Skøyteis både her og der….
Har skrevet om det flere ganger siste tida. Holka og isen og det skiftende været.
Her om dagen tok jeg flere bilder av det. To av dem ser du i innlegget her.
Da jeg passerte den islagte gressplenen, og pigga meg fram på den holkete stien, fikk jeg en assosiasjon til barndommens skøyteis.
Bror min sa en gang at jeg måtte blogge om det
Nå gjør jeg det.
Dette var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.
Bror min er tre og et halvt år yngre enn meg.
Jeg var glad i å lære ham ting.
Også skøytegåing
Ikke det at jeg var ekspert sjøl, men var tross alt litt eldre.
Vi hadde skruskøyter som våre første skøyter.
Hørt om det?
Har dessverre ikke bilder fra den gang, men kan prøve å forklare enkelt.
Kunne bruke alle slags sko. Satte skoen oppi skøytejernet. På sidene var det skruer som vi kunne feste skøytejernet til skoen med.
NB. Fant et bilde på internett Se nederst i innlegget.
Og så var det bare å skøyte i vei. Og bokstavelig talt skøyta vi på veien. Mest nærliggende.
De jerna var så grove at det faktisk gikk an å skøyte på holkete veier og plener. Slik som jeg så her om dagen og som du ser på bildene.
Det vart ikke bare moro for bror min.
Jeg skulle absolutt lære ham å gå kunstløp
Ta flyver’n var det visst.
For måtte jo prøve noe mer avansert enn bare å gå bortover med de skøytene.
Det var nemlig ganske lett å mestre dem.
Åssen gikk det?
Broren min likte det ikke.
Så jeg mener å huske at det ble med den ene «timen».
Jeg var vel en tanke for ivrig og intens, kan jeg tenke