Det er så my det.
Som gjør meg glad altså.
Men så har Margrethe Utifriluft gjort det litt vanskelig for meg. Jeg må velge EN ting som gjør meg glad.
Kanskje noe av det dagligdagse?
Hva med turer i vakker natur med puddelen Barney?
Det er han som er hovedgrunnen til at jeg kommer meg ut på fine lufteturer og opplever for eksempel skogen vår sommer, høst, vinter og vår.
Hver eneste dag.
Skikkelig fint.
Noen ganger tar jeg bilder.
Utifrilufts helgeutfordring

Vi kom oss ut av senga i dag også, Barney og jeg. Takknemlig for hver dag. Ikke det at jeg har problemer med akkurat det, men er nå likevel takknemlig for at jeg kan starte dagen på denne måten med å sove så lenge jeg vil, men samtidig mestre fullt ut å starte dagen med å gå på egne bein og etter hvert ta både meg og puddelen ut i den fine naturen. Jeg vil si at det absolutt ikke er en selvfølge å kunne ha det slik.
I dag var og er det ekstra vakkert også. Sol og blå himmel. Og helt vindstille slik at snøen som falt for noen dager siden fortsatt henger fast på trær og busker. Rett og slett vakkert. I skrivende stund har jeg ennå ikke fått tatt et bilde av denne skjønnheten, men det kommer, og du vil se det her. Altså tekst først og så bilde i dette innlegget. Det er ikke alltid slik. Det hender at jeg har et bilde som jeg gjerne vil vise fram, og at jeg i ettertid rabler ned noen ord.
Og ellers? Skal kanskje på skitur igjen med Barney.
Skituren i går.
Og så skal jeg se på The Voice på TV2 Play. Klarer ikke å vente til i kveld på linjærTV. Dessuten skal jeg bort i kveld, og der blir det nok ikke TV-titting.
Og nå må jeg ut for å fange et vintermotiv i kameraet, som lovet…..
——————-
Noen timer senere:
Jeg hadde allverdens muligheter til fantastiske bilder i dag, for var på skitur igjen i det nydelige været. Måtte bare. Gikk sammen med en nabo og Barney. Men det vart ikke slik at jeg tok bilde, for vart litt for trælete med Barney og staver og telefon og slikt. Angrer litt, for var helt nydelig. Tro meg. Da jeg kom hjem skjønte jeg at det var dumt, for må være litt mer påskrudd når jeg nå først liksom skal være en blogger. Nødbildet vart derfor av blomsterkassa mi på terrassen etter at jeg kom hjem for ei lita stund sida. Ser i hvert fall blå himmel og snø.

Det var i går.
Sola kom fram bak skyene, eller rettere sagt under skyene, rett før den gikk ned bak horisonten.
Jeg var heldigvis akkurat ute på tur med Barney da det skjedde, og fikk det med meg.
Det varte ikke lenge.
Det var så fint med den oransje ettermiddagssola som lyste opp de hvitkledde trærne i skogen i øst
Så fint og uvirkelig at jeg må presisere at bildene IKKE er tukla med på noen måte i form av filter eller redigering.
Og i vest så det slik ut

Akkurat nå…nesten…..og hadde jeg noe valg?

Akkurat nå kan aldri bli akkurat nå når en rabler ned ord slik som jeg driver med på bloggen her. Det vil alltid bli i fortid mer eller mindre. Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om å legge blogginnlegg på forfall, som jeg ofte gjør.
Det skjer hver dag klokken 09:13 og 17:13.
Jeg begynte å fundere på nettopp dette både etter mitt eget morgeninnlegg og blogger Frodiths filosofering over samme tema.
♦️
Jeg var akkurat ute på ski for første gang i år, og kanskje ett år siden sist? Husker ikke. Blir ikke mye skigåing på meg, så dette må dokumenteres på blogg, Snap og Instagram.
I dag vart dagen av mange grunner. For det første har det snødd og for det andre har prepareringsmaskina laget løyper oppå sletta her. Og ikke bare det. Fikk en Snap-melding fra Datter med bilde av hennes skitur NÅ og meldingen «Nå må du ut på ski. Er så fint.»  Mens dette skjedde snakket jeg med en nabo i telefonen, og hun nevnte tilfeldigvis at hun hadde vært på ski i går. Fantastisk visstnok, og «neste uke blir det mildvær og snøen blir kanskje borte».
♦️
Hadde jeg noe valg? Klart jeg hadde, men hvorfor ikke benytte meg av de argumentene/motivasjonen?
Ned i kjellerboden med julepynten og ski og staver vart tatt med på turen opp igjen. Nå nærmet det seg. Skiskoa hadde jeg i skapet inne.
Barney skulle ut på tur snart igjen uansett, så han fikk være med, i bånd.
Usmørte, men greie ski heldigvis. Litt glatte løyper, men det var bare deilig. Fløt lett framover så lenge puddelen var samarbeidsvillig og ikke skjente til siden, noe han av og til gjør. Han er ikke vant til denne skigåinga. Jeg falt EN gang, men mista bare lua og kravla meg opp igjen uten brudd. Puh…
♦️
Som du skjønner kom vi oss levende og hele tilbake, her jeg nå sitter og skriver. Og som jeg lovet innledningsvis, blir dette nesten et NÅTIDS-innlegg. Men bare nesten, for skituren starta for en og en halv time sida og slutta for en halvtime sida.
Evaluering av skituren?
Gikk overraskende bra til at jeg ikke er vant til å bruke akkurat disse ski-muskelgruppene, og i tillegg ha med meg puddel i bånd og attpåtil fotografere underveis. Bra jobba.  En tur i morra, og kanskje hver dag nå inntil mildværet kommer om noen dager. Vi får sjå….

