Koke suppe på en spiker? Det kan være for mye snakk om ingenting.
Jeg kan også være “god” på det 😉 Men det er jo øyet som ser. Alltid nok meninger uansett.
Nå handler det om tredje etappe på den nå så omtalte turen min.

Tre innlegg for å beskrive en tur på 9 timer?

Ja, det blir vel sånn, da. Mye som kan hende på 9 timer, selv om det er en tur i forholdsvis nært område.

Det er altså laget to innlegg allerede om denne turen. HER kan du klikke deg inn på nr.1 og HER nr.2.

Så nå kommer resten. Og forhåpentligvis kommer jeg både helt og hel hematt 😉

Klart at det går an å skrive mye om strekningen vi kjørte. Vi = den firbeinte og 2 stk. tobeinte.
Det skjer mye i Valdres, så kunne skrevet side opp og side ned. Men det dropper jeg.
Det er faktisk mer enn rakfisk og naturopplevelser.

Hvor langt kom vi i “episode”/ etappe to?
Leira ladestasjon.
Med mer enn nok kapasitet på batteriet og godt humør, fortsatte vi på hjemveien.

Og neste stopp ble?

Kunne lett ha kjørt rett hjem så klart, men dette var ferietur, og da må man stoppe ofte for å få med seg litt av det som er ved veien, og rundt omkring.

Allerede etter noen få minutter stoppet vi. Gamle Leira stasjon ligger rett ved E16. Den andre tobeinte i bilen er interessert i alt som har med tog å gjøre, så der ble det kjørepause.

Jeg står (som fotograf) på det som engang var Valdresbanen, og som nå er gang-og sykkelvei forbi Leira.
HER kan du lese om Valdresbanen.

Tid for piknik ved sjøen.

Vi ville ned til en sjø. Det er nok å velge i. Vi valgte å kjøre av E16 og ta veien til høyre ved Aurdal. Noen få kilometer nedover bakkene der, kom vi til en idyllisk plass i nærheten av Aurdal Fjordcamping. Sjøen heter Aurdalsfjorden.

Der var det fint! Tok noen bilder med “stjerna” som modell 😉

Nå ble piknikteppe, kaffe, is-te, skolebrød og annen mat tatt fram. Her skulle vi kose oss.
Fin grasbakke, sjøen rett ved, og mulighet for bading.

Ble det noe bading da?

Barney bada. Det var nære på at jeg gjorde det 😉 Skulle tatt seg ut! 😉
Klokka så jeg ikke på, for hadde da ferie 😉 Men tror vi var der bortimot 2 timer.

Og hjemturen fortsatte. Ved Dokka valgte vi en annen vei hjem. Om Snertingdalen. Så har jeg vært der også. Fortsatt like interessant å se at folk bosetter seg spredt i dette landet vårt. Det finnes steder hvor en skulle tro at ingen bodde, men joda!

Nå var ikke dette et voldsomt bra eksempel på nettopp det, men alt er relativt. Vant til Hamar og Oslo som jeg er, blir det stas å se hvor flinke folk er til å bosette seg spredt. Og enda er det masse plass! Skjønner godt hvorfor turister fra Europa blir fascinert av denne “grisgrentheten”.

Da så vi Mjøsa igjen

Det er noen som sier  at “Det er det samma å je er hen i væla bære je ser Mjøsa!”.
Så galt er det ikke fatt med meg, heldigvis 😉

Har nå vært på mange fine steder i verden uten å se Mjøsa. Og det har gått veldig bra 😉 Takk og pris!

Etter Snertingdal bar det nedover lia mot nettopp Mjøsa. På en gjengrodd gardsvei ved Redalen stoppet vi igjen.
Da ble det resten av termoskaffen og en liten tur med Barney bortover gardsveien. Fin utsikt over Mjøsa og “riktige sida ta Mjøsa”;-) Unnskyld, totninger!

Etterpå var det mer kjente veier for å komme hjem, så da slutter reisebrevet brått her.

For å lese mer om for eksempel Aurdal, Snertingdal og Redalen, kan du ta en titt innom linkene.