Havfruens fristelser og faste

Dagens blogger jeg skal presentere kaller seg
HAVFRUEN

Hennes «OM MEG»:

«Født i Danmark, men bodd lengst i Norge. Bor på en øy på Sørlandet og har delt omsorg for mine 3 teenagere. Jobber på Fjordline, og er 2 uker ute og 2 uker hjemme.»
Videre: «47-årig kvinne fra Telemark»
♦️
«Fristelsen ble for stor» skriver hun i innlegget fra i dag. Eller….jeg ser det er nyeste innlegg på bloggen hennes, men publisert i går.
♦️
Interessant tema forresten, for dreier seg om hennes livsstil når hun er på jobb ombord i båten i 2 uker om gangen.
Nattfaste og trening. Det første har jeg prøvd, og er nå glad for å få en påminnelse fra henne. DET fikk jeg faktisk til, og i følge ny forskning skal det være bra for kroppen. Ikke sikkert at det passer for alle, men for meg passet det.
♦️
Null inntak av mat og kaloriholdig drikke mellom klokka 18 på kvelden og til 10 morgenen etter. Det er akkurat de 16 timene hun også benytter seg av. Ikke noe problem om morran for meg, for sover litt lenge, går tur med Barney, og så spiser jeg frokost. Det er på kvelden jeg må passe klokka.
Men funker bra det også hvis jeg bare husker det og ikke finner på at jeg skal «kose meg»😅
Nå skal jeg praktisere det igjen. Ferdig med ferieturen🤗
♦️
Ellers er hun flink til å trene 5 dager i uka når hun er på båten. Der står det absolutt verre til med her i huset. Må skjerpe meg. Men har de daglige turene med Barney, da, sjøl om det ikke akkurat er veldig anstrengende🫣
♦️
Men hvorfor den overskriften hennes?
Fristelsen?
Det var det at kokken hadde laget en delikatesse som hun ikke klarte å motstå etter klokka 18 på kvelden visstnok.
Men ellers må hun ha skikkelig god selvdisiplin, for jobber visstnok med tillaging av mat på denne båten hele dagen….

 

Plassen foran meg…..

Prøysenstua i Ringsaker velger jeg som illustrasjon til dette innlegget😊

vart det hennes tur. Men en dag for sent presentert på grunn av at jeg har vært opptatt med feriering i det siste.
En blogger som jeg har visst om lenge her inne på denne plattformen. Hun var her den gangen jeg starta å blogge i 2018 og er her altså fortsatt. Og hun var her sikkert også de drøyt 2 åra som jeg hadde bloggpause.
Det er ikke hver dag hun publiserer blogginnlegg, men når det skjer er det alltid hyggelig å «besøke» henne på bloggen. Mange fine bilder fra stedet hvor hun bor og fra den fine hytta/setra på fjellet og mye annet.
Dessuten beskrivende og forklarende tekst.
Det står ingen ting i «OM-delen» der inne, så det er ikke så mye jeg kan fortelle om henne. Men jeg vet at det er mange andre bloggere som kjenner henne bedre, og kanskje kan utdype…..
Bloggen heter FRUENSVILJE
♦️
Og gårsdagens innlegg het:
«Gatekunst, helgeutfordring denne helgen.
Som overskriften sier, gjelder det utfordringen fra Utifriluft med tema gatekunst, og hun viser nydelige gatekunstbilder fra Nord-Norge og spesifikt Mo i Rana.
Utifriluft noe forsinket
Hvem er den første bloggeren som får æren?

Takk for utfordringen🙋🏼‍♀️


Takk skal du ha, Margrethe , UTIFRILUFT. Det passet utmerket.  Bra timing for meg. I går, før jeg hadde sett utfordringen din, tok jeg tilfeldigvis bilde av to gatekunstverk der jeg var akkurat da. Har konsentrert meg mest om å feriere den siste tida, og sjølsagt tatt bilder. Men ikke vært så ofte inne på bloggen. Da så jeg altså helgeutfordringen først i dag, og jammen vart det lett for meg. Det måtte bli de to bildene fra Mariestad på østsida av Vänern. Og så oppdaget jeg at hun også er ved denne største svenske sjøen, men på vestsida. Artig. Her er link til blogginnlegget hennes: UTIFRILUFT

Gårsdagens blogger…..

«Dagens blogger» her hos meg blir Apecalypso.
Ikke helt riktig, for det var i går at han lå på plassen rett foran meg på bloggtopplista.
I «OM MEG» på bloggen hans står det:
«Bruker ikke “sosiale media”. Har ingen interesse for “sosiale media”.»
Og videre:
Kjønn: Annet
Fra: City of Satan
I dag heter innlegget hans:

«Jeg er i ferd med å skifte legning.»
Såpass, ja, tenkte jeg, og leste videre.

Hva det handler om?
Vet du hva?
Han skriver så utfyllende, interessant, filosofisk, lingvistisk og bra at jeg faktisk ikke tar sjansen på å gjengi noe av det her.

