Er det ikke det Dagbladet «clickbaiter» om til stadighet, da? «Dette har aldri skjedd før», «Dette har du aldri sett» også videre. Jeg vil ikke lure dere til å lese på grunn av en tåpelig overskrift, en clickbait eller et klikk-agn.
Men nå har jeg kanskje allerede begått den synden?
«Aldri skjedd før….» skrev jeg. Men det er faktisk sant. I hvert fall for meg og min blogg. Jeg har ALDRI blogget på den 29.februar, for jeg starta med denne skrivinga på høsten i 2018. Men hva med 29.februar 2019? Kunne ha gjort, men det året var det ingen 29.februar. For det var ikke skuddår. Det var bare 28 dager i februarmåneden da.
♦️
I år er det skuddår. Hvert fjerde år får vi en ekstra dag i februar.
I 2020 var forrige gang. Men da hadde jeg starta nedtrappinga til en lengre pause på bloggen. Så i februar 2020 hadde jeg bare ett innlegg, og det skjedde den 10. februar og var slik: Flyttebobla
Ergo kan jeg lett stå inne for, og forsvare min overskrift i dag😉
Men hvorfor denne skuddårsdagen?
Wikipedia om SKUDDÅR
En annen ting som sies om skuddårsdagen er at da kan kvinner fri til menn. I gamle dager var det kun på denne dagen at det gikk an. Men det var først i året 1288 at dette vart tillatt i Skotland, står det i artikkelen over her (den blå linken). Og det var vel skottene som var først ute med denne tradisjonen.
Nå skal sies at her i heimen blir det ikke aktuelt å benytte seg av denne gamle tradisjonen denne gangen heller. Får sjå åssen det blir om 4 år😂
Men har ingen i kikkerten. Og like greit er DET.
♦️
Og med denne «klikk-agn»-overskrifta, kan jeg like godt kjøre løpet ut og «fake» litt på illustrasjonen også. Pynte litt på virkeligheta. Moret meg med de rare linsene inne på Snapchat, og resultatet vart som vist på bildet. Satte sammen tre av de rare portrettene jeg fikk av meg sjøl der inne.

Ikke skrivesperre egentlig, men hva i all verden skal jeg presentere på denne dagen, tenkte jeg. Må da vel heller ikke skrive innlegg hver dag?
Det har bare blitt slik. Av og til har jeg hatt både en, to og tre innlegg daglig på bloggen til tider. Nå har jeg bare ett som regel. Økte vel antallet for å få opp lesertallene, men funka det? Ikke helt sikker. Det er vel sannsynlig at det tallet er mer avhengig av presentasjonen/prestasjonen, bildet og ikke minst innholdet og kvaliteten. Og ikke tjener jeg penger på dette, så sånn sett ikke noe press på meg.
Jeg har min pensjon til å leve for. Hadde sjølsagt vært kult å tjene penger på skrivinga, men da måtte det ha vært såpass høye lesertall at noen var interessert i å sponse meg. Det vil si at jeg kunne reklamere for noens produkter mot å få en slant inn på konto.
♦️
I og med at jeg er på Blogg.no-plattformen, og de faktisk har et såkalt partnerprogram, får jeg en bitteliten prosentandel (eller promille) av den reklamen de putter vilkårlig inn i mine blogginnlegg. Men det er «klikkavhengig». Det vil si at jo flere som klikker seg inn på mine innlegg, dessto mer penger får jeg. Altså hvor mange lesere jeg har. Mer høres mye ut. Er ikke det vettu. Det er som Solliv-blogg skrev en gang: får til en kaffe latte på kafé en gang i måneden 😅
I desember lå jeg såpass høyt opp på Topplista at det resulterte i en kaffelattesum i uka😉
♦️
For å få tilgang til pengene, må jeg sende faktura til bloggplattformen. Men det kan jeg først gjøre når beløpet har kommet opp til kr.500,-
Så du skjønner sikkert at dette kan jeg ikke leve av. Men hadde jo vært moro å være en toppblogger med litt mer inntekt.
I 2019 hadde jeg et innlegg om bortimot det samme.
Slik går det kanskje an å tjene litt penger?
Har satt inn et bilde av penger som jeg fant på nettet, for hadde ikke så mye av det akkurat nå😂

