeg liker meg best i skyggen generelt, men spesielt nå som det har vært opp mot 30 grader hver dag, og faktisk varmere her enn typiske feriesteder nedi Europa hvor mange befinner seg på denne tida. Vart derfor billig og lettvint sånn ferieværmessig for meg i juli i år😎

Men så vettu; kom regnskura, og den kom til gangs. Og det var etterlengtet.
Kom en i går også, sånn 5 minutters tid. I dag rakk jeg merkelig nok å dra opp markisa før styrtregnet kom.

Og jeg prøvde å fotografere, men regn er vanskelig å fange på stillbilder har jeg erfart. Men du ser det så vidt. Og at regn skal bli en såpass sensasjon at det blir et blogginnlegg verdig, er sjeldent her, men nå skjedde det altså. Til og med hele tre bilder knipset fra terrassen med tak over.

Og så var det brått over.
Fortsatt varmt i lufta, og etter hvert kom sola igjen. Deilig terrasseliv fortsatt, men med litt «rensa» luft og nyvannede uteplanter. Så slipper jeg den jobben i kveld. Og kanskje jeg inviterer over en nabo på nyinnkjøpt jordbær…..og litt vin…..


Liker jeg å danse i regnet?
Hull i taket gir så klart regn på gulvet

53 år siden sist😳og var den ikke blå?


Vet du hvor dette er? Det heter Tonsenhagen i virkeligheten, og det var faktisk helt virkelig både den gang for 53 år sida da jeg bodde der og i går da jeg besøkte stedet igjen.

Men hvorfor bruke ordet «virkelig»?
Det kan jeg fortelle med en gang. Det viser seg at disse tre blokkene (for det er tre like ved siden av hverandre) som synes godt oppi lia over Groruddalen hvis du kikker til høyre når du ankommer E6 inn mot Oslo, ble brukt som lokasjon for filminnspilling på 80-tallet.

Det var vel strengt tatt bare en av de tre blokkene som var bosted for Anne Cath Vestlys karakter Guro og moren Erle. I bøkene og filmen het det Tiriltoppen.
Og da var blokkene blå, som på bildet her👇
Og det er nettopp denne blåfargen jeg husker. Den gang var blokkene mer blikkfang enn de er i dag.
Det har skjedd en renovering, som jo er naturlig etter så lang tid. De ble bygget på 50-tallet.

I går var jeg der altså igjen. Tok en tur med bilen for å sjekke ut gamle tomter fra den gangen jeg studerte og blant annet bodde på hybel høyt oppe i den ene blokka på Tonsenhagen. Det var ei gammel dame som leide ut ett av soverommene sine.

Da jeg var der i går, tenkte jeg vel egentlig at «de blokkene var da vel blå?»
Kunne jeg huske så feil; at det rett og slett bare var balkongene som var blå?
Innfant meg med at etter 53 år kan det være lett å huske feil. Og noe bilde har jeg ikke sjøl fra den tida.

Men så var det «research-genet» mitt som slo til igjen, for jeg ville finne ut et annen ting også. Hadde nemlig en forestilling om at det var dette som var Anne Cath Vestlys Tiriltopen. Det stemte i hvert fall, fant jeg ut ved Googling.

Men det som reddet dagen min🤓😅 var det bildet jeg fant av blokka som vises lenger opp her. Den VAR blå, og jeg husket rett. Jippi.
Snakk om å ha unyttige ting å drive med i varmen😅
Barney var forresten med på turen.
Du ser ham så vidt i nederste kant på det nederste bildet til venstre👇

Litt fra livet mitt akkurat nå

En liten bilderapport innenfra og utenfra terrassen min.De dagene og kveldene med bortimot 30 grader her i Oslo blir stort sett tilbrakt utpå der.
Både spising, drikking, blogging og til og med litt TV-titting.
For TV’n står lagelig til innafor terrassedøra.
Men veldig lite TV-titting for tida forresten.
Toscana og her 
Og heldigvis er det koselig å sitte der.
For har nå ordna meg med litt blomster.
Markisa godt neddratt, for liker meg best i skyggen.
Kan til og med gjemme meg bak blomsterkassene hvis jeg skulle ønske det😜
Titte litt ut mellom eller på sidene av dem hvis jeg skulle bli for nysgjerrig på hva som skulle komme til å passere på veien, som for øvrig er veldig lite trafikkert.
Det er en blindvei her i det stille boligområdet.


Multitasking 2024

Blomsterenga vår


Det er så vakkert.
Sommerblomstene på et felt inne på fellesområdet vårt.
En nabo kjøpte et par poser med frø i vår og sådde, i håp om at noe skulle spire og gro.
Og DET skjedde.
Nå er det et fantastisk blomsterflor bortpå der av mange forskjellige blomster, både høye og lave.
Og de kommer nok til å glede oss videre utover sommeren og høsten helt til frosten kommer.
Da er det slutt.
Men det er lenge til.
Med et så vellykket resultat blir det nok spandert på et par frøposer neste vår også, tenker jeg.
Enkel og rimelig glede for mange.