Jeg anbefaler og oppfordrer deg i stedet til å klikke deg inn på bloggen hans via linken jeg har satt inn øverst i innlegget her.
God lesning🙋🏼‍♀️

Celinas på en fredag

7I dag, fredag er det Celinas tur. Jeg har besøkt bloggen hennes og skriver litt om den her. Hun er en 21 år gammel kvinne, står det på bloggen hennes. Noe mer vet jeg ikke. Noe mer står det ikke. Men så klart, hvis jeg går tilbake på de tidliger blogginnleggene hennes, vil jeg finne ut mer. Og det bør jeg jo gjøre.
Celinas hverdagsblogg
I dagens innlegg som heter «Alt er dyrt»,skriver hun om prosessen med å skaffe seg sertifikat og problemer med bilen som hun etter hvert skal kjøre sjøl. Håper det ordner seg for henne.
♦️
For min egen del begynner sertifikatet mitt å bli rimelig gammelt.
Fikk det ikke sånn med en gang etter 18-årsdagen som mange får i dag, men ventet til jeg var bortimot 23. Hadde vel ikke tatt det da heller, hvis jeg ikke hadde blitt råda til det. Men takk for rådet, sier jeg, for jammen er det greit å ha både sertifikat og bil🤗

Svenske minner….mens vi venter…..😎

Mens Barney og jeg venter på ny Sverigetur, kan jeg mimre litt om åssen det var for ett år siden. Da var vi også i Sverige og opplevde mye fint.
Jeg kan vise litt av det ved å presentere innlegget jeg publiserte den 12. juli i fjor. Her kommer det👇👇👇
♦️


Drivhus med gammal dør som står åpen og ønsker velkommen, gjør meg nysgjerrig. Tillatt å gå inn tydeligvis. Velkomstplante også. Skimter gamle glass inni der. Må bare inn. Halve reisefølget var fortsatt i bilen, etter at vi tobeinte hadde spist lunsjen vår inne på Hällekis säteri sin eminente kafé. Se link til innlegg lenger ned.

Kanskje greit at Barney og Blu ikke entret dette eldoradoet av knusbart glass og andre rariteter. Mye artige saker her. Elsker slike steder. Har sjøl holdt både garasjesalg og stått på marked med loppisstand opp gjennom. Artig.
Jeg skulle ikke ha noe spesielt, men blir så klart alltid frista. Klarte å stå i mot denne gangen. Min reisekompanjong Nabo A var derimot ute etter noen småvaser, og fant en nydelig variant.


Og etter en lang stopp på Hällekis säteri bar det videre mot målet for dagen som var Mariestad. Men før vi kom dit utpå kvelden, stoppa vi enda en gang på et interessant sted. Det får du høre om i neste reisebrev.

Men her har du innlegget fra kafèen:
Wagyu eller sild?
♦️
Dette var altså for ett år siden. Nå skal vi ut på nye eventyr i Sverige. Og det kommer garantert en del rapporter fra turen. Om jeg ikke rekker å skrive mens jeg er der, blir det uansett i ettertid. 

Gårsdagens🤗

Dette var koselig. Men jeg er litt på hæla, angående tid. I går var det bloggeren Vera Lynn sin tur. Skulle jo ha publisert det i går, da. Jeg skal i alle fall linke til bloggen hennes:  Vera Lynn

Hun var på plassen foran meg på topplista.

Koselig blogger som jeg ofte besøker, men bare på bloggen. Har aldri møtt henne personlig. Men det lar seg antagelig lett gjøres, for hun bor i hovedstaden, som meg.

Gårsdagens innlegg het «Hjelpe meg, finnes jo ikke poetisk» Tror ikke helt på det, jeg da.

Hun skriver fint om dagliglivet sitt og det som skjer rundt henne. Aktiv på mange felter og elsker planter. Klikk deg inn og les selv!😃

 

 

 

 

 

Et trivelig bloggbekjentskap…..

Bilde tatt i Ekebergskogen tirsdag 9.juli 2024

Dagens blogg som framheves av meg er
JANNE NORDVANG
Dette skriver hun om seg selv:
«47 år fra Aurskog-Høland. Midt i livet. Mamma. Kone. Ufrivillig klønete, og med en tendens til å snakke før jeg tenker.»
♦️
Dagens innlegg heter:
«Ukas små øyeblikk» og vart publisert søndag 7.juli.
Hun sitter og tenker (og skriver) i «det gamle huset på måsan» om uka som gikk og det som hendte i livet hennes da. Om «podene» og «gubben» og turene og en trist begravelse. Du må bare klikke deg inn på linken over her for å få det med deg. God til å skrive, denne dama. Og god til å ta vare på de fine øyeblikkene, tydeligvis. Men samtidig også flink til å vise sårbarhet, tristhet og sorg.
Jeg har dessverre ikke «besøkt» henne så mye på bloggen, men etter i dag blir det nok oftere.
Slik skrev jeg om bloggkollegaer i 2019

Slik skrev jeg om bloggkollegaer i 2019…artig🤗

Dette var litt interessant. Gikk tilfeldigvis ganske nøyaktig 5 år tilbake i bloggarkivet mitt og fant på denne aktuelle dagen innlegget som jeg i sin helhet har kopiert og limt inn under her. Jeg nevner der en del bloggere som jeg fulgte den gang og som jeg faktisk også følger med på i dag, 5 år etter. Jeg hadde en bloggpause på to og et halvt år også mellom da og nå, så mange har vært mer standhaftige enn meg. Og noen andre bloggere finner jeg ikke på plattformen vår i dag. Enten har de sluttet eller så har de kanskje gått over til andre plattformer.
Her er i hvert fall innlegget:

«Litt ubetalt reklame for andres blogger i dag 😉

I dag har jeg lest innleggene til andre bloggere. Gjør jo det hver dag, men nå ble det mange.

