Er det den jeg tror?🧐

Reklame | CURLI


Som vanlig på tur. Hver dag og flere ganger om dagen. Med hunden Barney. Mens han er opptatt av sine ting, hender det at jeg observerer noe som han absolutt ikke er interessert i. Et fint fotomotiv for eksempel. Har forresten blitt opphopning av naturinnslag på denne bloggen i det siste.
Men nå altså observerte jeg en vakker klynge av sopp. Noe så enkelt. Da vart det bilder, i tilfelle jeg kunne få bruk for dem i et innlegg. Og det vart slik som du ser.
🍄‍🟫
Jeg tok det et hakk eller to videre, som jeg ofte pleier å gjøre, nysgjerrig som jeg er.
Prøvde å lete opp lignende bilder med eventuell beskrivelse av hva slags sopp det kunne være som jeg hadde observert på bakken ved roten av et grantre på morrasturen med puddelen.
🍄‍🟫
Det skal sies at jeg har gått på soppkurs en gang i livet, men det er over 40 år sida. Husker litt, men ikke nok til at jeg tør å satse på kunnskapen. Noen kan jeg, men går ikke på sopptur likevel. Liksom ikke blitt slik opp gjennom. Ikke stor nok interesse.
Men da jeg Googlet nå, fant jeg en som ligna. Kan det være en type HONNINGSOPP?
🍄‍🟫
Det stemmer både med utseende og beskrivelse. Nå tok jeg dessverre ikke bilde av hattens underside. Det er jo dumt, for viktig å få med seg om det er en rørsopp eller skivesopp. Tror nok denne har skiver. Da jeg leste videre i «Store norske leksikon», sto det at det «tidligere var en matsopp, men at den i dag regnes som giftig på grunn av at mange blir dårlige av den.»
🍄‍🟫
Det andre viktige som sto der:
«HONNINGSOPP angriper levende trær og ødelegger trevirket. Skade fra soppen utgjør årlig beløp i millionklassen.»
Såpass, ja.
Det kan jo stemme at det nettopp er honningsopper denne klyngen som jeg fotograferte.
Hva tror du?
Uansett lærte jeg noe nytt idag også……
Det som starta med å ta tilfeldige bilder ved bunnen av et grantre mens Barney var opptatt på en annen kant i enden av båndet….

Store Norske Leksikon om HONNINGSOPP
♦️
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Har du testa svartsurbæra som saft eller gelé?

Den 9.oktober 2018 hadde jeg et blogginnlegg om en bærtype som kanskje ikke er så allment kjent, og i hvert fall ikke som menneskeføde. Svartsurbæra. Eller hva tror du?
Jeg kan gjengi litt av det jeg skrev den gangen for 6 år siden, da jeg bodde på Hamar.

«Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.

Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt.
Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.

I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.

Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss. De vokser på busker som er plantet rundt boligkomplekset her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra dem er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….»

Dette skrev jeg altså i oktober 2018 da bærene fortsatt hang på buskene.
Jeg rakk ikke å plukke før en fugleflokk raida hele området for bærspising. Fint for dem, da.
Så jeg har til dags dato ikke plukket svartsurbær, og dermed heller ikke laget hverken saft eller gelé av denne vidunderbæra. For her jeg bor nå har jeg ikke observert svartsurbær. I tilfelle er de nok i private hager, og dit kan jeg ikke gå.
Svartsurbær…….Urtekildens planteleksikon
I denne linken står det mer om hvordan du kan gjøre det, hvis du skulle komme over slike busker med modne bær……. før fuglene.
Og her er et lite utdrag fra samme nettside:

«Svartsurbær til saft og syltetøy

Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 – 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.»

Skal du delta i fotokonkurransen?

Jeg har takket ja til å bli med på
Margrethe-Utifrilufts fotokonkurranse «Naturens Magi»
Men der er reglene sånn at bildet som skal delta skal sendes på mail til Margrethe-Utifriluft.
Klikk deg inn på linken så ser du.
Ingen skal se bildene før hun legger det ut på sin blogg for bedømming.
Og bare hun vet hvem som har hvilket bilde inntil avgjørelsen er tatt.
Derfor har jeg sendt et bilde til henne via mail, og det er så klart IKKE det bildet jeg viser her.
Da ville jeg ha brutt reglene for konkurransen.
Men kanskje dette er en påminnelse til deg om å delta?
Du trenger absolutt ikke være blogger for å være med på dette heller, sier Margrethe.

 

Hvorfor ligger du der?


Et vakkert blad har falt ned.
Et lønneblad på veien foran oss på morgenturen i går.
Gjort jobben sin denne sesongen.
Det er jo tusenvis av andre blader på bakken nå i oktober, men dette pekte seg ut der det lå rett foran Barney og meg.
Neste år er det andre som må ta over.
Men modertreet lever.
Går bare i dvale snart.
Gjør seg klar for vinter med kulde.
Men hva skjer egentlig?

