Det kan virke som at det er en økende tendens til å sjå bakover jo eldre man blir…Eller? Jeg prøver fortsatt å se framover, samt leve i nuet, for det er absolutt det beste og mest givende. Men jeg har ikke noe særlig problemer med å sjå bakover heller, for er heldigvis ikke mye tragisk eller traumatisk baki der…..
Men for å følge opp noe jeg har gjort innimellom her på bloggen, ser jeg tilbake på blogginnlegg på samme dato noen år tilbake. Veldig langt tilbake kan det ikke bli av naturlige årsaker. For jeg starta å blogge i godt voksen alder, i september 2018. Men under her får du i sin helhet innlegget som ble publisert på datoen 24.mai 2019, altså eksakt 6 år siden. Slik var livet mitt da…og det foregikk på Hamar, og de involverte akkurat da i dette innlegget var Leafen, Barney, leiligheta mi og jeg…..

«Leafen og jeg på handletur i dag. Det er ikke ofte jeg besøker disse forretninger som har pynteutstyr for hjemmet. “Jeg klarer meg med det jeg har”, er min tanke som regel.

Nå hadde jeg fått for meg at det skulle endres på noe etter snart 3 år. Det var da jeg flyttet inn i leiligheta. Så ble det til at jeg brukte en del av min pensjonistfritid til å lese om farger og styling på nettet. Det er moro, da. Men det går som sagt i perioder med denne interessen. Men når jeg først starter et prosjekt har jeg det med å gå inn med 100% iver og entusiasme.

På bildet over ser du nyervervelsen fra Plantasjen. Jeg fikk for meg i går at det manglet et grønt innslag ved den ene sofaen. Under her ser du hvordan det ble.

Og da jeg først var i farta, stakk jeg innom Skeidar. Fant noe der også jeg. Puter og pledd og noen pyntegjenstander. Tok ikke bilde av alt……

Putene ble bare kasta oppi sofaen for å få tatt bilde. De skal danderes senere.
Og ikke nok med det. Da jeg vandret rundt der inne, fant jeg ut at jeg faktisk ikke har en stor lykt. Og da denne var til halv pris, ble det et enkelt valg.
Vel hjemme igjen lurte Barney veldig på “å je hadde vøri på slags marten” 😉»

PS.
Det skal sies at jeg fortsatt har lykta og putene, etter 6 år, så vil ikke si at jeg «går bananas» på interiørfronten. Er vel ganske så moderat på andre felter også, vil jeg påstå…
Om interiørstyling og bloggpause
Fargehjulet og flyttebobla

Hm…..vurderte veldig hva jeg skulle skive om i dagens andre blogginnlegg. Så kom Margrethe-Utifriluft med helgeutfordringen sin, og det hjalp meg. Takk skal du ha. Skal snart dra av gårde til finalen av The Voice, så ordna en del før det. Derfor var ikke bloggen første prioritet. Men nå skal vi sjå….
Noe søtt, sa Utifriluft
Temaet hennes er nemlig «Noe søtt», så da må jeg finne det, da. Har vel et eller annet i bildearkivet mitt.
Det blir lettvint. Først den søte eplekaka som også vart en suksess på bloggen.
Eplekaka som overrasket
Vredens beste epleterte og litt mer
Og nederst en kombinasjon av to søte «ting». Puddelen min Barney og en 17.mai-Pavlovakake.
Det får være nok søtt for denne gang.

Valgets kval.

Det er båndtvang her nå. Det vil si at hunder må gå i bånd sammen med eieren sin eller være bundet fast på annen måte ute. Det har du sikkert fått med deg, sjøl om du kanskje ikke har hund. Barney går stort sett alltid i bånd, men han har 4 forskjellige bånd med variert lengde. Det oransje båndet hans er en såkalt langline som er 15 meter lang. Det er fint å bruke den når vi går tur i skog og mark, for da får han litt frihet til å lukte og utforske litt mer enn når han «går fot» ved venstrebenet mitt. Men uansett har jeg kontroll på ham, da jeg har hånda godt festa på varierende sted langs lina. På morgenturen i dag løp et rådyr over skogsveien foran oss. Nydelig vesen. Sto og kikket nysgjerrig og årvåkent på oss for så å hoppe fort videre inn i skogen.
Rett etterpå kom en irsk setter i fullt firsprang gjennom kratt og skog, tydeligvis på jakt. Uten bånd. What? Det er båndtvang! Sa det kanskje høyt for meg sjøl også. Det var ikke mange folk på tur i nitida i nordavindblåsten. Men rett etter kom en mann. Da våknet «båndtvangpolitiet» i meg. Klarte ikke å holde kjeft. Det jeg sa kom heldigvis ut på en høflig måte. «Jeg så akkurat et rådyr her». «Er det din hund?» Rakk ikke å komme med mer før han svarte: «Ikke bikkja mi». Hvorpå jeg fikk trykt ut av meg et «unnskyld».
Det er en veldig god grunn til at båndtvang har trådt i kraft på denne tida. Fugler ruger, unger klekkes, rådyr kalver også videre. De må få ro.
Ser rett som det er at bikkjer er løse. Har til og med opplevd personlig en eier som presterte å si da han møtte oss: «Må ta hunden min i bånd nå som det kommer folk.» Underforstått at han lot bikkja løpe fritt da ingen så det, men ville ikke ta sjansen på at noen så at bikkja var løs. DA har du virkelig ikke skjønt poenget med båndtvang. Har faktisk hørt at politiet også har foretatt kontroller i skog og mark, og at noen har blitt bøtelagt. Måtte det bare skje oftere. Men så klart; med de ressursene politiet har, er det jo langt viktigere at de konsentrerer seg om kriminalitet på andre områder.
PS
Kan nevne at bildet jeg viser her ikke vart knipsa i dag. Det hadde jeg ikke fart nok i fingra og huet til å få til før rådyret for til skogs igjen. Dette ble tatt i juli 2023 oppi skogen her.

