Er ikke tredje dag med IS, vettu, for det har vært IS og holke det jeg nesten kan huske bakover nå. Men det er den tredje dagen i Frodith sin HOMONYM-utfordring: Frodith sin fotoutfordring Da må jeg finne to betydninger av ordet IS, og det er ganske så lett og innlysende kanskje, men å finne bilder er litt mer utfordrende. Tema IS kunne lett ha lurt meg utpå for å vise bilde av et IS-medlem, men det gidder jeg ikke. Må heller velge noe bedre. Hva med ISkrem? Satser på det, jeg, og roter i billedearkivet, for har dessverre ikke slike godsaker i fryseren for tida. Da falt valget på den aldeles nydelige desserten som består av kjøpt krokanis og hjemmelaget kirsebærsaus. (Se forøvrig link til oppskrift nederst.)
Så må jeg ha en betydning til, og en illustrasjon av ordet IS. Tok et bilde i går morres som kan brukes. Lett å få til et holkebilde for tida. Så det ble rett og slett Barney på glattisen. Nå kan det vel diskuteres om de typer IS jeg har valgt her egentlig er forskjellige betydninger av ordet. Begge er frosne, men satser på at frossent vann og frossen kremblanding kan anses som forskjellig.
Vært på glattisen før, vi, både puddelgutten Barney og a gamlemor. Men i dag var det ille. Nesten som en blåmandag, som bloggeren Allan skriver ofte om, eller kanskje heller en blåismandag. Du vet hva jeg mener, for kan hende at det er slik hos deg akkurat nå også, hvis du skulle råke til å oppholde deg på et sted med slik vær som her. Dette bildet er fra plassen foran carportene våre her på bruket, men merkelig nok går det bra både for Barney og meg. Han har fire stødige og myke bein og i tillegg lavt tyngdepunkt. Jeg derimot er litt mer vaklete og høyere og kan dermed lett skli og falle litt letter enn han. Men jeg har satt ut pigga, og det hjelper veldig. Går konstant med piggsko nå for tida, og det har gått bra hittil (og bank i bordet). ♦️ Det var nesten verre at bilen måtte ut på glattisen i dag tidlig. Hatt Yngste barnebarn på overnatting, og måtte kjøre henne til skolen. Gikk heldigvis greit. Men vi kjørte sakte på de sporete, ustrødde, glatte sideveiene, og det gjorde heldigvis de andre bilene også. Så fikk loset bilen trygt på plass i carporten etterpå, dog først etter å ha manøvrert bortover isen du ser på bildet. Etterpå vart det tur i skogen med Barney. Og nå sitter jeg trygt i sofaen, og puddelen har tatt seg en formiddagshvil
Vi hadde vel egentlig ikke så mye valg. Det snødde mye igjen i går. Helt greit, bare vi kom oss ut av døra, og det gjorde vi. Snøskuffa står strategisk plassert rett utafor døråpningen. Brukte den to ganger i går. Siste gang før vi tok kveldsturen. Snødde fortsatt da vi la oss, så må nok måke litt før vi går ut på morgenturen i dag også. Men bildene er altså fra i går kveld. Kunne ha valgt den brede veien, altså bilveien, men koseligere å gå oppover den smale stien du ser på bildene. Ikke lange turen. Puddelen gjør det han må gjøre og så snur vi og går vi inn igjen. Slik er det som regel på kvelden, sommer som vinter. Det er på dagtid den lengste turen foregår. Morrastuten pleier også være litt kort, for da vil vi fort inn til frokost. Men på alle tre bildene ser du at Barney leder an i snøværet. Han er en skikkelig tøffing. Bryr seg hverken om regn eller snø. Rister seg bare litt ekstra godt når han kommer inn igjen.
