Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld. Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland. Den tjukke sjøfareren Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april. Men tilbake til denne kvelden i mars: Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..
I kommentarfeltet på ett av innleggene mine fra Romaturen, tipset bloggeren Solliv meg om noe spesielt. Hun ville ha likt at jeg samlet alle innleggene mine om Roma på ett sted, som i en bok liksom……lettere å lese. Hun skrev: «Herlig, du har opplevd mye fint. Du får lage et langt innlegg av alle disse innleggene, det hadde blitt et fint reisebrev.» Det kan vel bli voldsomt, tenkte jeg, men hvorfor ikke. Skader vel ikke. Det er nå faktisk slik her på bloggen at vi leser det vi sjøl har lyst på, så da lar jeg det stå til. Jeg tvinger det jo ikke på deg…..Men så tenkte jeg videre….ville det være enda bedre hvis alle innleggene fysisk ble kopiert inn i ett innlegg? Hm……Da blir det laaaangt….. Kjører uansett på med linker her nå. Og når jeg ser hvor mange innlegg det faktisk ble, 37 stykker😳, så tror jeg at det er like greit å la det være på dette viset.
Det var søndag morgen. I går. Klokka var sånn omtrent halv ti og jeg var på morgentur med Barney i skogen, slik som jeg pleier å være omtrent på den tida. Sol og varmegrader, men litt kald nordavind. Men det takler både puddelen og jeg. Han har god krøllepels og jeg hadde iført meg både stillongs, vanter, lue og skjerf og varm jakke, så null problem. Helt normal norsk ustadig og uforutsigbar vår. Så ringte telefonen min mellom granleggene i skogen. Datter lurte på om jeg ville og kunne ta meg en tur til den lokale kaféen for å treffe henne og Yngste der. Klart jeg ville. Måtte bare hjem med Barney først. Han kunne ikke være med inn på akkurat den kaféen. Men det går greit for ham. Koser seg hjemme alene også han…heldigvis for meg. De var ute på spasertur, men for at jeg skulle komme fram i noenlunde grei tid, tok jeg bilen. Mange folk som hadde tenkt som oss på søndagsformiddagen. Men likevel godt med plass inne i kaféen Åpent Bakeri på Holtet. Masse godsaker der også . Jeg hadde ikke rukket å spise frokost, for det pleier jeg å gjøre etter morgenturen med Barney, så dette vart perfekt. Jeg kjøpte en kaffekopp og en croissant med ost og skinke. Veldig godt. Og litt annerledes enn den tradisjonelle brødskiva jeg ville ha spist hjemme, hvis jeg ikke hadde blitt bedt med på kafé. Kort sagt trivelig. Trassig etter kostholdsforedrag? Går du ofte på kafé?
Ikke det at jeg akkurat sidestiller meg sjøl med Patrick, eller mer korrekt: St. Patrick, men litt moro å «clickbaite». Kom på dette da jeg fikk snap fra Sønnen som var i Dublin i helga. Kanskje han var der for å sjå åssen «St. Patricks day» blir feira? Får spørre når han kommer hjem. Fikk i hvert fall vite at det var rimelig bra med aktiviteter og liv der. Jeg var en tur til Irland og blant annet Dublin i mai 2017. Så ingen tegn til St. Patrick da, for hans dag er 17. mars. Altså i dag. Irlands nasjonaldag til minne om den katolske skytsengel St. Patrick. Wikipedia skriver dette om St. Patrick Da jeg var der i mai 2017 kjøpte jeg den capsen du se på bildet. Men bildet du ser av St. Patrick er faktisk tatt på Karl Johan i Oslo i 2023. Riktignok ikke den ekte St. Patrick, for han døde for leeeengs siden. Det antas at han ble født år 385 eller 390, og antageligvis døde år 461. St. Patricks day feires også i Oslo, med opptog blant annet. I 2023 var den irske nasjonaldagen på en fredag. Lørdag 18. mars var feiringen i Oslo. Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog Og her et annet blogginnlegg fra samme dagen. Film og bilder fra paraden Og etterpå gikk vi sjølsagt på pub, og Barney var med. Da Barney havna på pub igjen I mars 2024 hadde jeg et annet Irland-relatert innlegg. Min mor var nemlig født 17. mars. Mor og St. Patrick Jeg var glad for at jeg tok turen til Irland den gangen i 2017. Hadde alltid følt en dragning mot landet. Aner ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg hadde rødt hår? Nå har det blitt grått. Kanskje jeg skulle ta en gentest for å finne ut av antagelsene mine? På tokt mot Dublin i 2017
