Det er gårsdagen jeg snakker om. Starta som en vanlig onsdag her på bruket med toalettbesøk, påkledning og skjøv vekk plisségardinene foran vinduene i hele leiligheta. Så ser alle at jeg har stått opp. Sikkert ingen som bryr seg, men en vane som henger igjen fra tidligere tider. Dessuten fint å kunne sjå ut på dagslyset og det som eventuelt måtte skje der ute.
Noe særlig mer rekker jeg ikke før turen med Barney skal tas. Alt dette er rutine. Frokosten tar vi etter turen.
I går vart det en variasjon som er et blogginnlegg verdig. Tok med meg bilnøkkel og kortholder på vei ut, for tenkte å gå lufteturen med Barney i skogen først, og så rett til bilen for å ta en tur med den.
♦️
Ikke bare for å lufte bilen, nei. Men oppdaget på kjøreturen forrige dagen at det igjen var blitt for lite luft i spesielt ett dekk. Får profft varsel på displayet på dashbordet, så slipper å klemme på dekka for å finne ut av slikt. Og bra er det.
Ville ikke ta turen bortom bensinstasjonen da jeg oppdaga det på tirsdag, på grunn av fare for å komme midt i verste rushtida i Ryenkrysset.
Ei rundkjøring som jeg anser som en av de verste i landet. I hvert fall som JEG har opplevd. Og det er nok. Tre filer rundt hele og 10 veier inn og ut. Er faktisk så mange.
♦️
Men gått bra så langt. Stasjonen jeg bruker for påfylling av luft ligger dessverre rett på andre sida av denne rundkjøringa, i forhold til der jeg kommer fra.
Men før dette skjedde det noe annet. Fint plassert på en skoleparkeringsplass på veien mot nevnte rundkjøring, vart det bråstopp.
Bilen gikk den, men rundt svingen og 10 meter foran meg så jeg plutselig en politimann i veikanten.
Rart hvor katastrofetenker jeg plutselig kan bli, tenkte jeg etterpå.
Det var da politimannen skred ut i veien, viste stopptegn og deretter viste vei inn på parkeringsplassen at katastrofetankene kom.
♦️
Hadde ikke akkurat sett på speedometeret da jeg kjørte bortover i 40-sona, for hadde en nærgående Tesla i hæla som stjal oppmerksomheten. Så min første tanke var at jeg hadde kjørt for fort. Så for meg 1000-lapper som flagre ut av bankkontoen. Rakk å tenke: Hvor mye kan jeg miste på grunn av dette?
Det var ikke bare EN politimann. Det var i hvert fall 6 stykker i aksjon i veien og på parkeringa. Hjertet banka ekstra hardt. Men jeg måtte jo stå i det. Fikk ned vinduet og tok også ordet. Vart altså ikke helt sjokka og målløs.
«Har jeg kjørt for fort nå da?»
♦️
Neida, det hadde de ikke målt. De skulle måle promillen min. Eller den jeg eventuelt ikke hadde. Og jeg trakk inn pusten og blåste ut, og sjølsagt var det i orden. Jeg hverken drikker eller tar piller på morraskvisten skal vite. Og ikke kvelden før heller for den del.
Men jeg fikk heldigvis trøkt ut av meg at det er veldig bra at de foretar sånne kontroller.
♦️
Sertifikatet mitt skulle de også studere. Det vart også godkjent. Letta over at jeg var ferdig og at det ikke hadde vært noen som helst grunn for katastrofetanker, satte jeg bilen i bevegelse. Men neida.
«Du skal vel ha med deg sertifikatet?» Joda, kunne vært kjekt. Måtte innrømme overfor de to som jeg prata med at jeg hadde blitt litt stressa. Det er de sikkert vant til. Har litt respekt for polititet. Og det skal vi ha. Men de var veldig hyggelige, og det trengs nok for at jeg og andre skal bli beroliget i en slik situasjon hvor vi uten grunn blir engstelige.
♦️
Men hvis noen som kom der før eller etter meg virkelig hadde grunn til å engste seg, hadde de godt av det. For å kjøre i rus av alkohol eller piller er rett og slett forkastelig, og heldigvis straffbart. Måtte det bare være enda flere slike kontroller.
Etterpå fikk jeg mer luft i dekka og i tillegg handla mat på Rema. Barney lå i buret sitt i bilen da alt dette skjedde, og fikk vel også en litt annerledes onsdagsmorgen. Hvis han ikke sov seg gjennom alt dette, da.
Og vel hjemme igjen var klokka bare halv elleve og da først inntok vi frokosten.

Kvinnfolkjobb eller mannfolkjobb?
På leting etter luft.
Jeg feilparkerte ved politihuset.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå