Fredagsmorgen med solskinn og 16 grader i september er slettes ikke verst. Det er faktisk spesielt, men meget velkomment. Og da var klokka bare 08:00. Varmere skulle det bli, sa dom. Og det tror jeg på, for når sola stiger høyere på himmelen utover dagen, blir det nok mer enn varmt nok for meg. I går var det også slik. Nydelig septembervær.
Jeg skrev et innlegg om nettopp sommerværet i september for litt siden.
Nå vet jeg hvorfor…
Så hva skal Barney og jeg gjøre i dag?
Jo, vi skal på en litt annerledes tur enn den vanlige gjennom trollskogen vår.
Har avtalt med en nabo og hennes hund å dra ut til noen av øyene i Oslofjorden. Rett og slett øyhopping med rutebåten som har avgang fra Aker brygge. Så kan vi underveis bestemme oss for hvilke øyer vi skal stige i land på, og hvor mange. Tiden vil vise hva det blir til. Vi tar det på sparket.
♦️
Og hundene våre må bare bli med på dette opplegget vårt. Tror forresten ikke at Barney har noe i mot det. Han elsker mennesker, utfordringer og nye steder å utforske. Og han har vært med på slikt før.
Jeg kommer garantert tilbake her inne med referat og bilder fra turen. Det er bare å henge med….
Her er et innlegg fra turen vi hadde til øyene i fjor, ganske nøyaktig på samme tida:
Klar for neste øy, Gressholmen
Og ja, vi har tenkt oss til Gressholmen i år også, for der får vi kjøpt mat, og det må vi benytte oss av. Dessuten er det veldig fint å gå tur der, akkurat som på de andre øyene.
♦️
Vi gleder oss. Tar bare trikken ned til byen, går et lite stykke til havna og fortsetter på samme billett med båten. Og som senior kjører jeg for kun kr.21,- og puddelen gratis, så det blir en billig tur. Da kan vi derimot unne oss litt mer utskeielse på Gressholmen kro med rekesmørbrød eller noe slikt😉
Og bildet jeg viser deg her er fra turen vår i fjor.

Morgenen var visstnok veldig regnfull. Men det var før vi sto opp. Så det først på vannivået i sylinderen ute på plenen som måler millimeter nedbør. Hadde kommet 15 mm i ei regnskur på morraskvisten.
Det var blitt opphold da Barney og jeg vandret ut av døra og inn i skogen.
Men jeg hadde uansett på meg den gule regnfrakken og Goretexsko, for vet aldri hva som venter.
Barney derimot går som han er både innendørs, på solskinnsdager og regnsværsdager: I sin brune, fine krøllepels.
Og han er så tøff at han bryr seg ikke om såkalt dårlig vær.
Men det var skikkelig bløtt i terrenget, eller vått som det heter på godt norsk.
♦️
Møtte ei anna bikkje oppi skogen i dag som var mange hakk mer pinglete enn puddelen. Hun ville hjem. Vart ikke lange turen for dem mellom vanndammene oppi skogen denne onsdagsmorgenen; minihunden og matmora.
Men Barney trasket eventyrlysten gjennom både vanndammer og vått kratt.
Resultatet ser du sneven av på bildene.
♦️
Våt og flat i krøllesveisen oppå huet og med løvblader fra krattet i pelsen hist og her.
Kunne ha klart turen uten dette, for regna ikke akkurat da, men han ballgærne Barney skal absolutt inn i kratt og busker for å lete fram tennisballer. Vi var nemlig på tur langs skogkanten ved et tennisanlegg. Så egentlig min skyld, for vet at han lukter baller på flere hundre meters avstand, og da finnes ingen hindringer for ham. Raser gjennom utilgjengelig kratt hvis han får lov.
♦️
Så den som har trodd at en puddel bare er sofa- og kosebikkje og skikkelig pysete, må tro om igjen.
Pudler er tøffe hunder. Så vet du det (hvis du ikke visste det fra før, da)
Tom i huet og tappa for idéer?
Hva driver’n med?