Medblogger snakker om A- og B-lag

SOLLIV hadde et blogginlegg her om dagen som ga meg inspirasjon til å tenke videre på det hun skrev om. Du kan klikke deg inn på den blå linken og se hva hun skrev. Men hovedessensen var at hun mente noe om sosiale lag i form av A-lag og B-lag, slik hun oppfattet det. Det har vel vært sånn til alle tider i alle sammenhenger hvor mennesker oppholder seg og «oppfører» seg.
Men innlegget hennes fikk meg til å tenke på det igjen.
Vi føler tilhørighet eller ikke til visse grupper. Vi holder sammen med likesinnede. Noen ganger kan det gå litt over styr, slik at det åpenlyst blir dannet A-lag og B-lag som Solliv nevner. Kan være kjedelig å bli utestengt der du gjerne vil delta. Men som jeg kommenterte på Sollivs innlegg: Kanskje du skal være glad for ikke å være med på A-laget med stress og mas og strebing etter best bil, hytte, hus og ikke minst fester?
♦️
Er man ikke egentlig sterkere enn streberne hvis man tåler å stå utenfor?
Og får det mye bedre med seg sjøl?
Jeg bor nå i et nabolag hvor jeg føler på en god ro, null strebing og bra stemning. Det skal sies at noen av oss rett som det er samles på diverse arrangementer borte eller hjemme, men vi føler oss ikke som et A-lag. I hvert fall ikke jeg. Kan kanskje oppfattes sånn av leserne når jeg rabler ned opplevelsene mine her på bloggen, men absolutt ikke ment som skryt.

Leste om noe lignende i lokalavisa.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg abonnerer digitalt på lokalavisa her jeg bor. Jeg går ikke inn hver dag for å lese, men tar et oppsamlingsheat. Da fant jeg tilfeldigvis en ganske ny artikkel som var i samme kategori som innlegget til medblogger Solliv.
Og dette var ikke bare synsing og følelse av at forskjellige sosiale grupperinger blir dannet. Her var det skremmende nok fakta.
♦️
Det gjelder sikkert ikke bare i nærheten der jeg bor. Men uansett veldig bra at journalisten satte lys på dette. I og med at jeg refererer til noe av det som ble skrevet i artikkelen, kan jeg si at det er Nordstrand blad. En veldig bra avis forøvrig.
Det dannes A-,B- og C-gjenger på skolene, og det helt ned på barneskolenivå.  Det kan gå på slikt som å ha «riktige» sko, klær og vesker.
♦️
Det finnes heldigvis en gruppe som kalles «nøytral» også, hvor de som ikke vil delta i grupperinga holder til. Antageligvis er de tøffest av alle, de som tør å stå fram med at de nekter å være med på dette tullet.
Jeg kan tenke meg, men det er bare noe JEG tenker, at mange streber etter å havne i A-gjengen, men at  det hovedsakelig er de med svakest selvbilde og i tillegg har muligheten for anskaffelse av dyre gjenstander og klær.
♦️
Men jeg kan tenke meg at det også er barn av velstående foreldre som er kloke nok til å holde seg nøytrale i denne sammenhengen.
Egentlig ganske skremmende å tenke på at det ikke er lenge før mine barnebarn skal utsettes for denne kulturen. Det starter for alvor i sjetteklasse, sies det…..
Da er det vel kanskje viktig hva slags holdninger foreldre og besteforeldre gir barna? Det skal vi klare. I hvert fall prøve….

