Noen vil sikkert si at jeg er irriterende positiv på grunn av de utsagnene jeg kommer med her etter hvert. Slik så det ut utafor døra mi i dag tidlig. Bildet er sjølsagt tatt etter at jeg tok opp døra, dyttet unna snøen med den og lukket igjen. Du ser spor etter døra i snøen. Kunne ha vært verre. Er det ikke slik jeg alltid tenker?
Det er tross alt et tak over der som hindrer alt for mye snø, men så var det en del snøfokk som laget fonner i løpet av natta, rundt omkring. Men jeg kom meg ut. Hadde en plan B oppi huet mitt hvis det skulle ha blitt umulig å få opp døra. Gå ut terrassedøra. Slapp det. Så fint, da.
♦️
Jeg måkte ikke med en gang, av den enkle grunn at jeg ikke hadde henta snøskuffa fra kjellerboden. Dårlig planlegging. Så første uteprosjekt for dagen ble derfor tur med Barney. Det ser ikke veldig ille ut på bildet under her heller, for det hadde vært en brøytebil der i løpet av natta. Det var atskillig mer snø å vasse i da vi kom til skogen. Men pytt, pytt…..

Kunne ha vært brøyta mer både hos oss og i gatene rundt omkring, men det tenkte jeg egentlig ikke så mye på. Jeg hadde faktisk full forståelse for at de ikke hadde rukket alt. Jeg ble heller lettere irritert over folks klager. «Megsjølførst-holdningen». Det var brøytet såpass at biler kunne komme fram her. Hva så om tobeinte og firbeinte må vasse litt i snøhaugen for å komme seg fram? Helt greit, mener nå jeg. Litt tålmodighet må vi ha med brøytemannskaper som garantert har gjort alt de kan for å få vekk snøen i løpet av natta. Det står ikke om liv her. De kommer nok etter hvert…..
♦️
Jeg synes faktisk det er viktigere at de prioriterer hovedveier, skoler, sykehus og slikt. At folk kommer seg på jobb og skole. De som ikke kan ha hjemmekontor. Så derfor mener jeg at vi pensjonister og bikkjer som bor akkurat her jeg bor, og andre steder, enten kan holde oss inne enn så lenge eller vasse litt i snøen.
♦️
Barney fikk positivt nok renset pelsen sin med snø. Og etter at vi hadde hentet snøskuffa, var han gladelig med på snømåkinga foran inngangen vår. Puddelen elsker snøen. 
Og til slutt et bilde jeg tok på kveldsturen i går, før vi «snødde ned»😉

Historien gjentar seg
Hva i all verden?

Et bilde som ikke er tatt hverken i går eller i dag, for nå er det ikke tåke her.
Men ellers kunne det ha vært når som helst disse dagene, for treet står der og lyser, det…..døgnet rundt.
Og jeg vil kalle det et blikkfang, for det gjorde i hvert fall at jeg tok bilde av det.
Det burde vært en film, dette, for lysene skifter farge med jevne mellomrom.
På en måte veldig voldsomt, men samtidig veldig fint.
Det passer så godt i hagen ved dette huset borti gata her jeg bor.
Og jeg føler at det passer som svar på oppgaven til Utifriluft-Margrethes helgeutfordring.
Helgeutfordring BLIKKFANG Utifriluft
Så fikk jeg brukt dette bildet i et blogginnlegg også……🤗
Og her et tidligere innlegg:
Lysutfordringen

Hei, kjære nissefar der du ligger. Du ser litt mellomfornøyd ut bak brilleglassene? Hvorfor det? Husk at du har fått skinne på skjenken i en hel måned. Det får være nok, mener nå jeg. Og det er jeg som bestemmer her i huset. Det bør du lære deg.
Du fikk komme ut av esken din allerede i starten av desember, og det bør være bra nok. Ikke? Tidligere år har det vært senere. Men jeg blir nok påvirket av samfunnet rundt meg.
♦️
I gamle dager pyntet jeg ikke til jul før nærmere lille julaften. Men til gjengjeld kastet jeg ikke ut jula før 13.-dagen eller 20.-dagen, slik som var vanlig, og som jeg hadde lært av mor og hun igjen av sin mor.
Men ting endrer seg. Det er vel greit? Så tenk positivt. Du fikk starte jula tidligere enn vanlig i 2024. Men nå orker ikke jeg mer, så da må du dessverre opp i esken din igjen. Du fikk i hvert fall sosialisert deg i en myk overgang/mellomstasjon sammen med den andre julepynten på spisebordet.
♦️
Takk for nå, og ikke minst for innsatsen, og sees litt uti desember igjen…..sammen med de andre smånissene som også havner oppi esken, hvis det er en trøst…..