Utifriluft sin Helgeutfordring: Fra jeg var liten Ja, hva skal jeg finne på? Har ei kasse oppi skapet med noen få rariteter fra min egen og barnas barndom. Det vart likevel ikke vanskelig å velge, for har egentlig ikke så veldig mye, viser det seg. Jeg har et par dukker, ei lita og ei stor som jeg har tatt vare på. Både barn og barnebarn har hatt glede av dem. Men de har sjølsagt hatt sine egne dukker også, som ble mer aktuelt å leke med. De gamle celluloid-dukkene er litt uhåndterlige. Slik også med den lille tassen du ser på bildet. Historien hans, ja jeg sier han, for dukka fikk navnet Roy av meg på 50-tallet. Muligens fordi den har kort hår og kom fra Amerika. Det var nemlig en gave til meg, sammen med mye julepynt og slikt til resten av familien. Det var nok da vi hadde besøk av fars tante fra Wisconsin på slutten av 50-tallet. Søt er han i hvert fall. Litt medfart har han fått, ser jeg. Brudd i armen blant annet. De klærne han har på seg bærer også preg av alder. Mor strikket lua, og jakka tror jeg ble klippet til fra et gammelt strikkeplagg og sydd sammen. Han Roy fikk komme fram for å bli fotografert, og må nå tilbake i esken sin.
Rare greier. Men fint, da. På en av de faste rutene våre gjennom skogen i dag oppdaget jeg det. Var nok hengt opp samme dagen, for var ikke der i går. Et skikkelig blikkfang i det ellers så hvite, grå og brune landskapet. Et rødt hjerte. Og ikke bare det. Tekst var det på hjertet også. «Du er fin», sto det. Takk for det. Både Barney og jeg tok det til oss. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Om hjertet så var tenkt for en spesiell person, kunne nå alle som passerte der ha muligheten til å ta det til seg som en positiv hilsen og anerkjennelse. Bare helt nydelig. Mitt forrige innlegg
Det hender at bilder ikke blir vist fram med en gang, så klart. Og det kan fort bli feil hvis jeg venter med å publisere det og samtidig gi inntrykk av at det er et helt nytt bilde. Slik som det her. Vakker solnedgang bak husene på ettermiddagsturen vår i firetida borti høgget her. For i dag er det tåke og i går var det overskyet. Så dette kan naturlig nok ikke være nyknipset. Jeg vil jo være ærlig på det, sjøl om du kanskje ikke vet akkurat åssen været er her hos meg nå. Hvis du ikke bor i nærheten da, og det kan jeg jo ikke ta sjansen på. Så derfor oppriktig ærlighet om at dette vart knipset søndag 12.januar klokka 16:28, fant jeg ut akkurat nå. Står info på bildet, vettu. Så det at jeg i starten skrev at det foregikk i firetida, er for så vidt nesten innafor. Sola går ned senere og senere for hver dag. Deilig. Det er visstnok et par minutter senere hver dag på denne tida. Det merkes altså allerede veldig godt etter vintersolverv som var 21.desember. Solsnufest dagen derpå Det er i dag det faktisk skjer…. PS Jeg rakk faktisk et bilde i dag også, på samme sted og nesten på samme tid. Tåkebildet er tatt klokken 16:22 i dag og altså solnedgangsbildet klokka 16:28 på søndag. Tilfeldig at vi kom der omtrent på samme tid, for er ikke så rutinepregede de lufteturene våre.