Jeg Googla litt og fant dette:
Nysgjerrigper skriver på nettet
Det er så interessant lesning at jeg ikke tar sjansen på bare å la deg klikke deg inn på denne linken😉.
Jeg må bare gjengi noe av det som står der inne:
🍁
«Når den kalde årstiden nærmer seg, stopper treet å vokse.
Nå bruker det i stedet alle kreftene sine til å produsere sukker. Av sukkeret kan treet lage frostvæske, altså en væske som holder seg flytende selv når temperaturen synker under null.
Treet pumper knoppene fulle av frostvæsken.
Og utenpå lager det et skjold av sterke knoppskjell.
Nå er knoppen blitt til en vinterknopp, som er godt rustet til å takle både snø og kulde.
Hvis du titter nøye på et tre om vinteren, kan du se de fine, små vinterknoppene som sitter og venter på våren.
Når frosten setter inn, fryser alt vannet fast i bakken.
Det blir umulig for treet å trekke det opp med røttene.
Det betyr at treet må klare seg uten å drikke, helt til våren.
Og da er det farlig med blader.
For i bladene er det bitte små åpninger som slipper ut det dyrebare vannet.
Hvis treet skal unngå å tørste i hjel, må det rett og slett kvitte seg med bladene sine før frosten kommer.»

Går vi for kamuflasje?


Barney og jeg går tydeligvis for kamuflasje.
I skogen på tur.
Eventyrskogen og Trollskogen vår.
Grønt og brunt.
Ser det først nå.
På selvutløserbildet.
Telefonen oppå en høy stubbe.
Tidsinnstilling på 10 sekunder.
Og vi går.
Vekk fra telefonen.
Fortsatt prøving og feiling med nylært teknikk.
Det funka.
Men veldig synlige er vi ikke i terrenget.
Like greit.
Brunt og grønt.
Naturens farger.
Fullstendig utilsiktet kamuflasje.
Både av Barney og meg.
Om selvutløser og høstplanter
Testing etter selfiekurset

Inni kunstverket i Ekebergparken igjen


Heisann, sier Barney. Bloggstjerna var i pikselparken igjen på fredagen klokka tre. Er så kort vei dit at vi liksågodt tok ettermiddagsturen dit. Regnet med at det var mange folk der, for har fått med meg på nyhetene at det er rene folkevandringa til Ekebergparken og den nye kunstinstallasjonen.
Men jeg vart gledelig overrasket. Var ikke mer enn bortimot 15 personer, og det gikk greit. Folk forholdt seg stille slik at alle kunne høre den fine musikken samtidig som lysene skiftet. Veldig fin opplevelse. Dit må du ta deg en tur hvis du tilfeldigvis skulle være i Oslo. Tok noen bilder for å vise fargespekteret.
🟣
Har fortsatt tenkt å gå dit en kveld når mørket har kommet. Regner med at det er enda mer stemningsfullt da.
Du kan lese mer om dette ved å klikke deg inn på linken nederst.
Og hva syntes Barney?
Ikke godt å si. Tror egentlig ikke at han brydde seg hverken om fargespillet eller musikken, for han var mer opptatt av den pinnen du ser under framlabben hans.


Jeg besøkte de magiske pikslene i skogen 

Forblåst, jeg? Neida……

Da er det ny helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Denne gangen er det ordet FORBLÅST.
Utifriluft…..FORBLÅST
Hva det egentlig betyr å være forblåst?
Les om det her:
Bokmålsordboka sier om «forblåst»
Jeg vet ikke om jeg har noe bilde av meg eller andre mennesker, dyr eller ting som ser forblåst ut, men skal sjekke.
Tror det kan bli små sjanser for «forblåsthet» i helga, for det er ganske fint vær og vindstille, men får sjå.
Disse tilstander kan være aktuelle som FORBLÅST:
«Være medtatt av eller sterkt utsatt for vind»
Et eksempel kan være «å se forblåst ut»
Vet du…..jeg har ikke noe bilde av noen som ser forblåst ut. Beklager. Men kunne ha vært det sjøl hvis jeg hadde vært modig nok til å ta en selfie den gangen for lenge sida da det blåste slik du ser det på dette bildet av Mjøsa.
Dessuten er denne stolen under her kanskje forblåst?
Den hadde i hvert fall vært utsatt for litt av et vindkast….
OBS. Må presisere at det faktisk ikke er snø her hos oss ennå. Dette bildet er også fra arkivet.

Det var bare nesten
Alt er relativt, si…..