Jeg leser bloggen til Allan, Allans verden. Morsom og flink fyr. Han har en del innlegg om blåmandager rett som det er. Spøkefullt og artig. Nesten alle mandagene hans er blåmandager. Sikkert bare tull, men artig å lese. I dag hadde han også et innlegg om BLÅMANDAG. Det passa jo ekstremt bra. For i dag har det faktisk vært BLÅMANDAG. Ordentlig BLÅMANDAG. Og ikke en sånn trøtt og kjedelig mandag som vi vanligvis legger i begrepet nå for tida.
♦️
Mandagen etter fastelavnssøndag kalles BLÅMANDAG.
Og så kommer FETETIRSDAG og ASKEONSDAG. På den onsdagen starter fasten. Alt dette stammer fra gammel kristen tid, og følges nok fortsatt noen steder. Jeg gjør det ikke. Er ikke medlem av noe kirkesamfunn, jeg. Men artig å lese om historien. Klikk deg inn på de tre blå linkene hvis du vil lese om det.
Og etter å ha lest Allan sin blogg om BLÅMANDAG i dag tidlig, kommenterte jeg sjølsagt innlegget hans med en hyggelig hilsen🤗
Her er linken til Allansverden.

Den vart ganske normal og vanlig den fredagen i går. Uten så veldig mange overraskelser og begivenheter. I hvert fall når jeg snakker for meg sjøl. Helt greit likevel. Jeg er jo god på å sjå gleder i de små ting og hendelser, så helt OK. Er for eksempel glad for at jeg i det hele tatt kommer meg opp av senga om morran.
♦️

Ikke det at jeg noen gang har hatt problemer med det. Men er nå vel likevel ingen selvfølge for alle. Så det er jeg glad for, sjøl om jeg ganske fort måtte ut i 13 kuldegrader på luftetur med Barney. Ikke mobb meg ….men det er jammenmeg godt og positivt det også, når jeg først kommer ut😉
♦️

Tar litt tid denne prosessen, for i går måtte både puddelen og jeg dekke oss til godt for ikke å fryse. Var vind i tillegg til kuldegradene. Men så friskt og godt, da, og så vidunderlig å komme inn igjen.
♦️

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og da ble det 2 brødskiver og en kaffekopp på meg og pellets og en liten dert med leverpostei til veslegutten.
Slik er det vel stort sett hver morgen. Så sjekkes bloggen, nyheter på TV og kanskje FB og Insta.
♦️

I går måtte jeg på butikken. Prøver å foreta handling bare en gang i uka. Dro på senteret. Når jeg først er i farta stikker jeg innom flere butikker.
♦️
Så i går vart det 2 poser med mat og slikt, leverte batterier på Clas Ohlson og kjøpte ei lyspære, litt vin på polet, tannpirkere og tyggis på apoteket og ei svart bukse på H&M, for å gi detaljert rapport.
Mangler bare hvilken type vin og bukse det vart.
Stopper der.
♦️

Og videre da?
Tja, litt småtteri som oppvask, klesvask, vedfyring, matlaging, spising, nok en tur med Barney, TV-titting, blogging og litt prat med naboer.
Helt normalt.
♦️

Heller ikke unormalt at jeg ikke fikk en pris på Vixen-prisutdelingen nedi byen her på kvelden. Var ikke nominert heller😜 Mange bra prisvinnere, leste jeg meg til utpå kvelden. Flinke folk.
♦️

Opprinnelig var det vel stort sett bloggere som fikk priser der. Men nå er det mer vanlig at influensere bruker andre medier for å nå fram til følgerne sine. Alle typer sosiale medier. Jeg holder meg til blogginga og litt Instagram og FB. Men så er jeg ingen influenser heller, da.
På Wikipedia leser jeg at tidligere var navnet Vixen Blog Awards.
Nå heter det Vixen Influencer Awards.