Og hvem er disse bloggerne?

Jeg får inspirasjon til egne innlegg ved å lese dem, og dessuten interessant bare å se hva andre driver med….. og tenker….

Dessuten er jeg inni en fase hvor jeg prøver å lære mer om blogging. Utvikle meg selv.

Har meldt meg på et kurs som heter Skrivemaskinen som drives av Lene på Blogg Bedre. Hun er journalist med egen blogg. Hun har også egen Facebookside.

Du kan se et tidligere innlegg jeg har skrevet om det HER.

Jeg har som sagt lest noen innlegg på framsida av Blogg.no i dag, og vil gjerne anbefale noen av bloggerne.
Det er blogger som jeg er innom hver dag, på grunn av at de er interessante å lese.

En av dem er Karidansen.
En annen er Frodith.

Og vi har videre på Blogg.no:
Dedicat, Evaswindow, Fruensvilje, Tastaturheks, Annebe, Kjerringtanker, Utifriluft, Vestfrøken, Etdiktomdagen, Midtlivskrise, Solliv og mange flere, og noen også på andre plattformer….

“Gadd” ikke å sette inn link på alle 😉 Beklager, kjære bloggvenner…… Men du som leser kan søke dem opp selv……

Og hvordan har vi det?

Vi leser og kommenterer innleggene til hverandre, og blir vel som de utenfor sier: “en menighet” 😉
Men det skal nå sies at vi alle har mange flere lesere enn som så! Derfor er det nok mange “utafor” som følger oss også 😉

Vi er alle innom, eller fast, på Topp 100-lista til Blogg.no. Så er det sagt 🙂

Det er i hvert fall et koselig samfunn her inne.
Men vi har nok alle en balanse i livene våre med et liv utafor bloggen også, heldigvis……

Tilbakeblikk

Ikke bare ser jeg på andres blogginnlegg i dag, jeg ser på mine gamle også 😉 Noen av dem. For det har blitt ganske mange siden september i fjor.

Noen av dem handler nettopp om blogging. Tre av linkene finner du under her.

Hvorfor blogger jeg?

5 positive tanker om blogging.

Pensjonister bør blogge, sa Ingeborg.

Og framover?

Joda. Jeg fortsetter å blogge. Og som jeg skrev i et tidligere innlegg, vil det vise seg om innhold, strategi og frekvens vil endre seg etter hvert som jeg går videre i kurset jeg holder på med.

Moro er det uansett. Noe skal en holde på med. Og hvorfor ikke dette? Kan jo av og til gå ut over andre gjøremål, men har lært meg med åra å ikke ha altfor dårlig samvittighet for ting som ikke blir gjort….»

 

Mitt forhold til fotball?

Om jeg er fotballinteressert? Ikke veldig. Kanskje sånn litt under middels. Derfor besøker jeg vanligvis ikke den bloggen jeg skal skrive litt om i dag.
Den heter NESFOTBALLEN eller rettere sagt NES-SPORTEN
For bloggen har i følge bloggeren skiftet navn. Antageligvis for å kunne være litt mer «bred», at det ikke bare skal dreie seg om fotball, men om andre idretter som også foregår på Nes. Og det er Nes på Romerike. Ikke Nes på Hedmarken.
Han skriver om seg selv:
«Mann 55 år fra Nes i Akershus»
♦️

Dagens innlegg heter:
«Tilbakeblikk fra august 1983. FF Nesbuene satte klubbrekord med 19-0 seier over Lahaugmoen»
Det handler rett og slett om den utklassinga som overskriften tilsier, og ble publisert 7.juli.
Innlegget består av innkopierte bilder og tekst fra en artikkel i avisa Raumnes.
Gå inn på linken jeg har satt inn øverst her for å lese og se.
♦️
Om meg og fotball?
Aldri spilt fotball sjøl. Sønnen min spilte på HamKam og HIL som barn og ungdom. Dattera spilte og spiller håndball. Jeg har bare vært tilskuer opp gjennom.
Barnebarna spiller fotball. Og ellers så ser jeg litt på kamper på TV, men stort sett bare når det er EM og VM. Får ellers tilfeldigvis med meg litt resultater på sportssendingene på TV, så vidt at jeg kan konversere litt om emnet når slikt blir på snakk😅 Imponere litt liksom. At jeg følger da med litt🤪
PS
Bildet jeg viser på bloggen i dag er tatt av meg på Norway Cup i fjor. Det viser Eldste barnebarn med laget sitt før kamp.
Kanskje mer fram i skoa og opp i ringa?
Søsken eller fjerne slektninger?