Der gikk det unna, ja, på veiene i skogen vår. Ekebergskogen som er turområdet til Barney og meg. Bare at denne dagen var det litt mer fart enn vanlig. For hadde besøk av begge barnebarna. Og de hadde med seg syklene sine. De har så gode sykkelferdigheter begge to at det er en fryd å se på.
For at Barney og jeg i det hele tatt skulle få være i nærheten av dem deler av turen, syklet de en del fram og tilbake. På veien hjem tok jeg sjansen på å slippe det 15 meter lange båndet til Barney, slik at han kunne løpe etter, og DET gjorde han. En enorm fart på den puddelen også, skal jeg si deg.
♦️
Kan opplyse om at båndtvangen var opphevet da dette skjedde. Men vanligvis ellers pleier jeg alltid å ha ham i bånd uansett, på slike steder.
Men det var lite folk ute på morraskvisten også, så gikk greit. Bortsett fra at de klarte å sykle fra ham, så jeg fant ham igjen et stykke lenger framme, hvor han var opptatt med å leke med et annet barn. Sosial bikkje, vet du. Og han kom med en gang jeg kalte ham inn. Flink gutt.
♦️
Dette vart nok en slags treningstur for barnebarna, til det som skulle skje senere på dagen. Da deltok de nemlig i sykkelløpet Tour of Norway for kids, hvor de faktisk vant hver sin klasse. Da stilte nok ikke Yngste i skjørt som på øvingsturen i skogen, men i skikkelig treningstøy.

Tjo og hei med barnebarn og Barney

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Etter middagen på restaurant i forrige uke, lufta vi oss litt i parken ved siden av, på andre sida av Stortingsgata. Hvis du ikke skjønner hva dette dreier seg om, kan du klikke deg inn på linken nederst på sida her.
Vi befant oss vel da i Spikersuppa. Hva er det og hvorfor heter det nettopp dette?
♦️
Oslo byleksikon sier:
«Spikersuppa», populært navn på bassenget på Eidsvolls plass, anlagt 1956 etter en plan av arkitekt Arnstein Arneberg. Det ble bekostet av Christiania Spigerverk, derav navnet. Det består av et speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans skulptur Lekende barn oppstilt ved bassenget.
Nå synes ikke skulpturen «lekende barn» på disse tre bildene mine, men jeg kan varte opp med tre levende, lekende barn.
De hadde godt av å komme seg ut i frisk luft og få mulighet for mer bevegelse enn det som var tillatt inne på restauranten hvor vi hadde oppholdt oss ei god stund.
♦️
Godt for oss voksne også, på mange måter, og det gjorde absolutt ingen ting at stormen Lillian hadde tatt en pause. Det hadde sluttet å regne mens vi oppholdt oss innendørs, og i tillegg hadde det rukket å bli både sol og blå himmel. Bare velstand…..

Og jeg rakk middagen klokka 17

Annonsørinnhold

Stort høstsalg: Nå kupper du høstfavorittene på salg

Da Frodith var på stolpejakt i elg-skogen, var jeg på tur i trollskogen, tror jeg. Den vanlige skogen vår. Og Frodith spurte hva vi har gjort i dag i innlegget sitt. Ikke spesifikt Barney og meg antageligvis. Hun tenkte vel på alle som leser bloggen, men jeg er en av dem, så da forteller jeg bittelitt av hva vi har gjort i dag.
Barney bidro i hvert fall bra på morraskvisten.
Kvist, ja, det vart en kvist på turen i dag også, eller rettere sagt en kjepp. Sjå på bildene hva han bar med seg hjem fra skauen. Rare bikkja mi. Går mot høst, så greit med vedsanking.
♦️
Han bærer i hvert fall skatten helt inn på stuegulvet hvor han bytter det meg mot en godis av et eller annet slag. Men det har blitt slik at det altså er først der inne byttehandelen kan foregå. Rar og sær, si. Men som du sikkert skjønner av bildet, kunne det by på problemer å få denne på tvers gjennom ytterdøra mi denne gangen.
♦️
Men lur puddel, vettu. For klarte det det, han. Snudde seg bare litt rundt og gikk sidelengs gjennom åpningen. Vart verre da han kom til stua. Velta en vase (uten vann heldigvis) som sto på gulvet. Vart litt forskrekka, slapp taket, og vi foretok byttehandelen allerede der og da.
♦️
Slik går nå dagene her på bruket. Og ellers skjedde det jo faktisk litt mer i dag også. Passer barnebarn for eksempel. Veldig koselig. De er her til og med på overnatting.

Som hund og katt, eller er det håp?