Der skulle jeg har vært. Hadde muligheten, men fikk det dessverre ikke til denne gangen. Skrev et innlegg om det tidligere. Se nederst på sida. Men det vart skikkelig kontrastfylt da jeg satte sammen disse to bildene.
♦️
Hvorfor?
Hva har de med hverandre å gjøre?
Egentlig ingen ting.
Det var bare en situasjon som oppsto i går
Som jeg fikk lyst til å filosofere litt over.
Jeg var ute på et ærend med bilen til Kolbotn.
Sted er vel egentlig uvesentlig
For det var like trist værsituasjon både der og hjemme.
Tåke og glatt.
♦️
Mens jeg satt i bilen på parkeringsplassen, fikk jeg tilsendt et Snapchat-bilde fra nabo som er på Madeira. Det du ser til venstre. Det har jeg altså «lånt» av henne. Til høyre ser du bildet jeg tok og sendte som svar til henne. Ville vise hvordan jeg hadde det, slik at hun satte enda mer pris på ferien sin. Ikke det at hun ikke gjorde det fra før, men tenkte at kontrasten kunne forsterke gleden av å være der nede. Denne rare idéen fikk jeg altså.
♦️
Jeg kunne som sagt også ha vært der, men hadde allerede andre planer, så kunne dessverre ikke bli med da hun spurte meg om det. Grunnen til det kan du lese om i innlegget jeg gir deg link til under her.
Hvor impulsiv er jeg egentlig.
Nå skal sies at jeg ikke lider noen nød her, for jeg trives overraskende godt med tilværelsen min. Og for å understreke det, kan jeg sette inn enda en link. Det gjelder innlegget jeg hadde om å være fornøyd med slik en har det, og det man har. De små ting.
Han hadde så rett den godeste….

Vi snakker mye om været, vi nordmenn. En kjent sak. En god grunn er det nok, for det er mye VÆR, og særlig nå for tida. Vær i nord, vest, øst og sør har vært tema til og med på nyhetene i hele januar. På bildet viser jeg også litt vær, men ikke mye. Sjøl om bølgene på Mjøsa kan bli skikkelig høye og krappe, og for «innlandsmeg» ganske så skumle hvis jeg er utpå der i båt. Jeg bor ikke ved Mjøsa lenger. Dette bildet er fra cirka 2018.
♦️
Men det at vær får navn er litt spesielt. Jeg har egentlig lurt litt på hvorfor noen uvær får tildelt et navn og noen ikke. Har helt sikkert med styrkegraden, vindhastigheten og eventuelt  nedbørsmengde å gjøre. Men hvor går grensen? Det kom et skikkelig uvær innover Nord-Norge i forgårs. Verste i manns minne oppi der, sa noen. Men det oppnådde ikke den ære å få et navn? Eller har jeg gått glipp av det?
♦️
I dag derimot, kommer det et uvær som nærmer seg Mørekysten og Nordfjord og det har fått navn. Det heter INGUNN.
Da må det være et sterkt uvær. Kommer onsdag, sies det.
Men tilbake til hvorfor noen uvær får navn og andre ikke.
Jeg husker HANS. Det må vel være det forrige som fikk navn? I hvert fall hvis det følger alfabetet. Det er slik. Og her setter jeg inn en link som gir svar.
«Klar tale» skrev i august 2023 om dette. Artikkelen var skrevet etter Hans og før Ingunn, så de visste ikke at neste kom til å hete Ingunn, for det holdes hemmelig til like før uværet ankommer.
♦️
Det er Meteorologisk institutt som bestemmer navnene, og  for likestillingens skyld er det jente- og guttenavn annenhver gang. Hans, Ingunn….og neste må bli et guttenavn på J. Spennende. I hvert fall slapp jeg unna å få et uvær oppkalt etter meg, for jeg har bokstaven G, men den gang valgte de Gyda.
♦️
Men da er det verre for en av naboene mine nå, for hun heter Ingunn. Men hun tar det med knusende ro, og fikk seg i tillegg en god latter, og da kunne vi begge spøke om det😅
Alfabetet følges, med unntak av C, Q, X, Z, Æ, Ø og Å. Og de unngår navn på kongelige samt statsminister og slikt.
Det blir lenge til neste gang jeg har mulighet for at et uvær blir oppkalt etter meg, men like greit.
Spøk til side, for jeg sitter nok trygt her på østsida av fjellene, og jeg må bare ønske at Ingunn oppfører seg noenlunde greit mot dere på vestsida av fjella og videre oppover kysten🤞

