Jeg har fortsatt igjen kirsebær i fryseren. Den plukket jeg i hagen til Datter i 2021. Frøs den slik den var. Fjernet bare stilker og putta i små plastposer. Med steiner.
Jeg hadde mange slike poser. En del av dem har jeg brukt opp. Det var vel siste gang i jula i fjor, da jeg laget nettopp den desserten som vart produsert her om dagen da jeg hadde middagsgjester.
Veldig enkel dessert, men kjempegod, hvis du liker både iskrem og kirsebær.
♦️
Jeg kunne ha fjernet steinene før jeg frøs ned kirsebærene, men det gadd jeg sjølsagt ikke. Da får jeg jobben senere. Og den tar jeg. Når bærene er opptint, blir de bløte i konsistensen. Jeg tar på meg engangshansker og starter inngrepet. Kan fort sprute saft over hele kjøkkenet, så dissekérer forsiktig. Plukker ut en og en stein. Høres forferdelig slitsomt ut, men går veldig greit.
♦️
Jeg vet veldig godt at jeg kunne ha brukt en kjerneutstikker da bærene var ferske. Tror jeg har en sånn en også…et eller annet sted. Men metoden min funker greit nok.
Etter at steinene er fjernet fra alle bærene, puttes saft og bær oppi en kjele for oppkok. Smaker til med passe mengde sukker og rører til oppløst. Koker ikke veldig lenge, for vil gjerne beholde friskheten. Blander potetmel og kaldt vann i en kopp. Tar kjelen med bærene av plata og heller sakte oppi potetmelsjevninga mens jeg rører forsiktig i kjelen. Det tykner med en gang, så jeg ser fort hvor mye jevning som skal til. Viktig at sausen ikke koker etter dette, for da kan den bli seig.
♦️
Da bær med saft fra fryseren er konsentrert, kan jeg  noen ganger tilsette litt vann og kanskje kirsbærsaft eller husholdningssaft, både for å få mer saus og for at den ikke skal bli for sterk på smak. Uansett beholder jeg bærene slik de er i sausen. Lettvint og greit og faktisk godt med litt tyggemotstand.
♦️
Denne gangen serverte jeg kirsebærsausen på krokanis, som jeg hadde i fryseren. Vaniljeis er jo også perfekt.
Bruker samme type saus på riskremen som noen ganger serveres som dessert etter for eksempel pinnekjøttmiddag i jula. På julaften etter ribbemiddagen har vi forøvrig alltid multekrem.
Ikke helt som tenkt, men du verden….
Favorittdessert for tida