Kveldstur med Barney er ofte «grualt» når det er kaldt ute og innelivet i sofaen ved TV og peisvarme føles godt. Har liksom satt meg til rette for kvelden. Men jeg vet at jeg må ut. Har blitt vant til det etter over ni år med puddel-samboeren min. Litt mer trælete om vinteren, for da må ekstra klær og refleks påmonteres meg, samt refleksvest på Barney. Men går greit. Det bare er slik. Glemmer fra kveld til kveld hvor deilig det egentlig er å komme seg ut på denne siste turen før natta. Samme hver gang. Friskt og godt, stille og flott. På toppen av hundesletta på Ekeberg ser jeg sentrum av byen der nede. Så nært, men samtidig så fjernt. Her oppe i randsonen av skogen er det stille. Sikkert litt mer liv nedi der klokka 10 på kvelden. Det frister ikke, men skulle jeg få lyst, er det bare en 10 minutters trikketur nedover bakkene…..Fint å ha muligheten.
Er jeg irriterende positiv?
Utfordrende med mørket?

Noen vil sikkert si at jeg er irriterende positiv på grunn av de utsagnene jeg kommer med her etter hvert. Slik så det ut utafor døra mi i dag tidlig. Bildet er sjølsagt tatt etter at jeg tok opp døra, dyttet unna snøen med den og lukket igjen. Du ser spor etter døra i snøen. Kunne ha vært verre. Er det ikke slik jeg alltid tenker?
Det er tross alt et tak over der som hindrer alt for mye snø, men så var det en del snøfokk som laget fonner i løpet av natta, rundt omkring. Men jeg kom meg ut. Hadde en plan B oppi huet mitt hvis det skulle ha blitt umulig å få opp døra. Gå ut terrassedøra. Slapp det. Så fint, da.
♦️
Jeg måkte ikke med en gang, av den enkle grunn at jeg ikke hadde henta snøskuffa fra kjellerboden. Dårlig planlegging. Så første uteprosjekt for dagen ble derfor tur med Barney. Det ser ikke veldig ille ut på bildet under her heller, for det hadde vært en brøytebil der i løpet av natta. Det var atskillig mer snø å vasse i da vi kom til skogen. Men pytt, pytt…..

Kunne ha vært brøyta mer både hos oss og i gatene rundt omkring, men det tenkte jeg egentlig ikke så mye på. Jeg hadde faktisk full forståelse for at de ikke hadde rukket alt. Jeg ble heller lettere irritert over folks klager. «Megsjølførst-holdningen». Det var brøytet såpass at biler kunne komme fram her. Hva så om tobeinte og firbeinte må vasse litt i snøhaugen for å komme seg fram? Helt greit, mener nå jeg. Litt tålmodighet må vi ha med brøytemannskaper som garantert har gjort alt de kan for å få vekk snøen i løpet av natta. Det står ikke om liv her. De kommer nok etter hvert…..
♦️
Jeg synes faktisk det er viktigere at de prioriterer hovedveier, skoler, sykehus og slikt. At folk kommer seg på jobb og skole. De som ikke kan ha hjemmekontor. Så derfor mener jeg at vi pensjonister og bikkjer som bor akkurat her jeg bor, og andre steder, enten kan holde oss inne enn så lenge eller vasse litt i snøen.
♦️
Barney fikk positivt nok renset pelsen sin med snø. Og etter at vi hadde hentet snøskuffa, var han gladelig med på snømåkinga foran inngangen vår. Puddelen elsker snøen. 
Og til slutt et bilde jeg tok på kveldsturen i går, før vi «snødde ned»

Historien gjentar seg
Hva i all verden?

