Barndommens is, bror min og skruskøyter😅

Skøyteis både her og der….

Har skrevet om det flere ganger siste tida. Holka og isen og det skiftende været.

Her om dagen tok jeg flere bilder av det. To av dem ser du i innlegget her.
Da jeg passerte den islagte gressplenen, og pigga meg fram på den holkete stien, fikk jeg en assosiasjon til barndommens skøyteis.

Bror min sa en gang at jeg måtte blogge om det😆
Nå gjør jeg det.

Dette var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.
Bror min er tre og et halvt år yngre enn meg.
Jeg var glad i å lære ham ting.
Også skøytegåing

Ikke det at jeg var ekspert sjøl, men var tross alt litt eldre.

Vi hadde skruskøyter som våre første skøyter.
Hørt om det?
Har dessverre ikke bilder fra den gang, men kan prøve å forklare enkelt.
Kunne bruke alle slags sko. Satte skoen oppi skøytejernet. På sidene var det skruer som vi kunne feste skøytejernet til skoen med.
NB. Fant et bilde på internett🙋🏼‍♀️ Se nederst i innlegget.

Og så var det bare å skøyte i vei. Og bokstavelig talt skøyta vi på veien. Mest nærliggende.
De jerna var så grove at det faktisk gikk an å skøyte på holkete veier og plener. Slik som jeg så her om dagen og som du ser på bildene.

Det vart ikke bare moro for bror min.
Jeg skulle absolutt lære ham å gå kunstløp😆
Ta flyver’n var det visst.
For måtte jo prøve noe mer avansert enn bare å gå bortover med de skøytene.
Det var nemlig ganske lett å mestre dem.

Åssen gikk det?
Broren min likte det ikke.
Så jeg mener å huske at det ble med den ene «timen».

Jeg var vel en tanke for ivrig og intens, kan jeg tenke😂

Holke EKT Ekeberg januar og soloppgangSoloppgang og holke på plenen EKT Ekeberg
Jeg fant et bilde på internett av skruskøyter:

Impulsiv krabbe?…eller krabbeimpulsiv?😅

Det blir nok fort krabbe til kveldsmat

Jeg elsker skalldyr. Lenge siden jeg spiste denslags forresten. Sjøl om alt er relativt. Men når noe er SÅ godt, føles det lenge siden. Kan fort ha  vært en måned eller to🙄😉

I dag skjedde det. Jeg ble impulsiv, en tilstand jeg kan havne i… sporadisk😉
Ellers er jeg passelig opphengt i planlegging og rutiner.
Men heldigvis har jeg blitt bedre med årene til å ta ting på sparket.
Det er da så befriende deilig?

Ikke det at den impulsiviteten jeg stilte opp med i dag var av det største jeg har prestert, men litt var det.

Kan vel heller kalles fristelse. At jeg ikke motsto fristelsen.

Nabo og jeg tok en annen lufterunde med hundene våre i dag enn vi pleier.
Vi hadde et lite ærend nedi det lille sentrumet av bydelen vår.

Passe tur for hundelufting og skravling.
På veien hjem gikk vi forbi Skalldyrekspressen, en brakke/bod som selger nettopp skalldyr. Du ser den på bildene.

Jeg hadde vel noen rester fra i går som egentlig skulle fungere som sen middag til TV-tittinga i kveld. Men det ble heller lunsj da jeg kom hjem fra turen.

For jeg kjøpte krabbeskjell på impuls😅
Du er sikkert enig i at det ikke akkurat var den helt store impulshandlingen.
Men takket være turen vår, kan jeg nå glede meg til dette på fredagskvelden.

Har helt sikkert tilbehør som passer til dette😄👍

Han hadde reker, hummer og kreps også, men valgte ikke det i dag.
Jeg kjøpte med meg noen grovmalte fiskekaker. Så helt nydelige ut de også.
Prøver et par av dem i morgen, og resten går i fryseren.


Det var første gangen jeg stakk bortom der,  men blir ikke den siste🙋🏼‍♀️

Og under her kan du lese 2 tidligere opplevelser med skalldyr😋

Nå er skalldyrene i hus.