Hvis jeg ikke visste bedre kunne det fort ha vært noe veldig rart som hadde foregått på hageflekken min her om dagen. Rett utafor terrassen. Dette var den dagen det snødde i midten av uka. Den er borte nå. Snøen altså. Hadde det ikke vært for at vakthunden Barney hadde bjeffa litt, ville jeg ikke ha oppdaga det, og absolutt ikke skjønt hva dette kunne være for noe rart. Men da jeg tilfeldigvis kikka ut gjennom vinduet etter akkurat å ha stått opp, og puddelen altså hadde bjeffa, så jeg en mannsskikkelse utpå der, og vart sjølsagt enda mer OBS. Hva hadde han der å gjøre? Så viste det seg at han gikk med ei slags tralle etter seg, rundt og rundt på plenen, som du ser spor etter. Det var gartneren på bruket her som fant det beleilig å kalke den mosegrodde plenen etter det lille snøfallet. Bra at jeg så det, for ellers hadde jeg fortsatt lurt…… Men ser jeg nøye etter nå som det har blitt bart igjen, ligger det faktisk små korn over alt. Og det er jo bra jobba av gartneren. Ukjent dyr i hagen Vil du se hagen min nå (sommer)?
Det er helg igjen og bloggkollega Margrethe har gitt oss en utfordring. Utifrilufts helgeutfordring: Noe som kan fly Hva med noe forholdsvis nærliggende for meg? Jeg viser deg noe som faktisk KAN fly, men som ikke flyr akkurat her. Det er «Red Nose» jeg skulle sitte på med hjem til Gardermoen den siste dagen i februar. Og det viste seg å kunne fly…heldigvis. Jeg kom trygt hjem til Oslo lufthavn Gardermoen. Og uten at det har noe med denne saken å gjøre, kom jeg meg helt hjem med både flytog og trikk. Og det vart mer reising den kvelden, for jeg tok bilen min til Sørkedalen for å hente Barney som var på kennel der. Vart mange forskjellige transportmidler den dagen, men altså bare ett som KAN FLY. Fri som fuglen? Lenge siden du har sett Barney? Da var det over, men først Cestius.
Jeg slipper ikke Roma helt. Er vanskelig å bli ferdig med en så fin by. Jeg har skrevet mange blogginnlegg om turen min. Link til noen av dem nederst på sida. På bildet her ser du en bok med tittelen «Caravaggio». Den ligger på et bord i hagen ved pensjonatet vi bodde mens vi var på ferie i Roma i slutten av februar. Og min oransje genser som jeg ikke fikk bruk for akkurat da. For det var passe varmt uten. Boka er ikke mi. Det var reisekompanjong Nabo A som hadde kjøpt denne boka om den berømte og fantastiske maleren Caravaggio. Wikipedia om maleren Caravaggio Mange kirker i Roma har originale malerier av Caravaggio. Jeg besøkte noen av dem nå i februar og i oktober 2022. Romareiser.no har en artikkel om Caravaggio og hvor verkene hans befinner seg i Roma. I denne siste artikkelen står det forøvrig nevnt at den norske, unge maleren William Heimdal er en barokkmaler som på mange måter kan sidestilles med stilen til den store mester Caravaggio. Det samme gjelder Odd Nerdrum, som også har likhetstrekk i teknikken. ♦️ I kirken San’ Agostino i Roma befinner dette maleriet seg👇(bilde kopiert fra siden til Romareiser.no) Den spesielle speilfunksjonen Både kirkekunst og noe leskende Bilder fra Roma 2022 som ikke ble med tidligere
Her på bloggen har jeg utvida besøket mitt i Roma noe grasalt. Nesten så jeg har «spamma» deg med inntrykk. Men heldigvis kan du sjøl velge hva du vil se og lese. Jeg har hatt en egennytte av det også, for når jeg er på et sånt sted med så utrolig mange inntrykk, blir jeg litt matt og «vant til det» sånn midt oppi der. Derfor er jeg glad for å ha masse bilder og at jeg i tillegg kan bearbeide inntrykkene her på bloggen. Mest for min egen del. Men håper at du kan ha nytte og glede av noe også. Jeg har faktisk vært hjemme i Oslo i 14 dager når dette innlegget skrives. Så i praksis har altså turen vart i 3 uker for meg. Var i Roma i 6 dager. Det kjedelige bildet på toppen er tatt fra baksetet av drosjen på vei til flyplassen. På veien mot flyplassen i Roma kjørte vi sjølsagt forbi mange attraksjoner. Ett av dem som jeg ikke besøkte da vi gikk eller tok buss og trikk, var denne pyramiden du ser under her. «Piramide di Caio Cestio» heter den på italiensk. Den ligger i bydelen Testaccio, som vi forøvrig besøkte da vi var på marked der. Men glemte altså å besøke pyramiden. Nå foreviget jeg den gjennom bilvinduet i full fart sørover til flyplassen.