Reklame | CURLI

Vi var på fremmed område igjen. Vi liker det, både Barney og jeg. Nye inntrykk, ny utsikt og nye lukter (det siste særlig for Barney, da).
Liker følelsen av å lure på hva som skjuler seg bak neste sving, over neste topp, hvis du skjønner.
Vi var på Losby her om dagen.
Skyting på Losby
Mer idyll
Opplevde mye de timene vi oppholdt oss der. Gikk turer i området mens Sønnen drev med leirdueskyting på Losby skytebane.
I nærheten er både Losby gods og Losby golfbaner. Helt riktig. Baner i flertall. Det er nemlig en bane med 18 hull og en med 9 hull.
♦️
Golfbaner er alltid velpleide og delikate, og ikke noe unntak her. Ligger nydelig til i terrenget.
Høres jeg ut som en golfspiller nå? Er ikke det, vettu. Men både Sønn, Datter og Eldste barnebarn har utstyr til det og praktiserer det av og til. Men denne gangen var det skyting for Sønnen.
Men Barney og jeg følte dragning mot golfbaneområdet, sjøl om vi bare skulle på luftetur. Det viste seg å være mulig. Vi måtte bare passe oss så vi ikke gikk inn på områder hvor vi kunne få golfballer i huet.
♦️
Men det hadde de sørga for med tydelige plakater rundt omkring. Du ser en av dem på det øverste bildet.
Barney i bånd var nok ikke dumt, for ellers hadde det blitt for fristende å løpe etter golfballer. Han ganske enkelt elsker baller av alle slag.
Derfor er ikke en ballgal puddel og golf en lur kombinasjon. Så jeg har en god unskyldning til ikke å lære meg kunsten.
Og for å forklare overskriften, vil jeg si at både det å velge riktig vei rundt golfbanen og at jeg ikke starter med å spille golf, er de lureste valgene.

Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Ikke noe dramatisk, det jeg observerte. Men det var skyting på Losby i går kveld. Barney og jeg vart med Sønnen til Losby i Lørenskog. Formålet med turen var hverken opphold og overnatting på staselige Losby gods eller golfspilling på den nærliggende 18-hullsbanen. Vi skulle på skytebana som ligger rett ved; nemlig Losby skytesenter.
Sønnen driver med leirdueskyting og denne kvelden hadde han såkalt banevakt. I tillegg fikk han prøvd børsa innimellom også.
Barney og jeg synes alltid det er stas å oppleve nye steder, og rundt omkring ved skytebana var det litt av hvert å utforske. Fin skog var det der også.
Øverst ser du en bildecollage av nettopp Losby gods, som du kan lese mer om ved å klikke på linken (Lørenskog kommunes hjemmeside).

Vi var innom skytebana også, og Barney er ikke skuddredd, så det gikk bra. Passa bare godt på så vi ikke kom i skuddlinja, men det var lett å unngå.
Noen 100 meter unna, ved Losby gods, står denne vakre skulpturen av en elg i bronse, laget av kunstneren Skule Wakswik👇 Er nok mye elg i området der, for observerte mange elgfareskilter på veien dit. Vi befant oss på nordenden av Østmarka, så der er det rikt dyreliv.

Mitt første skytestevne

Husdyrparken igjen, da. Samme dagen, men flere innlegg. De andre kan du klikke deg inn på nederst her.
Etter å ha hilst på alle dyrene inne på EKT rideskole og husdyrpark benytta vi oss av kaféen på området. Inngang både fra sjølve parken og fra utsida.
Jeg bor bare få minutters gange fra denne fasiliteten, men har merkelig nok aldri besøkt kaféen før. Kan kanskje forklares med at jeg nesten alltid har med meg puddelen når jeg passerer der, eller i hvert fall er i nærheten.
Hund og kafé passer ikke alltid sammen. Men det skal sies at Barney faktisk har vært med på en del spisesteder som tillater det opp gjennom.
♦️
Så hvorfor har vi ikke vært her på den nærmeste muligheten?
Nå som jeg endelig har vært der, kommer det nok til å skje senere også, og gjerne i følge med Barney.
For jeg oppdaget at bestilling av mat foregår gjennom ei luke, eller rettere sagt et vindu, i veggen. Da trenger vi jo ikke å gå inn for å bestille, og behøver ikke å bekymre meg for om Barney kan bli med inn eller ikke.
♦️
Det er mange fine plasser å sitte på ute, og akkurat det gjorde Yngste barnebarn og jeg da vi var der.
Vi kunne lett ha tatt med oss mat og drikke ut av området også, for fikk kaffekopp med lokk og kanelbollene våre i pose levert gjennom luka.
Men vi valgte å sitte der for å få skikkelig kafébesøkfølelse.

Og koselig vart det, og godt smakte det. «Verdens største» kanelbolle vil jeg si. Så stor og mektig at  både Yngste og jeg putta resten i posene og tok med oss hjem.
Påfuglen fikk ikke smake. Ikke sikkert det er så lurt å fôre ham med slikt. Han oppholder seg hvor han vil på området, og stikker ofte innom kaféen også.
♦️
Vi fikk mye ut av besøket vårt i husdyrparken denne dagen. En miniklatrepark var det også der. Litt i enkleste laget for «store» Yngste, men moro lell…….Hun er vant til større utfordringer, den tøffe jenta der…..