Og her er bildene 

 

Ekornene «våre»🐿🐿🐿🐿🐿

Kaller dem våre, jeg, de vakre ekornene som bor i skogen «vår»🤗🐿

Ekorn i Ekebergskogen titte4 på meg
Hei lille, søte ekorn🙋🏼‍♀️🐿

Her er de representert ved ett av dem🐿

Tittei sier det nok her.
Et vakkert og smårampete lite dyr i skogen.
Kaller det skogen vår sjøl om vi absolutt ikke eier den, Barney og jeg.
Vi låner den når vi går turer der hele året.

Mange andre som låner den også. Koselig det.
Nesten hver gang vi går på stiene i skogen nærmest huset vårt, ser vi ekorn.
Noen ganger bare en som her på bildet, og andre ganger flere.

Barney er interessert i dem noen ganger. Prøver av og til å løpe etter.
Helt håpløst. De er alt for raske og smarte. Og de blir heller ikke skremt, for plutselig sitter de og ser på meg bak et tre, litt ertende, klar til å smette oppover stammen.

Mellompuddel Barney på tur i skogen med bregner
Barney på sommertur i skogen🐩

Vakre Munch

Ja, Barney og jeg gikk ned hit en gang.

 

Bilde av Munch og Barcode i Bjørvika tatt fra Sørenga

Da det åpna opp att etter pandemien, måtte vi utforske.

Vi hadd kjørt trikk, Barney og jeg, men hadde mye annet å utforske.
En dag i fjor gikk vi ned Ekebergåsen på stier og veier for å komme oss ned til Bjørvika og Munch brygge.

Ville beskue det praktfulle, nye, omdiskuterte Munch-museet, Synes det er fint både utapå og inni, jeg😀

Bildene jeg har tatt er fra fra to forskjellige turer.
Den andre gangen, da jeg også gikk inn for å beskue vakre kunstverk, var ikke Barney med.
Da tok jeg trikken ned alene og traff så de jeg tok museumsvandringa med.

Bildene jeg viser er vel forklarende i seg sjøl.
Har litt bildetekst under dem, da…..

Her kan du lese om da Barney kjørte trikk🐩
BARNEY PÅ TRIKKETUR

Over gangbrua fra Sørenga til Munch og statuen The Mother på Inger Munchs brygge

Ved inngangen til Munch-museet, Munch
Utsikt mot Bjørvika fra toppen av Munch

Så vart det glatt att, da😝

Ja, det vart glatt igjen.

Ikke uvanlig vær i Norge gjennom vinteren.
Kulde, snø, mildt, regn, holke. Om og om igjen.

Slik er det. Jeg aksepterer det. Må bare.
Vil ikke emigrere til mildere, varmere strøk.
Ikke aktuelt.

Derfor har jeg programmert hjernen min til å akseptere. Tåle.
Stillongs, lue, votter, dynejakke, regnfrakk og brodder.

Går ganske greit, synes jeg.

I går vart det omskifting i været igjen.
Fra snøvær til regn.
Fra subbete, ubrøyta veier til regn og holke.

Like spennende hver dag hva slags utstyr vi må iføre oss, Barney og jeg.
Puddelen har det enklere enn meg.
Vanligvis bare sele og bånd….og i tillegg refleksvest på kvelden.
Hvis det er ekstra kaldt får han på frakk.

Måtte ta bilde av snøen i hagen før den ble tatt av regnet🤗

 

 

 

 

 

En fin nabo er godt å ha🥰

Bilde av hodet til hesten fjording ute på EKT husdyrpark
Vakre hesten🥰

Jeg bor nesten i skogen.

Sjøl om jeg bor i Oslo, er skogen rett ved.
Det vart ikke så stor overgang fra Hedmarken, da jeg flytta hit🤗

Går over tunet og er plutselig på stien i skogen.

Veldig fint. Spesielt når jeg har en liten krøllebølle som heter Barney som må ut på tur 3 ganger om dagen.

Rett utafor skogen, like oppi her, er det en husdyrpark👍EKT
En av turene hver dag går opp dit og forbi hestene der oppe.

Det er flere dyr i husdyrparken/ridesenteret.
De er alle ute på sommeren, men nå er de fleste inne.

Griser, geiter, kuer, gjess, ender, påfugler og altså hester, for å nevne noen arter.

Hestene har en egen, stor innhegning hvor de boltrer seg deler av dagen…hele året.
De er så skjønne. Flere raser. Og det er mange!