3 av 4 på full fart gjennom skogen.
Ikke akkurat blinkskudd, men…
Bor jeg ikke i byen, da?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Rapport fra godstolen på terrassen. Nydelig her ute i dag. Sommertemperatur og sol. Men jeg sitter i skyggen. Best slik. I motsetning til i går er jeg altså stort  sett oppegående, eller rettere sagt sittende. Jeg sov mye i går, og det trengte jeg. Ikke mye annet jeg orket. Du kan lese om hvorfor her:
Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake 
Litt navlebeskuing og min teori
Sjukdomsprat er stusselig, men når jeg nå først er blogger og liksom skal berette om det som skjer rundt meg sånn daglig, må jeg jo nesten være ærlig på sånn dritt også. Ikke mye annet jeg opplever disse dagene.
Men i dag er alt så mye bedre. Jeg føler ikke for å sove hele tiden, og jeg har lyst på mat også. Ikke verst. Går framover. Men som jeg skrev i går, gjør det ingenting om jeg får i meg litt mindre føde enn vanlig, for har litt å gå på.
Vannglasset og boka på bordet. Tror kanskje at jeg orker å starte lesing av boka også nå. Lars Myttings Vårofferet, som vi skal diskutere på neste bokring i juni.

Reklame | CURLI

18.mai og dagen derpå for alle egentlig. Men mer for noen. Barney og jeg hadde det ikke så ille i dag tidlig, for vi tok det forholdsvis rolig i går. Men bevilget oss litt lengre tid i senga på morraskvisten enn vi for eksempel gjorde i går. Da måtte vi stå opp halv sju.
Ostefatet som fikk være med på 17.mai-frokosten.
Vi slappa av midt på dagen i går, etter den tidlige og fine frokosten, men hadde invitert et par naboer på terrassen i femtida i går kveld. Det skal du få bilder og referat fra litt senere.
I dag våkna vi til nok en dag med sol og nordavind. Blitt vant til det nå. Plager oss ikke nevneverdig. Vinden altså. Så i og med at vi drøyde det litt dag tidlig, foregikk morgenturen i skogen sånn cirka klokka halv elleve, i sol og vind.

Jeg var egentlig glad for at det blåste, for da kunne jeg skylde på nordavinden.  Åh? Jo, den sveisen du ser på bildene var bortimot slik da jeg sto opp av senga også, og det er ikke særlig hyggelig å vise seg fram slik sjøl om det bare er 18.mai. Det var nok en kombinasjon av stylingproduktene jeg putta oppi håret i går og liggeposisjonen min i natt som ga dette resultatet, tenker jeg.
Men som sagt: Heldigvis blåste det så fælt at jeg kunne skylde på nordavinden hvis jeg skulle råke på å møte noen på min vei.
♦️
Klikk deg inn på annonse for CURLI nedenfor her. Ekstra rabatt nå ut MAI måned: 30 % rabatt på alle varer!
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg går ikke veldig langt tilbake i tid, sjøl om temaet er «Den gang da».
Den gang da, ba Utifriluft om.
Som vanlig har Margrethe gitt meg og andre en helgeutfordring. Nå var jeg frampå med noe lignende før jeg fikk utfordringen. Var litt nostalgi på bloggen min både i går og i forgårs faktisk. Her er de tre innleggene.
Diverse 17.mai-er og åssen blir det i år?
Rota fram enda flere og eldre 17.mai-bilder.
Hva skjedde?
Fordi at det akkurat i dag er 17.mai, er det fristende å kjøre på med enda et gammelt bilde fra nasjonaldagen. Men kanskje jeg har vist det i ett av de foregående innleggene over her? Pytt, pytt… Dette jeg viser her nå er en collage med Barney og 17.mai-Pavlova for 6-7 år sida. Ikke akkurat helt «den gang da», for det uttrykket føles som at det bør være enda eldre. Uansett. Nå vart det slik i hyrten og styrten her på bloggen på nasjonaldagen.
Gratulerer med dagen🇳🇴
PS
Litt sent på dagen også før det første blogginnlegget kom, men jeg har jo opplevd en del allerede, så ikke hatt tid til blogging. Du skal få referat…..