Blomsterflor på vent

Godkroken heme


Det er nå godt å komme hematt, da, tenker nok Barney.
Her fant han igjen den nye sengeplassen sin etter ferieoppholdet i Mariestad, hvor han lå litt sånn rundt omkring i leiligheta. Og noen ganger på fanget, som på togturen.

Før vi dro fra Oslo, hadde Barney akkurat lært seg hvor den nye sengeplassen hans er.
Forvist og utstøtt. Åssen går det?
Så det var spennende om han husket det da vi kom tilbake til leiligheta vår. Han hadde vel egentlig ikke noe valg, for jeg har fortsatt barrikadert senge mi for sikkerhets skyld😆
Men han koser seg oppå dundyna som er brettet fire ganger, og dermed er ganske så myk. Og den er i tillegg plassert oppi ei hundeseng med litt karmer på. Og veldig greit å ligge i et hjørne med kontroll over omgivelsene, tenker jeg. Og den befinner seg ved siden av senga mi. 
Antageligvis mye bedre både for ham og meg å ligge hver for oss og dermed få skikkelig nattero.
Barney er trygg, men hva med meg?

Toscana og her….


25 grader ute klokka 10 om kvelden og jeg satt på terrassen i døråpningen og så og hørte på konsert med Andrea Bocelli i Toscana.
Følte nesten at jeg var der, for været er antageligvis det samme. En spesielt varm sommerkveld i Norge med italiensk temperatur vil jeg si.
Dette var i går kveld.
Her er to bilder av situasjonen.
Ett tatt innover og ett utover.
FOR en lørdagskveld.
Stille var det også. Veldig stille….. og godt.
Bortsett fra den valgte musikken og sangen fra TV’n.
Fellesferien har starta og noen naboer er bortreist.
I hvert fall de to borti gata med bikkjer som gneldrer på alt som går forbi.
Temperatur på 25 grader er egentlig passe for meg.
Helst ikke varmere.
Tidligere i går var det 30, men heldigvis en del vind.
Men klage? Neida.
Må huske på kontrasten med nordavind, 15 kuldegrader og tvangsturer med puddelen.
Nå er det bare en fryd å gå turer med Barney.
Bortsett fra der det er flått, da.
Det slipper vi i 15 minus.
Men takke meg til dette her….

Åssen gikk det andre natta?

Jeg må følge opp det jeg starta på. Har jeg sagt A, må jeg si B….også videre.
Jeg skrev et innlegg etter første natta med omveltning. Det måtte bare bli et nytt nattregime. Jeg skrev nemlig dette innlegget i går morres:
Forvist og utstøtt. Åsen går det?
Hvis du har lest det, har du skjønt det. Hvis ikke kan jeg kort forklare at det dreier seg om adskillelse. Barney kan ikke lenger ligge i samme seng som meg av en grunn….Nå må du nok klikke deg inn for å lese, hvis du ikke skjønner……

Første natta gikk «så der». Slitsomt for oss begge til å begynne med, en times tid, men greit etter hvert.
Før andre natta tok til, var jeg mer enn spent. Samme situasjon som første natt med litt surving og rastløs tassing rundt senga mi, eller?

Jeg ble overrasket og mektig imponert over puddelen min. Jeg vet fra før at han lærer nye ting fort, for det har jeg opplevd opp gjennom når jeg innøvd nye triks og slikt. Har alltid gått mye raskere å lære ham det enn det står i boka. Men pudler er jo blant de klokeste hunderasene, så sånn sett….

Men at han allerede etter en natts trening skulle skjønne at « jeg må ligge på den senga og dyna på gulvet, og ikke oppe hos a mor». Det var overraskende. Han har tross alt fått ligge i senga mi i 8 år cirka. De to første åra lå han i egen seng. Men så skled det ut.

8 år er lenge, og at han da aksepterer og lærer en ny natterutine etter bare ett døgn, er mektig imponerende mener nå jeg.
Snakk om å undervurdere hunden min. Han kunne ha lært seg mye flere triks og handlinger enn jeg har testa ham på. Og ganske sikkert ikke for sent. Det er meg det står på. Min evne til å gidde.

Men altså, en natt i hver vår seng, uten problemer. Sov bedre gjorde vi sikkert begge to også, uten å bli forstyrra av at den andre rører på seg.
Måtte dette bare fortsette🤞 Spent på tredje natta også, men tror det går bra. Jeg er tross alt i nærheten av ham. Han ligger på gulvet rett ved siden av nattbordet mitt.
Barney er trygg, men hva med meg?