Vi er stort sett forskånet for det her jeg bor, på flatbygdene. Men av og til braker det løs. Det kan være sterke krefter i den vinden. Da kan trær falle med et brak.
Trær som er standhaftige
Jeg er fascinert av trær. Kanskje ikke mer enn andre. Men jeg setter stor pris på dem. De finnes jo i mange varianter både når det gjelder art og alder.
Her om dagen hadde jeg et innlegg om trær og deres livsvilje.
De gamle trærne klamrer seg ofte fast i skråninger og ser riktig så sterke ut.
Det innlegget kan du lese her:
Fine, gamle trær i nærområdet mitt. Turområdet til Barney og meg.
Men så kan det skje
De standhaftige, gamle og staselige trærne møter noe som er sterkere. Det er vinden.
Jevn fønvind og lett bris som vi oftest har herover, bryr de seg ikke noe om.
Da bare suser det i trekronene. Og de vifter med grenene. Vakker lyd.
Det er mer de harde kasta. Og det skjer av og til.
Tidlig i går hadde vi det sånn. Det var nok etterdønninger fra vindene lenger vest.
Vi får litt av det noen ganger. De harde vindene som lurer seg over fjellene.
Jeg våknet tidlig på morgenen av at det regnet og blåste. Et par blomsterpotter og ei lykt hadde blåst over ende på terrassen.
Hva med trærne “mine” i skogen?
De klarer seg hvis de ikke er alt for gamle og morkne.
Og jeg går aldri tur med hunden under slike trær når det en sjelden gang står på som verst.
Det roet seg utover dagen. Var bare disse kraftige vindkasta på morgenen.
Og det var vel da det skjedde
På morgenturen vår i dag, gikk Barney og jeg mellom de store furutrærne nede på Domkirkeodden. Forbi Kokebokhuset og bortover der. Solskinn og vakkert var det også.
Der ser vi det. Et DIGERT tre har falt om. Og det var ikke hogd ned. For rotfestet sto i været. Og bruddflata var rufsete. Tydelig at det var vinden som hadde tatt det.
Fascinerende, men samtidig skremmende å se hvordan naturkreftene kan herje.
Men jeg var glad for at itte bikkja og je (og forhåpentligvis ikke andre folk og dyr) gikk der da dette skjedde! Hjelpe meg! Det måtte ha vært litt av et brak.
Heldigvis hadde det ikke falt over det gamle Kokebokhuset som tilhører museet.
Da ble det noe å ta bilder av i dag også 😉 Og noen av bildene ser du i innlegget her.
Her er forresten noe jeg skrev om Kokebokhuset:
Morgentrøtt forbi Kokebokhuset
Vind kan være kraftige saker. Orkanen på Nordvestlandet nyttårshelga i 91/92 var jeg på Ørlandet, paddeflatt land ut mot havet. Det var nokså skummelt.
Men trær, så enig med deg, trær er vakre og flotte. Er også veldig glad i trær. Og veldig bra ingen var under treet da det falt.
Dere, både du og Barney, må ha en riktig fin helg <3.
Aldri opplevd så fæl vind, jeg, som du opplevde på Ørlandet. Sikkert skummelt. Men skal være ærlig å si at det er litt fascinerende med vind også, bare det ikke er farlig å være ute. Takk for hyggelig kommentar og god helg til deg også 🙂
Trærne blir jo også gammel som vi:)
Men heldigvis, vokser det nye trær hver dag rundt omkring som nye mennesker blir også født og erstater de som går bort. Håper bare at vi kan få være unge og vakre for evig:)
Og enda eldre noen av dem! Dette var nok skikkelig gammelt, tenker jeg.
Skummelt når sånne digre trær deiser i bakken. men du fikk spennende bilder da! Ha en vakker dag! 🙂
Var heldigvis ikke der. Og ingen andre heller, håper jeg. Fint billedmotiv ble det! 🙂
Det har vært møe vind i det siste! Tøffe bilder 🙂
Sikkert enda mer vind hos deg! Takk for at du likte bildene 🙂