I dag tok jeg nærbilde av den ene. Fjording. Vakker. Og Barney har blitt vant til hestene, så går gjerne inntil gjerdet for å hilse.

Puddel Barney og fjording-hest ute idnøen på EKT husdyrpark Ekeberg

Og under  her ser du et høstbilde fra samme sted🙋🏼‍♀️

 

Januarstorm og Julestorm?🤔

I forgårs gikk jeg gatelangs i måneskinn og i går var det «snøstorm»

Spennende kontraster i landet  vårt, sjøl her på Østlandet.
Du som er fra Vestlandet eller Nord-Norge, ler vel litt av oss østlendinger som klager på dårlig vær😅

Og det har dere grunn til, for er vel småtteri det vi kan skilte med av ruskevær i forhold til hva dere kan oppleve?

Det var meldt, så ingen overraskelse.
Det snødde og blåste da jeg våkna i går.
Barney ville ikke ut, men måtte, da det nærma seg halv ett på dagen😅

Barney i snøvær på tur
Barney ut på tur
Skog, slette, snøvær og vind
Vinden tok mer tak utpå sletta

På vei ut i «snøstormen» var Barney  utrusta med frakk.
Vanskelig å se av bildene hvor mye det blåste, men det var definitivt ikke storm, sjøl om jeg som østlending lett kunne føle det sånn.

Og utafor døra så det slik ut, som på bildet under, så da var det fram med snøskuffa🤗

Og det var ikke noe bedre idag. Heldigvis ikke vind, men snøvær og snømåking😅

Julestjerne i vindu med utsikt til snøvær og vind
Godt å være inne.

Det var godt å komme inn att og fyre opp i peisovnen, og sitte i sofaen, blogge og studere været gjennom vinduet🤗
Og du ser at det fortsatt er snev av jul i stua.

Peisovnen gir god varme
Fyr på peisen.

Og når det gjelder måneskinnet jeg snakka om i starten, kan du lese om den opplevelsen her:
Gatelangs i måneskinn.

Det var «januarstormen», og så er det
Julestormen…..

Netflix julestorm
Julestorm på TV’n

Jeg sikter til Netflix-serien med dette navnet.
Jeg så Julestorm før jul, alle episodene på 2 dager😅
Veldig koselig serie, med gode norske skuespillere.
På den blå linken kan du klikke for å lese anmeldelsen i «Filmpolitiet NRK P3»

Har du sett Julestorm?
Hvis du har tilgang på Netflix, anbefaler jeg den👍

Gatelangs i måneskinn……

Kveldsturen med Barney i går.

Sjøl om det var 11 minus, drista jeg meg til å ta av votta og knipse noen få bilder.
Det var månelyst, lettskyet og delvis stjerneklart.
Mens Barney konsentrerte seg mest om grøftekanten og snøhaugene, tok jeg opp iPhonen fra lomma og knipsa litt bortover veien.
Det er fortsatt litt jul der.
Det er lov.
Var bare 3.januar i går.
Inne og ute hos meg er det også fortsatt jul.
Den varer enten til 13.dagen eller 20.dagen….
Så vil tiden vise hvor lenge jeg holder ut med julekuler, nisser, adventsstjerner og julepynta palme.


Hvis du vil kan du lese andre julerelaterte innlegg under her:

Julepalma i år også.

Det vart slik at jeg satte igjen bilen.

Mitt turområde ved Mjøsa

#Mjøsa #domkirkeodden #nærområde #september #Hamar #hamardomen #løtenbygningen #innsjø #tur #hedmarksmuseet #klatreparken

Ja, i går dro jeg til Glomma og i dag er jeg igjen tilbake i nærmiljøet ved Mjøsas bredd i Hamar. Puddel Barney og jeg går tur her 2-3 ganger om dagen. Vi er heldige. Det er så vakkert.

Bildet viser Hamardomen (Domkirkeruinene med glassoverbygg) og noen av de gamle husene på Hedmarksmuseet. Den røde bygningen i front kalles Løtenbygningen.

Å være ved vannet gir ro i sjelen. Jeg går ikke fort, men jevnt, og nyter naturen. Barney får snuse på sin vei, men har også litt frie tøyler med 15 meter langline festet til seg. Da blir mitt ganglag mer stabilt. Så er han foran og så er han bak…..