Reklame | QUICKTEST

Jeg tenkte å vise ett bilde fra hver 17.mai opp gjennom. I hvert fall de siste åra. Men vart ikke helt slik, for vært en del hindringer. Blogginnlegg har det ikke vært så mange av, nettopp av den enkle grunn at bloggen har hatt pauser omtrent på den tida. Det fant jeg ut ved å se tilbake i bloggarkivet. Jeg starta blogginga den 21. september 2018, og av naturlige årsaker vart det ikke noe 17.mai-innlegg det året. Men derimot året etter, 2019, vart det et skikkelig 17.mai-bilde med tilhørende innlegg, og det med sjølveste Bloggstjerna Barney på den store balkongen vår på Hamar. Da var gromgutten blitt 4 år gammel.
Puddelens 17.mai
17.mai-lunsj 2019
♦️
Så begynte blogginga å dabbe av i slutten av 2019. Hadde vel for mye annet å drive med. Blant annet forberedelser til flytting og slikt.
I slutten av april 2020 flytta Barney og jeg til Oslo og bloggen hadde fortsatt ikke tatt seg opp igjen. Det var rett og slett slutt på blogginga mi. Men i ettertid kan jeg jo heller kalle det en gedigen pause, for begynte plutselig igjen i desember 2022.
Da hadde altså bloggen min gått glipp av 17.mai-feiring både i 2020, 2021 og 2022.

Så kom mai 2023, og Barney og jeg forlot fedrelandet for en stakket stund og oppholdt oss i Sverige på 17.mai. Vi var både på Gotland og i Mariestad. Du ser bildet over her med både det norske og svenske flagget på Norges nasjonaldag.
Gratulerer med dagen fra Sverige 
Året etter, altså i fjor 2024, var vi også i Sverige. Denne gang i Stockholm.
17.mai-lunsjen vart inntatt på en uterestaurant på Skansen, og den besto av pølse i brød med karse og hvitløksdressing, og litt vin. Vi tok faktisk toget hjemover til Oslo utpå ettermiddagen og kom hjem før 17.mai var helt over.
Lunsj ved ABBA-museet 2024
♦️
Åssen blir det i år mon tro? Noe vet jeg. Skal i hvert fall holde oss i Norge. Dessuten vet jeg at jeg skal delta på tidlig frokost hos familien og en nabofamilie av dem . Der skal jeg bidra med en rett. Rapport med bilder kommer helt sikkert.
Så er det jo tilfeldigvis ESC på kvelden, Eurovision Song Contest, og skal ikke sjå bort i fra at jeg får med meg litt av det også, hvis jeg gidder, og ikke har noe morsommere å finne på.
Og kanskje, sånn midt på dagen, skal en nabo, Barney og jeg foreta en enkel utflukt til et eller annet sted i nærområdet. Vi får sjå.
Det er i hvert fall spådd veldig fint vær, så det lover bra for en super dag på den måten.

QUICKTEST (klikk her for nettsted)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Reklame | CURLI

Litt filosofering og rabling om tilstanden her på  bloggen angående Partnerskap, penger og reklame. Vi bloggere som hadde inngått partnerskap med Blogg.no for å motta noen få kroner av og til som påskjønnelse for at de putter inn alskens reklame i blogginnleggene våre, fikk jo en mail i begynnelsen av april om at dette partnerprogrammet vil bli avsluttet 31mai. Det er ikke lenge til. Det vil absolutt ikke revolusjonere min økonomiske tilstand. Jeg har opp gjennom mottatt så lite penger at det ikke er noe å snakke om. Vil ikke merke at det blir borte. Det var avhengig av hvor mange klikk vi hadde på innleggene vi publiserte. De som troner på de øverste plassene på Blogg.no sin toppliste fikk naturligvis mer enn meg.
Partnerskap
Jeg har i lengre tid nå produsert og publisert to innlegg hver dag. Har gått greit uten nevneverdig skrivesperre. Vil heller si at jeg har vært preget av skrivekløe i og med at det har blitt såpass ofte. Men motivasjonen har også vært der for å havne høyre opp på topplista, og dermed kanskje få en 50-lapp i måneden og kanskje enda litt mer.
Hvor mye tjener jeg på dette?
Veldig rart egentlig. Ganske sprø motivasjon. For dette er virkelig SMÅPENGER. Godt at jeg synes det er så moro å rable ned noen setninger hver dag, og attpåtil tørre å publisere det. Litt oppmerksomhetssyke å spore også kanskje? For ellers kunne jeg vel like gjerne ha skrevet dagbok for meg sjøl?
Om Renate, gode hjelpere og popupreklame
Men den merkelige faktoren med spenning tar altså slutt 31.mai. Merkelig faktor fordi: Ikke mange 10-kroninger jeg tjener på at folk klikker seg inn på bloggen min.
Deretter er det bare det ærefulle med å være på topplista som teller. Penger blir det ikke av det. Men som sagt spiller det jo egentlig ingen rolle for meg, for hvor tragisk er det å miste snaut 1000 kroner i ÅRET på blogging?