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Ja, det må vel kalles mor og barn. Eller den lille er jo faktisk en klonet versjon av den andre. Den store er eldst og liksom mora. Det er den tidligere omtalte julekaktusen min som har eksistert mye lenger enn meg, jeg mener. Jeg arvet den etter min mor, og hun igjen fikk den av SIN mor, altså min mormor.
♦️
Så hadde det seg slik at en dag i høst kom jeg ved et uhell borti krakken den sto på og planta velta. Det resulterte i at ei stor gren falt av. Den ville jeg ikke bare kaste, så tenkte det var verdt et forsøk å sette den i vann og satse på at det vokste ut røtter. Og det skjedde.
Der det er liv er det håp
Har skrevet om den tidligere også.
Absolutt gammel og god
Her er den igjen, dagens stjerne
Avleggeren ble altså ei plante med røtter, og jeg passet godt på den. Fikk mye vann til å begynne med, sjøl om kaktuser selvsagt skal ha vann bare av og til, men ville at røttene skulle sette seg bra, men ikke drukne. Så det ble en balansegang og et risikoprosjekt, for ante jo ikke åssen det så ut nedi jorda.
♦️
Det var i oktober dette altså starta, og nå er det blitt begynnelsen av januar, og den lever fortsatt. Bank i bordet. Har faktisk fått mange nye blader også.
Nå står den, som du ser på bildet, i sin egne hvite potte trygt oppå skjenken, med sitt opphav ved siden av.
Måtte det gå bra framover også, både med mor og barn. Tvi, tvi….

Jeg ble utfordret av bloggeren Utifriluft igjen. Alle bloggerne ble det. Hun har en slik utfordring hver helg. Denne gangen er det:
Julefarge nummer 1 hos Utifriluft
De fleste har vel RØD som julefarge nummer EN. Har nok hatt det tidligere jeg også. Og litt av fargen har jeg fortsatt, men i leiligheta mi her jeg bor nå på femte jula, er det liksom andre farger som passer bedre, og da synes jeg det krasjer litt med rød juleduk, masse røde nisser og røde julekuler. Litt rødt er det jo så klart borti en eller annen krok.
Men si det…..hva er min julefarge….eller farger?
Det må vel bli GRØNN, NATURFARGER og litt SØLV og HVITT og en del KONJAKKFARGE.
Den sistnevnte er er også den jeg har mest av til vanlig, sammen med grønt….når det ikke er jul. Har jo til og med forskjellige nyanser av grønt på mange vegger.
Men hvis jeg skal velge EN farge, som jeg jo må, blir det GRØNN.
🌲
Se sjøl på julebildene fra 2022, 2023 og litt i år👇

Kjøpte den for ei stund sida på Plantasjen.
Den røde amaryllisen.
Med fire store knopper øverst i toppen på en lang stengel.
Og nok en stengel lurer nedi jorda ved siden av.
Kanskje det blir blomster på den også….
hvis jeg er heldig.
Og kanskje alle de fire blomstene holder seg slik til julekvelden?
Uansett er det fint å ha dem i kjøkkenvinduet nå i adventstida.
Vakker plante, den amaryllisen.
Hippeastrum heter den også.
I fjor hadde jeg også en slik fin amaryllis.

Senere eller tidligere?
De nyeste
Fakta og råd om amaryllis fra Plantasjen

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er ikke bare her på bordet i gangen min hvor det er frodig fellesskap av nisser, engler og Buddhaer.
Folk som kommer inn hos meg kan nok bli rimelig forvirret og lure på hva jeg egentlig mener…. og tror på.
Nisser har jeg ikke så mange av, men koselig med noen få i jula. Noen engler tar jeg også fram, både røde og hvite i glass. Dessuten er det alle  Buddhaene mine i forskjellige størrelser som er med på å dekorere heimen på helårlig basis.
Så her er det åpent for alle trosretninger, si.
Til og med for de som tror på nissen. 
Nå skal egentlig ikke den røde engelen stå oppi bladdekorasjonen, men var fristende å putte den oppi der for nettopp å få det bildet jeg ønsket…..og teksten. 
Ble flytta litt lenger til venstre både nissen og engelen etter at bildet vart tatt.

