«There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch»

Det sier forfatteren Robert Heinlein i flere av bøkene sine. Ikke at jeg skal skryte på meg å ha lest noen av hans bøker, men uttrykket har jeg fått med meg. Det refererer til hovedtanken om at ingenting er gratis. Noen må betale. Hvis noe ser gratis ut, må man være på vakt.
♦️
I de fleste tilfeller er nok dette helt riktig. Jeg må være på vakt hvis jeg blir tilbudt noe som høres for godt ut til å være sant. Det jeg skal fortelle nå er ikke den type lunsj. Det var en helt ufarlig en, sjøl om jeg slapp å betale😅
Og jeg vet garantert at jeg ikke i ettertid vil få svi for at jeg tok i mot denne gesten.
♦️
Nabo K og jeg var på handletur i min bil. Først var det den tidligere omtalte sengehandelen. Se link til innlegg lenger ned. Og da vi først var ute og farta, tok vi likesågodt turen til plantebutikken. Handla litt der også. Det vart rene mikrohandelen i forhold til det jeg foretok på sengebutikken like før.
Ikke det at jeg hadde sprengt budsjettet totalt på sengekjøpet og dermed ikke kunne betale min egen lunsj, men Nabo K insisterte på å få betale. Takk for det, sa jeg, og nøt et nydelig rekesmørbrød med kaffe til.
Og har du lest tidligere matinnlegg fra meg, vet du at jeg elsker rekesmørbrød…
Hva har opptenningsved med reker å gjøre?
Rekeparty for to