En staselig og uventet invitasjon


Jeg var forberedt på denne hendelsen i god tid. Lenge siden jeg vart invitert. 70-årslag er stas. Men jeg var absolutt ikke forberedt på å bli invitert den gangen innbydelsen kom via SMS, som det jo kan gjøre i disse nyere tider.
Nå høres jeg jo virkelig gammal ut når jeg uttrykker meg på denne måten. Jeg har hatt min 70-årsdag for ei stund sida. Det skal nevnes. Og jeg må stolt innrømme at jeg har vendt meg til mye av disse nymotens digitale finurlighetene opp gjennom, etter som de dukket opp. SMS er jo gammalt, da, så absolutt ikke nymotens. Jeg får til mye mer avanserte aktiviteter enn det, for å skryte litt.
♦️
Men altså i gamle dager kom invitasjonene i postkassa, vettu. Det var det jeg ville fram til. Men nok om det.
Altså en uventet og meget hyggelig invitasjon til en fest for en forholdsvis ny bekjent her inne i hovedstaden. Hadde absolutt ikke blitt fornærmet hvis jeg ikke hadde blitt bedt, for vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge som sagt.
♦️
Sammen med bortimot 40 andre personer, møtte jeg opp i det leide lokalet klokka seks på lørdagskvelden. Jeg har heldigvis blitt litt tøffere sånn sosialt sett de siste åra, så ingen nervøsitet å spore tross helt ukjente mennesker. Den eneste jeg kjente var jubilanten. Har så vidt hilst på barna tidligere, men mest på avstand. Ellers var det bare for meg ukjente fjes fra jubilantens vennekrets og familie.
♦️
Det er så deilig endelig å klare sånne sammenkomster i ukjent territorium uten å bli stresset, for da skjer nemlig det magiske at praten går mye lettere også. Det funka faktisk fra første stund og utover hele kvelden. Veldig hyggelige bekjentskaper.
Og det var ikke det at jeg drakk meg til mot heller. Det gikk i alkoholfritt for meg hele kvelden. Sier ikke nei til vin og slikt, jeg, men akkurat da valgte jeg det bort for å kunne kjøre bilen min til og fra. Vart enklest slik. Best for Barney også. Så kom jeg fortere hjem til ham og kveldsturen.
♦️
Det var ikke bare væske jeg inntok. Nydelig tapas vart servert. Og etter ei stund fikk vi uimotståelige kaker. Måtte jo smake på alle. Da vart pågående sunnhets- og slankeregime satt til side, gitt. Det er tross alt det som fortæres på de vanlige dagene som er viktigst, trøstet jeg meg med akkurat da, og de dagene er det jo flest av.
♦️
Det var ikke bare mat, drikke og hyggelig prat i løpet av kvelden heller.
De skjønne, flinke barna hadde stelt i stand diverse konkurranser også.
Det var Kahoot, melodiquiz og bildekåseri.
Og så etter alt dette, var klokka blitt bortimot tolv. Da var det veldig lettvint og deilig at Leafen sto klar utafor og venta trofast på meg. Fort gjort da å komme hjem til Barney og den siste lufteturen for natta.
Bursdagslunsjen.
Og så var det bursdag igjen, da
Verandakos hos naboen.
Restefest er også stas.

6 kommentarer

Siste innlegg