Dette kunne ha blitt en bokanmeldelse, men den gang ei. Ikke ennå. På forrige bokringkveld bestemte vi hvilken bok vi alle skulle skaffe oss for å lese til neste gang vi skulle møtes. Valget falt på STEIN I SILKE, som du kan se på bildet. Et bilde fra Internett.
Enkel tilgang til bøker her jeg bor, med mange bokhandlere ikke altfor langt unna. Denne boka er for ny til å kunne lånes på biblioteket, av den enkle grunn at det er lange ventelister, og jeg ville dermed ikke fått tak i den før kommende bokringdag var over. Vi skal tross alt diskutere boka vi leser, så bør i hvert fall ha fått åpna den og helst så klart lest alt sammen.
♦️
Nå skulle jeg gjøre det enda mer lettvint enn å ta den korte turen til nærmeste bokhandler. Jeg bestilte via nettet fra Ark. Seriøst firma som burde levere.
Man nei da, når dette skrives har jeg ennå ikke mottatt boka.
Jeg er vanligvis ikke veldig utålmodig, men nå er grensa nådd.
For jeg bestilte den for 13 dager siden. Ja, TRETTEN dager.
Purret første gang for 8 dager siden. Det viste seg at en god del bøker var feilmerket og dermed sendt i retur til Ark. Når boka mi da omsider ville komme tilbake til dem, skulle den sendes på nytt til meg. Inne på Posten-appen har den i hvert fall nå fått et sporingsnummer. Det hadde den ikke til å begynne med.
♦️
Men så ringte jeg igjen og purra.
«Blir nok sendt i dag», sa dama. Så får vi sjå da.
«Begynner å haste», sa jeg, «for den skal leses i sin helhet til 20.mars». Og boka har 490 sider….
Kommer nok ikke til å skaffe meg bok på denne måten mer. Tar meg heller en kort kjøretur bortpå senteret…..
Det skal sies at forrige gang jeg bestilte bok fra Ark, kom den ganske kjapt. Det skal de ha. Så var vel ekstra uheldig denne gangen….
♦️
PS
Litt etterord:
Regnet med at det hjalp å skrive😅 Setter i gang noen bølger…..
Postmannen kom med boka på den 14.dagen.
Men flaks at jeg var hjemme, for den var for stor for postkassa mi.
Jeg hørte at noen «bråket» med postkassa utafor døra mi, og gikk ut med en gang. Da var han allerede på vei vekk med pakka under armen.
Den skulle nok da leveres på «Post i butikk», tenker jeg. Og da ville det ha tatt ytterligere et par dager før jeg kunne ha tatt bilen bort og henta den der.
Men altså litt flaks hadde jeg oppi alt dette, og nå kan jeg begynne å lese….endelig.

Forsøk på bokanmeldelse av Xiania.
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.