Verre for de som alltid troner på toppen.
Så blir spennende å sjå hvor mye tapet av «inntekter» vil innvirke på min blogging. Det er jo ganske sprøtt, for jeg tjente jo i praksis ingenting. Det måtte rett og slett være spenningen med…. «Tenk om ….»

Alternativ spenning kan bli å annonsere sjøl på bloggen min. Har allerede gjort det av og til. Da vil jeg på provisjon hvis noen kjøper produktene jeg reklamerer for via link i innleggene….
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka viser at det er langt utpå formiddagen, og jeg har ennå ikke publisert dagens første blogginnlegg. Ikke akkurat krise, for jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil når det gjelder denne hobbyskrivinga. For penger tjener jeg ikke på det, og ingen henger over meg med krav om prestasjoner på denne fronten.
Tom for idéer i huet som jeg var akkurat nå, kikka jeg for moro skyld tilbake på innlegg skrevet 13. mai 2019, altså eksakt 6 år siden.
Rart var det da at jeg akkurat den dagen hadde et innlegg nettopp om skrivesperre og slikt.  Jeg hadde nylig hatt 5 dagers pause fra bloggen da jeg publiserte det innlegget du kan lese under bildet her. Altså rett og slett en kopi av et gammelt innlegg👇👇👇
Trøsta er at bloggpausa i dag ikke er så ille som den gang. Jeg hadde tross alt 2 innlegg i går her på bloggen…….
En annen bloggers kloke ord
Sjokoladekaka vart med på bursdagsfeiringa

«Nå må jeg ta meg sammen. Eller….det er vel ikke så alvorlig egentlig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det dreier seg bare om at jeg ikke har blogget på 5 dager.

Så nå er jeg her igjen, hvis noen har lurt på hvor det ble av meg 😉

Jeg har hatt som mål å ha ett innlegg hver dag, men det kan vel fravikes?

Jada, sier jeg til meg selv.

Og det går så fint atte…..Det hadde nok ikke gått like bra hvis jeg hadde hatt dette som levebrød. Det har jeg definitivt ikke. Jeg tjener ikke penger på blogging.

Det er kun for å bli kvitt litt skrivekløe og tanker der og da, samt antageligvis litt oppmerksomhetstrang 😉

Du kan lese om foranledningen til min blogging HER.

Men så er det de trofaste leserne. Jeg ser på analysetallene. Selv om jeg har hatt tankene mine et helt annet sted enn på bloggen de siste dagene, er leserne trofaste 🙂

Det er riktignok ikke så mange som når jeg skriver hver dag, men de er der! Synes nesten synd på dem/dere. Må sitte og lese gamle innlegg 😉 Eller kanskje det er nye lesere? Hvem vet. Jeg ser ikke hvem dere er.

Men det er da så hyggelig! Og det gir meg inspirasjon til å skrive videre. Dette skal nemlig være moro….og ikke stress- og pliktpreget.

Takk skal dere ha!»
(Repost av innlegg fra min blogg 13. mai 2019)

Denne vakre Magnolia’n i full blomstring som jeg tok bilde av i går i nær families hage, får lov til å illustrere dette jeg nå er i ferd med å skrive.
Jeg leser ofte andres blogger, og noen er jeg innom hver dag. Slik er det også med den jeg vil framheve nå.
Det er Frodith sin blogg. I dag har hun et innlegg som heter Livet liksom….
Det hun skriver om er så viktig at jeg bare må framsnakke det her på min egen blogg. Klikk deg inn på linken for å lese sjøl.
Man kan fundere voldsomt over livet og alle «hvorfor»-ene. Det er nå en ting. Men det med å sette pris på «de små ting» selv i helt hverdagslige stunder, er veldig viktig. Det har jeg også lært meg opp gjennom. Og som hun sier, er det kanskje noe vi finner ut av etter å ha opplevd kjipe ting, som en sykdom for eksempel. Jeg ble faktisk mer positivt innstilt nettopp etter en slik kjip opplevelse for 10 år sida.
Min rosa-historie og rosa-oransje oktober.