Så ble det litt jobbing igjen på pensjonisten. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, sa jeg meg villig til å jobbe som tilkallingsvikar i apotek da jeg ble pensjonist ved årsskiftet. Og jeg blir tilkalt. Noen ganger sier jeg nei takk, og andre ganger passer det. Det begrenser seg også ved at jeg ikke kan jobbe utover ca 30 timer i måneden. Hvis dette overskrides, reduseres pensjonsutbetaling i min pensjonsordning, så det blir ikke aktuelt.
Som pensjonist er det en litt annerledes jobbsituasjon. Og det er egentlig positivt. For jeg velger selv når jeg vil jobbe og hvor lenge jeg vil jobbe. Den friheten er ny og behagelig. Det er jo så mye annet jeg må få tid til nå som pensjonistlivet har startet. Andre ting som er bra i jobbsituasjonen er at jeg vikarierer på flere apotek i samme kjede, at jeg treffer gamle og nye kolleger, at jeg aktiviserer hjernen min og tjener litt ekstra penger. Og så ikke minst tilfredsstillelsen ved fortsatt å føle seg til nytte, samt å mestre arbeidsoppgavene. Jeg føler meg prioritert som har denne muligheten etter fylte 67.
Så får vi se hvor lenge jeg gjør dette. Og tenk, det bestemmer jeg selv! En annen begrensning kan jo fort bli alt for store endringer i apotekhverdagen, sånn som nye datasystemer osv. Jeg har aldri vært redd for endringer, og tar villig til meg lærdom, men blir det for mye nå framover kan det nok hende jeg heller konsentrerer meg om å tilegne meg lærdom innen andre felter….som bloggverdenen f.eks. 🙂