Fant igjen dette bildet av et sitat. Skrev et innlegg om det i 2018, men er absolutt verdt å bli dratt fram igjen. Den gang tok jeg bilde av en eller annens innlegg på Facebook. Beklageligvis husker jeg ikke hvem. Men det viser seg ved litt Googling at det ikke var denne personen som uttalte det opprinnelig.
Det er nemlig den greske filosofen Demokrit som sa dette.
Han levde fra ca 460 til 370 før vår tidsregning. Klok fyr. Han var en av antikkens mest betydningsfulle filosofer. Les gjerne om ham via linkene jeg har satt inn.
Wikipedia om Demokrit.
Jeg synes at det er et veldig bra utsagn. Og det er nok naturlig å tro at det er flere enn meg som mener det, i og med at det holder stand bortimot 2500 år etter at det vart uttalt første gang.
Jeg prøver å leve etter dette. En veldig bra, megetsigende og klok setning, vil jeg si. Fullstendig enig i utsagnet til godeste Demokrit. Hva mener du?

Jeg vet om noen bloggere som har mange fine dråper i bildearkivet sitt. Har fått se mange av dem i varierte innlegg. Jeg har ingen bilder av dråper. Skal jeg gjøre noe med det for bloggens skyld?
Tema den 29. januar er nemlig DRÅPE. Og dette er stelt i stand av Frodith i hennes lille januarmoro.
Ikke lett med det snøværet som foregår når dette innlegget skrives et par dager før publisering. Hm. Ut på leting etter istapper og håp om mildvær igjen kanskje? Lar det bero litt, jeg. Kommer tilbake med en løsning. Kanskje.
————————————————————————————
Som du sikkert allerede har sett og skjønt, så har jeg fått til et bilde som illustrerer DRÅPE….. i grevens tid. Kjente at det dryppet i huet mitt på en av turene våre i skogen. Så opp, og der hang de……dråpene.

Hopp, sa Frodith, og vi hoppet.

Hva slags hobby har jeg? For tiden er det blogging. Og det er ikke en betalt jobb, sjøl om det tar litt tid. For kan ikke leve av det. Moro er det, så da er det vel dette som er hobbyen min, da tenker jeg. Fotografering er også en slags hobby, sjøl om det nå for tida bare knipses med fotofunksjonen på telefonen.
Men artig det også. Noen andre hobbyer har jeg faktisk ikke, det jeg kan komme på. Ikke strikking, hekling og brodering og slikt, for det er meget sjelden at det foregår, så altså ikke en hobby. Det hender at jeg spiller litt på telefon og iPad, sånn Candy Crush🤗 Men det kan ikke kalles hobby, sjøl om det er moro. Andre ting en fyller fritida med, noe jeg som pensjonist har mye av, er jo lesing av bøker, nettsider og TV-titting.  Men det kan nok ikke kalles hobby. Ikke maler eller tegner jeg lenger heller, sjøl om jeg syntes det var moro tidligere. Samla på servietter og glansbilder da jeg var barn. Og Barney er ikke en hobby. Men en livsstil er det faktisk å ha ansvar for en hund.
Store norske leksikon sier om hobby.
Så min konklusjon i denne dagens tema HOBBY i Frodiths lille januarmoro
må bli at det er BLOGGING og FOTOGRAFERING som er mine hobbyer for tiden.
Hva brenner jeg for? skrev jeg i et tidligere blogginnlegg som også handlet om hobby. Hvis du klikker på linken og leser, ser du hva jeg mente om saken den gang. Og bildet jeg har valgt til temaet er rett og slett tatt i nuet, mens akkurat dette innlegget var i produksjon.