Pyramiden Caius Cestius beskrives sånn i reiseguideboka mi: «Sent i første århundre før Kristus gjorde Kleopatras berømmelse at alt egyptisk var moteriktig i Roma. Cestius bygde pyramiden som grav. Det tok 330 dager å bygge den, og det er det eneste han er kjent for.» «Det ble bygd år 12 før Kristus. Den er 36 meter høy. Det egyptisk-inspirerte bygget ble laget på romernes typiske pragmatiske vis av murstein, som deretter ble dekket med marmor.»
Jeg leste om den først i en reiseguidebok om Roma. Så var det min reisekompanjong Nabo A som hadde vært der tidligere og mente at vi burde dra dit en tur denne gangen også, da vi først var i Roma. Tror egentlig ikke at det er skrekkelig vanskelig å få seg en pizza i Roma, for antageligvis er det flere tusen muligheter, hvis jeg skal tippe. ♦️ Men så var det denne da som ikke åpnet før klokka halv sju på kvelden og som ligger i bydelen Trastevere. Den heter Pizzeria Ai Marmi og vart etablert i 1931. Lenge sida altså. Ikke spesielt hjemmekoselig og intimt, for det var grelt og skarpt lys og enkle bord og stoler, men sikkert en mening med det. For atmosfæren opplevdes spesiell og fin. Faktisk en fin opplevelse. Kan være på grunn av at vi fikk ta del i produksjonen. Ikke at jeg var med og lagde pizza, men at vi fikk SE alt som skjedde fra start til slutt. Du ser noe av det på bildene her.
Kule bakere som fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom og noen ganger rullerte. Artig å se på effektiviteten. Kelnere som innhentet bestillinger i effektiv fart, som de igjen videreformidlet til bakerne. Her gikk det som på skinner. En kjevla ut deigemner, et par andre hadde på fyll og en tredje sto for stekinga i den store bakerovnen. Der var det tilsynelatende plass til i hvert fall 8 pizzaer om gangen. Og den var så varm, at der var pizzaen ferdig på få minutter. ♦️ Jeg bestilte en pizza med ost, ansjos, kapers og endevie. Jeg elsker ansjos på pizza, så da måtte det bli denne. Og den var god. Husets rødvin servert i vanlige kjøkkenglass passa liksom godt her. Men denne pizzeriaen er tydeligvis veldig populær, for det var fullt i dette relativt store lokalet bare 20 minutter etter åpningstid. Vi var der da det åpna, for hadde nemlig fått med oss at det er et populært sted. ♦️ Men så går det så fort unna med pizzaproduksjon og servering at det stadig er folk som går mette ut og nye sultne folk som får plass. BTW så mener mange at her får du den beste pizzaen i Roma. Jeg har ikke prøvd alle, så kan dessverre ikke uttale meg om det, men dette var i hvert fall bra. Og skal jeg til Roma igjen, kommer jeg til å dra innom der.
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