Høsttanker på en fredag


Neida, ingen sure miner. Jeg elsker høsten også  jeg. Ser sneven av den nå om dagen. Litt gule blader på trærne også videre. Litt kaldere i lufta. Men fortsatt deilig og passe varmt i sola når den titter fram. Og den klare, rene høstlufta.
Litt høststemning gjorde at jeg tok turen til Plantasjen for å handle lyngplanter som tåler å stå ute når det er kaldt.
Greit å få det gjort før de blir utsolgt. Har hendt det også med meg, for jeg vil nemlig ikke fjerne sommerblomstene mine før de er skikkelig skrantete eller rett og slett daue. Og de hvite margerittene mine i blomsterkassene kan holde lenge de, hvis det ikke blir en skikkelig frostnatt. Vi får sjå. I mellomtida får de nyinnkjøpte plantene æren av å stå tett i tett på terrassebordet mitt. Liksom vente på tur.
♦️
Men da jeg først hadde tatt bilturen til Plantasjen på Skullerud, benyttet jeg anledningen til å gå tur med Barney i området ved Skullerudstua.
Veldig fint å gå tur der også, og både Barney og jeg får variasjon i turene våre.
Bildecollagen øverst viser Leafen på parkeringsplassen, Skullerudstua kafé og en snøkanon. Den siste var heldigvis ikke i drift ennå. Må nok bli kuldegrader først. Men minnet meg på at det ikke er så veldig lenge til.
Barney og jeg ønsker vinteren velkommen også, vi, men først er det litt mer høst…..og av og til sneven av sensommer.


Hva synes du om at det snart er høst?
Ikke slik ennå heldigvis
For tidlig?

Den fargerike ferden

Det var det tidligere omtalte bloggtreffet som fortsatte. Alt skjedde i løpet av 5 timer, men vi opplevde så mye at det vart flere innlegg her på bloggen, over flere dager. Og sjølsagt vart det tatt masse bilder når 3 bloggere var på tur sammen. Dette innlegget blir litt sånn oppsamlingsheat.
Likevel blir det ikke helt galt sånn kronologisk sett.
Det øverste bildet som forøvrig er litt smått surrealistisk, er tatt utafor Paulus kirke ved Birkelunden. Regnbue på fortauet og puddelen med sokk i kjeften.
Han pleier å finne skatter, han godeste Barney. Og det gjorde han nå også. Bar den med seg hele veien til Cultivate og la den igjen der da vi forlot stedet. Rar og fargerik type.



Solfrid i tunnelen og jeg tar bilde av Mette som tar bilde av henne. Vi er alle på leting etter fotomotiver, bloggere som vi er alle tre👆
Vi gikk og vi tok trikk og vi gikk og vi tok trikk, og derfor vart det trikkebilder også. De to bildene nederst her har jeg lånt av fotograf Solfrid, som jeg liker å kalle henne her. Hun har bloggen Frodith
Mette har bloggenMettejosteinsdatter.
♦️
Og da var vel turen over snart; vi tok farvel og håpet på gjensyn en annen gang. Det hadde vært en skikkelig fin dag. Takk for turen og initiativet til Mette og Solfrid🥰



Og gjett hvem Barney og jeg møtte ved Tiger’n!
Selfiekurs med bloggerne
Bloggtreffpause i Nydalen og veien videre
Stoppe på Cultivate kanskje?

 

 

Bloggtreff-pause i Nydalen og veien videre


Nå har du ganske sikkert fått med deg at jeg traff to fine bloggere i går. Publiserte et innlegg om det tidligere i dag:
Selfiekurs med bloggerne
Og både Mette og Solfrid har dokumentert det bra på sine blogger i dag tidlig:
Mettejosteinsdatter
Frodith
Derfor er det ingen hemmelighet hva som skjedde etter at vi vandra nedover langs Akerselva fra Kjelsås, men jeg fortsetter fortellingen min med bildespam her😅
Vi endte opp sånn midtveis, og det vart Nydalen. Der måtte vi ha en velfortjent rast var vi enige om.
Flere kaféer der, men så er det dette med hund og kafé, da.
Ikke alle steder at puddelen Barney kan være med inn.
♦️
Men gledelig nok så har det erfaringsmessig blitt mye mer lovlig de siste åra, om jeg kan si det på den måten.
Vi entret Torgbygget i Nydalen og videre inn på kaféen Godt Brød og spurte.
Joda, det var greit….og da sa vi bare tusen takk og satte oss til med hver vårt drikke. Barney hadde medbragt vann på flaske.
♦️
Og øverst ser du billedcollagen med alle turvennene. Mette, Solfrid, Barney og  jeg, samt Frodiths mango/spinat-smoothy og min svarte kaffe.
Barney hviler hodet på skoen til Solfrid, og Mette har forøvrig tatt bildene av Solfrid og meg.

Og etter pausa traska vi videre nedover langs Akerselva.
De to nederste bildene er fra Nydalen, rett ved og sør for Torgbygget.
Nå må jeg ut på tur med Barney, så resten av turen kommer jeg tilbake til….i morgen🙋🏼‍♀️