Hestejente for en dag
Ble jeg stemplet for alltid?

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Vi var nede i Bjørvika. Og der er det noe spennende, særlig for barn og små pudler. Barney elsker vann, og drikker ofte av vannstråla fra hageslangen når jeg pleier blomstene mine. Men disse fontenene vart mer heftige. Hardt trykk. Og ikke bare det. Pulserende. Rolige pauser før vannspruten sto til værs igjen. Han våget seg aldri til å utfordre strålene. Sto bare og observerte. Men han vasset i mellom dem og fikk avkjølt labbene sine i varmen.
♦️
Chat GPT sier om disse fontenene som Barney besøkte:«Fontenene på Stasjonsalmenningen i Bjørvika, Oslo, er en del av den moderne byutviklingen i området rundt Operaen og Barcode. Stasjonsalmenningen er en bred gangvei som strekker seg fra Oslo S mot fjorden, og fontenene er sentrale elementer i utformingen av dette byrommet.

Disse fontenene er kjent for sin moderne og lekne design, med vannstråler som skytes opp fra bakkenivå i varierende høyder og mønstre. Fontenene er integrert i den asfalterte plassen, og de skaper et dynamisk element i området, spesielt på varme dager når barn og voksne gjerne leker i vannet. De er også opplyst om kvelden, noe som gir en spesiell atmosfære til området etter mørkets frembrudd.

Fontenene på Stasjonsalmenningen er et eksempel på hvordan urbane plasser kan utformes for å være både estetisk tiltalende og funksjonelle, og de bidrar til å gjøre Bjørvika til et attraktivt sted å oppholde seg. Området er også omgitt av grøntområder, sitteplasser, og kunstinstallasjoner, som gjør det til et populært rekreasjonsområde for både innbyggere og besøkende.»

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Det er veldig fint å vandre rundt nede ved vannet i Bjørvika og områdene rundt. Vi må ta turen ned dit oftere…….

Kunst og kunstig
Rundt omkring på bytur
Plutselig midt inni kaoset
Jeg rakk det

For svart var det egentlig ikke. Bare nesten. Litt lyst hist og pist på grunn av gatebelysning. Ikke var det veldig sent heller, men sent nok til at vi var alene ute, Barney og jeg……nesten.
Barney hadde fått kveldsturen sin i 9-tida, og da han etter hvert la seg til for natta i senga mi med alle beina rett ut i stabilt sideleie, regna jeg med at han ikke skulle ut mer den dagen.
Han er god på å holde seg også faktisk, så har nok tydeligvis ikke kommet i den alderen at han må ofte på do. Derfor la jeg meg jeg også.
Og egentlig litt før enn vanlig, for skulle opp tidlig i dag morres.
♦️
Hender at puddelen hopper ned fra senga i løpet av natta for å drikke vann, og så rett oppi bosoa att etterpå.
Klokka ett i natt våkna jeg av at han hoppa ned. Men nå sto han ved døra og så bedende på meg. Neiiiii, tenkte jeg. Men måtte. På med klær og sko og seletøy på bikkja og ut på plenen. Tisse litt kanskje? Nei, det var ikke nok. Måtte nok gå ut av reviret sitt. For der inne tillater han seg kun å late vannet.
♦️
Bortover veien, eller rettere sagt på den offentlige plenen som er der, rusla vi. Da ordna det seg, og jeg dro ham med meg hjemover.
Ikke noe moro å være ute så sent, sjøl om jeg tror det er ganske så trygt borti her vi bor. Det eneste måtte være rev, rådyr eller grevling som var på vandring. De er ofte det så sent på kvelden, eller rettere sagt tidlig på natta.
♦️
Som du sikkert alt har skjønt var det et slikt vilt vesen vi møtte. Og det var koselig. Det var Barney som oppdaget pinnsvinungen. Var bortom og luktet på den, men skjønte nok at det var tryggest å holde seg unna piggene. Så vi trakk oss forsiktig tilbake. Men jeg rakk å ta et bilde. Det vart ikke den beste kvalitet, for hadde på zoomen, og i tillegg var det mørkt, så blenderåpningen var stor og eksponeringstida lang. Klarte ikke å holde telefonen helt rolig heller med en ivrig puddel i andre hånda.
Men for en skjønn skapning det pinnsvinet er. Du ser det ene øyet på bildet. Den søte snuta er litt skjult i gresset.