Ja, av mangel på noe å skrive om, kan du si, kjører jeg på med en blåkopi av innlegget jeg hadde for nøyaktig ett år siden her på bloggen. Den gang var det bloggkollega Frodith som ga oss bloggere en daglig utfordring, og det hjalp jo på kreativiteten. Takk til Frodith for utfordringene i januar 2024.
Her kommer innlegget i sin helhet:
♦️
«Det passer jo bra må jeg si. Dagens tema i Frodiths januarutfordring er KULDE. God timing. Veldig kaldt her for tida, i hvertfall sett i forhold til normalen på disse trakter.
En annen ting er sprengkulda på Finnmarksvidda. Rimelig mye verre. Men så klart gjør fuktig luft og av og til vinddrag følelsen av kulde verre her enn i tørrere innlandsklima.
Bilde som viser kulde kan være utfordrende, for må ta av meg votta for å knipse. Men fikk det til. Jeg kan jo ikke bevise at det er kaldt på bildene, men noen faktorer kan gi indikasjon på at det var hustrig på de nødvendige turene med Barney. Her fra en av dem. Minus 20 grader på morrakvisten. Og med bevis i form av bilder og punkter, ser jeg meg ferdig med Frodiths dagsoppdrag KULDE

• Barney bruker sjelden frakk, men kulda krever det.
• Jeg har tatt fram den gamle, oransje dynejakka mi, som jeg bare bruker når det er skikkelig kaldt.
• Dugg på brillene.
• Rimfrost på lue og hette.
• Og noe du ikke ser på bildet: Tatt i bruk selskinnsstøvlettene mine. De brukes kun når det er tørr og fin snø, samt rimelig kaldt.
  
  Tidligere utfordringer:
  Den sjette……smak.
  Klarte jeg å lage en snømann til Frodith?
  Frodiths lille januarmoro.»

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var den selvutløserfunksjonen på iPhone-kameraet igjen, da.
Må prøves ut av og til for å bli bedre og raskere.
Bli litt mer PÅ.
Sneven av proff.
♦️
Kanskje ikke akkurat lurt å teste det ut på morgenturen i minus 10 grader med ivrig puddel i venstrehånda og telefon i frossen høyrehånd uten vott?
♦️
Måtte gjøre flere forsøk også, men bildene her vart det «beste», om ikke akkurat bra.
Det aller beste av de dårlige fikk hedersplassen øverst. Nedenfor er to av de andre.
Kunne jo sjølsagt ha kommandert puddelen til «sitt»», men ville ikke utsette ham for den plagen i det kalde været.
Kan lett tenke meg at det ikke er godt å sette romma nedpå den kalde snøen.

Og kulde i januar 2024
Stille etter stormen

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det kan være ekstra stille før stormen.
Og det var det denne dagen også.
Veldig stille.
Vindstille og sol.
Disse bildene kunne like godt ha vært knipset da.
Altså på forhånd.
Slik var det på fredag i skogen vår, men det skal sies at det var ikke slik hele dagen.
Dette var i tretida.
Noen få timer tidligere var det skikkelige vindkuler som knekte et tre igjen i skogen, den ene blomsterkassa mi deisa i terrassegulvet og snøføyke sto rundt husvegga her.
Barney og jeg var heldigvis inne da.
Men etterpå gikk vi tur, og da var det blitt brått stille igjen. Sjelden vi opplever slike plutselige vindkast her jeg bor.
En nabo med følge gikk tur i skogen i det vindstille været da det plutselig vart kastevinder.
Ti meter unna knakk et høyt grantre i to og deisa i bakken.
Det gikk bra med dem, da….
Vi går ikke tur i trollskogen vår når det blåser hardt, men når det kommer bokstavelig som kastet på deg, er det ikke lett å være føre var…..
Et annet tre hadde løsna fra rota

Tømmerhogger og bestefar 
Fra trollskogen vår
Så skjedde det igjen

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Et bilde som ikke er tatt hverken i går eller i dag, for nå er det ikke tåke her.
Men ellers kunne det ha vært når som helst disse dagene, for treet står der og lyser, det…..døgnet rundt.
Og jeg vil kalle det et blikkfang, for det gjorde i hvert fall at jeg tok bilde av det.
Det burde vært en film, dette, for lysene skifter farge med jevne mellomrom.
På en måte veldig voldsomt, men samtidig veldig fint.
Det passer så godt i hagen ved dette huset borti gata her jeg bor.
Og jeg føler at det passer som svar på oppgaven til Utifriluft-Margrethes helgeutfordring.
Helgeutfordring BLIKKFANG Utifriluft
Så fikk jeg brukt dette bildet i et blogginnlegg også……
Og her et tidligere innlegg:
Lysutfordringen