Det måtte bli slik i år også. Yuccapalma i stua har tatt makta her hos meg. Rekker helt oppi taket, så må kutte av ei gren igjen snart og lage ei ny plante av den. Har allerede to «unger» av planta som står i egne potter på gulvet ved siden av. Blir rene gartneriet her snart.
Men altså pynting av julepalma, som det står i overskrifta. Og du ser det på bildet også. I år fikk jeg barnebarna til å utføre jobben. Det var visstnok ganske morsomt, skjønte jeg.
♦️
Første og andre jula jeg bodde her, flytta jeg palma til soverommet i jula slik at juletreet kunne overta dens plass på stua. Men de siste tre åra har ikke det gått an. Den er for stor til å bli flytta på. Så da var det jeg fant ut den geniale idéen om rett og slett å pynte palma med julekuler og lyslenke. Så slik har dette nå blitt en tradisjon her i huset.
Jeg har forøvrig et lite plastjuletre stående på en krakk borti et hjørne, da, samt det nye fjærjuletreet på spisebordet ved vinduet.
Rareste juletreet?
Juletreet som gikk dukken
Julepalme i år også 

Dette var jammen på tide, muttern, tenker kanskje Barney. Veden er innkjøpt for sesongen, men jeg hadde ikke testa peisovnen ennå etter noen måneder med varme og mildvær, som kalles sommer og høst.
Men her om dagen kjørte jeg i gang. Ikke veldig mange kuldegrader ute, men strømprisen byksa oppover. Så hvorfor ikke spe på med litt annen type varme. Og det funka på første forsøk, uten røyk i rommet og ulende røykvarsler og oppkobling til alarmselskapet. Har fått teken på dette etter hvert, og hadde altså ikke glemt kunsten i løpet av disse månedene hvor peisovnen har fått hvile.
Om ild, varme og brannvern.
Men til puddelen igjen.
Egentlig er det litt rart at han elsker den varmen.
Men jeg gjør jo det, så hvorfor ikke han?
Forskjellen er at han har fin krøllepels som også fungerer som varm frakk i kuldegrader ute. Det skal bli rimelig kaldt før han fryser, har jeg merket. Da tar jeg på ham en frakk.
♦️
Men kontrasten mellom ute- og innetemperatur blir jo stor for ham med samme inne- og utebekledning.
Likevel oppsøker han varmen fra peisovnen og legger seg på gulvet foran ovnsdøra.
Til opplysning kan nevnes at det er ganske så normal innetemperatur her uten at jeg fyrer i peisovnen også. Har da tross alt termostatstyrte panelovner.
For å oppsummere:
På sitteplassen nær peisovnen klarer ikke jeg å sitte når det har blitt fyrt ei stund. Der er det temmelig hett. Men puddelen Barney koser seg der på gulvet, og faktisk er det enda nærmere enn plassen min. Raring.

MÅ vel egentlig ikke det. Gjøre noe før jul altså. Men det er nå slik det blir da, og er jo greit å ha noe å styre med i denne mørke ventetida også. Er du ikke enig? Men HVA og HVOR MYE er en annen sak. Det kan variere fra år til år hva juleforberedelsene består av, men stort sett likt blir det. Men jeg må si at det er mindre press og stress etter hvert som åra har gått. Det har også en del å si at jeg har bedre tid nå som pensjonist.
Men av de forholdsvis FÅ gjøremålene (FÅ=sammenlignet med tidligere tider), er det noe jeg MÅ gjøre hver jul, og som altså har vært likt i alle år, mener jeg å huske.
🌲
Jeg kan nevne EN ting.
KRUMKAKER.
De er ennå ikke stekt, men det skjer snart.
MÅ ha krumkakekopper fylt med multekrem på julaften.
Og det er ikke bare jeg som ønsker det. Skal i år, som de siste julekvelder, være hos Datter. Hun vil også veldig gjerne ha det slik. Og da er det en stor glede for meg å ordne med disse kakene og bringe dem i hus der.
🌲
Tror forresten ganske sikkert at jeg kommer tilbake med et blogginnlegg om krumkakene den dagen den produksjonen foregår.
Men hvorfor dette MÅ-innlegget nå?
Jo, det har seg slik at bloggerkollega Utifriluft-Margrethe igjen har gitt oss en helgeutfordring:
UTIFRILUFT sin helgeutfordring «MÅ gjøre før jul»