På kveldstur med puddelen i blåtimen. Dette var i går. I dag kan det nok ikke gjenskapes, for himmelen er dekket av skyer. Og den vakre lyskilden synes ikke. Den befinner seg nok et sted bak skyene så klart. Det vet jeg av erfaring. Men i går fikk jeg altså idéen om å ta bilde av dette lyset, sammen med grantreet. Månen i toppen av treet. En optisk illusjon. Grana med lys i toppen. Om ikke stjerne, så i hvert fall måne. Jula er definitivt over. Så litt sent ute. Tjuende dag jul i dag. Siste frist for utkasting av jula, sa de i gamle dager. Tjuendedagen
Fjerde dagen på rad med skitur. Det måtte bare bli slik med nydelig vær og nypreparerte løyper i nærmiljøet. Første dagen, torsdagen, satt det litt langt inne. Første gang på ett år. Barney og jeg på skitur? Måtte ha motivasjon fra andre for å få det til. Datter og nabo. Brukte muskler jeg ikke har kjent på lenge. Dagen etter, fredag, var det enda finere vær og jeg måtte bare ut igjen. Denne gang med Barney og Nabo A. Det gikk enda bedre. Balansen var bedre og musklene protesterte ikke lenger. På lørdag fikk jeg besøk av ei lita frøken som elsker å gå på ski, så da måtte jeg ut igjen så klart. Og ikke nok med det. Hun kom igjen en tur i dag, søndag, og vi dro ut igjen en times tid. En runde i løypene oppå sletta. Og Barney var sjølsagt med. Litt utfordrende av og til med andre hunder og folk som han helst skulle hilse på, men gikk stort sett greit. I dag var det Yngste som holdt styr på puddelen. Tøft gjort. For ikke bare enkelt når en i tillegg til ski og staver skal ha kontroll på Barney i bånd. Men seksåringen har så gode skiferdigheter, at det var null stress….
Det er så my det. Som gjør meg glad altså. Men så har Margrethe Utifriluft gjort det litt vanskelig for meg. Jeg må velge EN ting som gjør meg glad. Kanskje noe av det dagligdagse? Hva med turer i vakker natur med puddelen Barney? Det er han som er hovedgrunnen til at jeg kommer meg ut på fine lufteturer og opplever for eksempel skogen vår sommer, høst, vinter og vår. Hver eneste dag. Skikkelig fint. Noen ganger tar jeg bilder. Utifrilufts helgeutfordring
Vi kom oss ut av senga i dag også, Barney og jeg. Takknemlig for hver dag. Ikke det at jeg har problemer med akkurat det, men er nå likevel takknemlig for at jeg kan starte dagen på denne måten med å sove så lenge jeg vil, men samtidig mestre fullt ut å starte dagen med å gå på egne bein og etter hvert ta både meg og puddelen ut i den fine naturen. Jeg vil si at det absolutt ikke er en selvfølge å kunne ha det slik. I dag var og er det ekstra vakkert også. Sol og blå himmel. Og helt vindstille slik at snøen som falt for noen dager siden fortsatt henger fast på trær og busker. Rett og slett vakkert. I skrivende stund har jeg ennå ikke fått tatt et bilde av denne skjønnheten, men det kommer, og du vil se det her. Altså tekst først og så bilde i dette innlegget. Det er ikke alltid slik. Det hender at jeg har et bilde som jeg gjerne vil vise fram, og at jeg i ettertid rabler ned noen ord. Og ellers? Skal kanskje på skitur igjen med Barney. Skituren i går. Og så skal jeg se på The Voice på TV2 Play. Klarer ikke å vente til i kveld på linjærTV. Dessuten skal jeg bort i kveld, og der blir det nok ikke TV-titting. Og nå må jeg ut for å fange et vintermotiv i kameraet, som lovet….. ——————- Noen timer senere: Jeg hadde allverdens muligheter til fantastiske bilder i dag, for var på skitur igjen i det nydelige været. Måtte bare. Gikk sammen med en nabo og Barney. Men det vart ikke slik at jeg tok bilde, for vart litt for trælete med Barney og staver og telefon og slikt. Angrer litt, for var helt nydelig. Tro meg. Da jeg kom hjem skjønte jeg at det var dumt, for må være litt mer påskrudd når jeg nå først liksom skal være en blogger. Nødbildet vart derfor av blomsterkassa mi på terrassen etter at jeg kom hjem for ei lita stund sida. Ser i hvert fall blå himmel og snø.
