Ja, det ble faktisk det. Jeg skal forklare. Jeg hadde et innlegg i januar om et brev fra pensjonskassa mi. Egentlig ikke så spennende lesning, men for meg ble det både skremmende og arbeidskrevende.

HER finner du det innlegget.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag fikk jeg et nytt brev fra den statlige etaten. Det lå i Digipost, min digitale postkasse. Og det var så liten skrift at jeg ble både irritert og ivrig på en gang. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle forstørre sånn at dokumentet ble leselig.

Gikk til slutt. Og det var en gledelig nyhet. Jeg slipper å tilbakebetale pensjon allikevel!

Hvis du ikke har åpnet det gamle innlegget over her, skjønner du ingenting. Jeg kan forklare litt.

I januar fikk jeg som sagt et brev fra nevnte pensjonskasse med krav om at jeg måtte tilbakebetale ca. kr.30.000,-
De hadde fått opplysninger fra skatteetaten om at jeg hadde tjent mer enn antatt. Da ble opp til meg å dokumentere at dette ikke var korrekt. Blæh…..

Hadde jeg ikke foretatt meg noe, måtte jeg betale dette.

Da var det rimelig flaks at jeg:
1. Ikke gir meg så lett
2. Er rimelig opphengt i å komme til bunns i ting
3. Er forholdsvis glad i skjemaer og tall

Så da var det bare å sette i gang. Og det var litt av en jobb å innhente diverse dokumentasjon. Det gjaldt spesielt NÅR alle saldotimene jeg fikk utbetalt penger for var arbeidet i året 2017. Det var mange timers jobb jeg utførte.

Men kort oppsummert vil jeg si at de timene jeg la ned i dette, lønnet seg, bokstavelig talt.

Konklusjonen fra pensjonskassa er at dokumentasjonen min (masse papirer) var nok til at jeg slipper å tilbakebetale kr.30.000,-

Bra timesbetaling, kan jeg kalle det……

Men egentlig hadde det vært rimelig urettferdig hvis jeg hadde måttet betale, men får se positivt på det nå.

Litt høy på meg selv kanskje, ved at jeg berømmer mine tall- og system-evner, men tenk om jeg ikke hadde giddet dette da! Dårlig gjort å utsette folk for sånt.

Men nå er det greit…..

Så ble det litt jobbing igjen på pensjonisten. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, sa jeg meg villig til å jobbe som tilkallingsvikar i apotek da jeg ble pensjonist ved årsskiftet. Og jeg blir tilkalt. Noen ganger sier jeg nei takk, og andre ganger passer det. Det begrenser seg også ved at jeg ikke kan jobbe utover ca 30 timer i måneden. Hvis dette overskrides, reduseres pensjonsutbetaling i min pensjonsordning, så det blir ikke aktuelt.

Som pensjonist er det en litt annerledes jobbsituasjon. Og det er egentlig positivt. For jeg velger selv når jeg vil jobbe og hvor lenge jeg vil jobbe. Den friheten er ny og behagelig. Det er jo så mye annet jeg må få tid til nå som pensjonistlivet har startet.  Andre ting som er bra i jobbsituasjonen er at jeg vikarierer på flere apotek i samme kjede, at jeg treffer gamle og nye kolleger, at jeg aktiviserer hjernen min og tjener litt ekstra penger. Og så ikke minst tilfredsstillelsen ved fortsatt å føle seg til nytte, samt å mestre arbeidsoppgavene. Jeg føler meg prioritert som har denne muligheten etter fylte 67.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så får vi se hvor lenge jeg gjør dette. Og tenk, det bestemmer jeg selv! En annen begrensning kan jo fort bli alt for store endringer i apotekhverdagen, sånn som nye datasystemer osv. Jeg har aldri vært redd for endringer, og tar villig til meg lærdom, men blir det for mye nå framover kan det nok hende jeg heller konsentrerer meg om å tilegne meg lærdom innen andre felter….som bloggverdenen f.eks. 🙂

Jeg er pensjonist i niende måned nå. Og hvordan føles det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Avgjørelsen ble tatt da jeg nærmet meg 67. Jeg var fornøyd med jobben i apotek, men 67 føltes som en milepel for endringer.

Man vet hva man har og ikke hva man får, men måtte bare ta sjansen. Jeg så for meg et liv med mer tid til mangt og mye. Min puddel kunne nyte godt av mer stell og lengre og flere turer. Jeg selv kunne f.eks.bruke lengre tid på frokosten uten nødvendigvis å spise mer :), bruke mer tid på avislesing og TV-nyheter på morgenkvisten (eller formiddagen hvis det skulle passe bedre). Jeg kunne få mer tid til venner og familie, ikke minst. Fleksibiliteten fascinerte meg også. Og muligheten til spontanitet.

Nå skal sies at jeg har sagt ja til å være tilkallingsvikar i apotek noen timer i måneden. Men nå styrer jeg selv kalenderen og jobbinga. Der har jeg fleksibiliteten. Det har stått til forventningene. Og jeg jobber maksimalt 30 timer i måneden. Og det er ikke dumt å spe på pensjonen heller…..

De andre forventningene er også blitt innfridd, og jeg angrer ikke på avgjørelsen. Jeg kjeder meg heller ikke. Det er så mye å fylle dagene med! Og nå har jeg begynt å blogge for moro skyld også! Sett slikt…..

Jeg kommer nok tilbake med mer filosofering rundt pensjonisttilværelsen….